Vindkraft i Norge

Varsler egne krav til flytende havvind: – Vi ønsker å utvikle industri

Aktører som vil bygge ut flytende havvind i Norge må oppfylle flere krav enn å være best på pris. – Vi ønsker å utvikle industri, derfor har vi valgt kvalitative kriterier, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Statsråden deltok onsdag i et møte med en rekke havvindaktører i regi av teknologiklyngen Energy Valley på Fornebu i Bærum kommune.

Der varslet han at regjeringen har vedtatt å stille såkalte «kvalitative kriterier» for flytende havvind, og ikke bare se på hvilken aktør som kan gi det beste budet rent økonomisk.

– Det betyr at vi stiller noen kriterier vi vil vurdere industriens prosjekter opp mot når vi skal tildele arealer, sier olje- og energiminister Terje Aasland til E24.

– Hvilke typer krav kan det være, er det tilstedeværelse i Norge, norsk andel eller andre ting?

– Det må vi komme tilbake til. Men jeg er opptatt av at vi utvikler norsk leverandørindustri og norske kompetansemiljøer i tilknytning til dette, sier Aasland.

– Da må vi følge opp og utvikle de fantastiske miljøene vi har utviklet, ikke minst knyttet til olje- og gassindustrien vår. De er jo forberedt og utålmodige etter å komme i gang med flytende havvind, og det er en spennende mulighet for Norge. Jeg tror vi kan ta betydelige globale posisjoner på dette, sier han.

Ser muligheter i flytende havvind

Kravene skal gjelder bare for flytende havvind, og ikke for bunnfast havvind som skal bygges ut i området Sørlige Nordsjø 2 ned mot grensen til Danmark.

Flytende havvind skal etter planen bygges ut i området Utsira Nord utenfor Rogaland. Mens det bygges ut stadig flere bunnfaste turbiner i Europa, er teknologien for flytende havvind fortsatt i startgropen. Norsk leverandørindustri håper å kunne ta markedsandeler.

– Jeg mener den industrielle dimensjonen for Norge, vår industri og våre kompetansemiljøer, ligger der. Der er ikke kappløpet ferdig. På bunnfaste installasjoner er dette kommet lenger, med større aktører, sier Aasland.

– Jeg er i likhet med mange utålmodig etter å komme i gang, sier han.

De første norske havvindanleggene er ventet rundt år 2030, og i den første fasen skal det bygges ut en kapasitet på 1,5 gigawatt.

Globalt ble det i fjor installert 16,8 gigawatt havvind, som var 161 prosent mer enn året før, ifølge rapporten Global Wind Turbine Market Shares fra Bloomberg New Energy Finance.

Les også

Tror på norsk havvindomsetning på 80–100 mrd.: – Satser ganske betydelige ressurser

– Har ventet på dette

NHO-foreningen Norsk Industri er en av mange aktører som ønsker norsk satsing på havvind. Direktør for energi- og miljøavdelingen Ole Børge Yttredal i Norsk Industri er fornøyd med avklaringen fra Aasland om kravene til flytende havvind.

– Vi har ventet på dette, industrien har vært opptatt av å få klarhet i dette så snart som mulig, sier Yttredal til E24.

– Det handler om helse, miljø og sikkerhet og hva som skal legges til grunn, så det ikke bare avgjøres av pris, men også kvaliteten på det som leveres, legger han til.

– Hva kan konsekvensen av dette bli i praksis?

– Det gjør det mer attraktivt for norske aktører, og gjør at trepartssamarbeidet i Norge også kommer også inn når man skal velge leverandører, sier Yttredal.

Direktør for energi- og miljøavdelingen Ole Børge Yttredal i Norsk Industri.
Les også

Gigantallianse ber staten sette fart på norsk havvind: – Det haster ganske mye

– Positive signaler

Aktører som Agder Energi og bransjeorganisasjonen Norwea har tidligere etterlyst kvalitative krav i utdelingen av havvindlisenser. De mener dette kan sikre at norsk leverandørindustri involveres, og at det skapes norske jobber.

– Dette er positive signaler fra statsråden, sier kommunikasjonsansvarlig Robert Kippe i Norwea til E24.

– Både vindkraftaktørene og industrien har bedt om kvalitative kriterier, blant fordi det vil bidra til utviklingen av en leverandørindustri i Norge. Hvis det er det regjeringen nå legger opp til, så er dette gode nyheter, sier Kippe.

Olje- og energiminister Terje Aasland møtte onsdag aktører i blant annet havvindbransjen.

– Ønsker å utvikle industri

Under møtet onsdag noterte olje- og energiministeren seg innspill fra både havvindbransjen, industrien og fagforeningene.

– Det har vært en veldig klar stemme fra industrimiljøene om at hvis de skal klare å utvikle ny industri eller kompetanse basert på det de allerede har, så må det på plass kvalitative krav, sånn at man ikke gjennom en auksjon får inn store internasjonale selskaper som kjøper opp eller byr inn det mest gunstige tilbudet, sier Aasland.

– Vi ønsker å utvikle industri, derfor har vi valgt kvalitative kriterier og tatt det signalet, sier han.

På møtet slo statsråden også fast at det er Statnett som skal lede arbeidet med å koble havvinden til kraftsystemet på land.

– Jeg mener det er viktig å slå det tydelig fast. Det er en beslutning vi gjør nå. Statnett med den kompetansen og erfaringen som systemoperatør i Norge er verdifullt i utviklingen av et nett til havs, så de kan klare å ivareta kvalitetene i det norske kraftsystemet, og tryggheten for at vi ikke skyver kraftforedlende industri ut med en ny type satsing er viktig, sier Aasland.

– Totalpakken er bra

I tillegg til utbyggere, leverandører og banker var også fagforeninger som Fellesforbundet og Industri Energi blant deltagerne på møtet med statsråden onsdag.

Leder Frode Alfheim i Industri Energi organiserer arbeidere i olje- og gassbransjen, leverandørindustrien og kraftforedlende industri. Han likte Aaslands signaler om havvind.

– Totalpakken i dag er bra, sier Alfheim til E24.

– Hvorfor er kvalitative krav viktige, kan dette gi mer norsk aktivitet?

– I dette samspillet er det en del interesser som skal ivaretas. Statsråden peker på oss og Fellesforbundet som viktige aktører i dette samspillet, vi skal trygge dagens arbeidsplasser og gi grobunn for nye og ringvirkninger i Norge, sier Alfheim.

– Skal en ny næring ha legitimitet i Norge, hvor vi krangler om stort sett alt av inngrep i naturen, så må vi peke på at dette er noe som gagner Ola og Kari og Mohammed i årene fremover, sier han.

Alfheim er fornøyd med at havvind på sikt kan gi mer kraft inn til land og til kraftforedlende industri, i en periode hvor kraftforbruket er ventet å øke mye. Han er også fornøyd med at Statnett skal lede arbeidet med å koble havvinden til kraftnettet.

– Det er flere motiver med Statnett, men det ene motivet er at det er noen som har kontroll med prisutviklingen på land med tanke på at vi har en prosessindustri som skal ha kraftpriser som er bærekraftige, sier Alfheim.

Leder Frode Alfheim i Industri Energi.
Les også

Vindtopp ber Norge skynde seg: – Vil trenge nye kraftkilder

Les også

Statnett i fersk analyse: Dagens skyhøye strømpriser vil ikke vare

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Havvind
  3. Statnett
  4. Industri Energi
  5. Vindkraft
  6. Bloomberg New Energy Finance
  7. Norsk Industri

Flere artikler

  1. Samarbeider om flytende havvind: – Tror ikke toget har gått for Norge

  2. Ønsker byggestart for havvind i 2027: Vindbransjen vil tredoble statens mål

  3. Kritiske til Støres havvindsatsing: Skuffende, bakstreversk og mageplask

  4. Regjeringen åpner for å subsidiere havvind: – Det er en investering

  5. Etterlyser havvindmål for 2030