Vindkraft i Norge

Norge bygget mest vindkraft i Europa i fjor

Norge bygget ut mest vindkraft på land i hele Europa i fjor. Bransjen selv mener at skjerpede klimamål og økt strømbehov i industrien vil kreve langt mer vindkraft.

Illustrasjonsbilde fra Blackrocks vindkraftverk Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke (tidligere Flora kommune i Sogn og Fjordane).

Kjetil Malkenes Hovland, E24
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Tallene kommer frem i en fersk melding fra vindkraftorganisasjonen Wind Europe.

Norge topper listen over landene som installerte mest vindkraft på land i Europa i fjor, med 1,5 gigawatt (1.500 megawatt). Nederland installerte noe mer, om man også regner med havvind.

Tyskland og Spania kom like bak med 1,4 gigawatt, fulgt av Frankrike med 1,3 gigawatt. For Tysklands del var dette den laveste installerte kapasiteten siden 2010.

Det ble totalt installert 14,7 gigawatt (14.700 megawatt) vindkraft i Europa i fjor, hvorav 80 prosent var landbasert vind. Totalt har EU nå installert 220 gigawatt vindkraft, oppsummerer Wind Europe.

Norge installerte mest vindkraft på land av alle landene i Europa i fjor. Nederland installerte mer totalt, når også havvind telles med.

Wind Europe
Les på E24+

(+) Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

Mener klimamål krever vindkraft

Dette er imidlertid altfor treg utbygging hvis EU skal nå sine klimamål om 55 prosent kutt innen 2030 og det å bli klimanøytralt på sikt, mener Wind Europe.

Organisasjonen anslår at EU vil bygge ut 15 gigawatt vindkraft i året de neste fem årene, men mener at det trengs 27 gigawatt i året for at EU-landene skal være i tråd med 2030-klimamålet.

Wind Europe mener utfordringen er at det går tregt med tildelingen av nye tillatelser i flere land. Ofte havner tillatelsene også i retten, noe som tar tid, påpeker organisasjonen.

Wind Europe mener at kraftkrevende industri vil få store problemer med å elektrifisere virksomheten og kutte utslippene hvis det ikke bygges ut store mengder ny kraftproduksjon, inkludert vindkraft.

– Stål og kjemikalier er to kraftkrevende sektorer som begge vil ha flere vindparker for å elektrifisere prosessene eller drive dem med fornybart hydrogen. Konkurranseevnen deres avhenger av tilstrekkelige mengder rimelig vindkraft, sier leder Giles Dickson i Wind Europe.

Giles Dickson leder den europeiske vindbransjens organisasjon Wind Europe.

Kjetil Malkenes hovland, E24

Industrien trenger mer kraft

Den europeiske kjemikalieindustriens organisasjon Cefic bekrefter dette bildet, ifølge pressemeldingen fra Wind Europe torsdag.

– Fornybar strøm inkludert vindkraft er en hjørnesten i avkarbonseringen av kjemiindustrien i Europa, sier generaldirektør Marco Mensink i Cefic.

Stålindustriens organisasjon Eurofer ønsker også mer vindkraft. Organisasjonen påpeker at denne industrien vil trenge rundt 400 terawattimer (TWh) strøm innen 2050, noe som tilsvarer hele Frankrikes strømforbruk.

– EU må få opp farten betydelig i installasjonen av vindkapasitet som gir rimelig strøm til Europas grønne omstilling, sier generaldirektør Axel Eggert i Eurofer.

Dette er andelen vindkraft av total kraftproduksjon i ulike europeiske land.

Wind Europe

– Må bygge ut mer kraft

Den norske vindbransjens organisasjon Norwea mener det er behov for mye mer kraft også i Norge, hvis industrien skal erstatte fossil energi med strøm.

Industrisamarbeidet Prosess21 la nylig frem en omfattende rapport bestilt av regjeringen. Der ble det kartlagt et behov for ytterligere 56 terawattimer (TWh) strøm til industrien i Norge.

– Tallene går ikke opp, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norwea til E24.

– Nå sier industrien i Europa akkurat det samme som industrien her hjemme. Vi må bygge ut mer kraft hvis vi skal fortsette å elektrifisere industrien vår, sier han.

Les også

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

– Kan ikke fortsette sånn

Bransjebladet Montel skrev denne uken at fire nye nordiske prosjekter alene vil kunne øke forbruket i Norden med rundt 20 terawattimer (20 TWh) strøm, fra 378,2 TWh i 2020.

Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i vindbransjens organisasjon Norwea.

Norwea

Dette inkluderer et stort dansk ammoniakkanlegg, et stort svensk hydrogen- og stålproduksjonsanlegg, elektrifisering av et norsk Yara-anlegg og Akers planer om ammoniakkproduksjon i Balsfjord.

Flere kjempeprosjekter vil ifølge Aasheim spise opp mer av det nordiske kraftoverskuddet, som Thema Consulting har anslått til 50 TWh i 2022, ifølge Montel.

– Det kan ikke fortsette sånn, for vi har ikke nok kraft. Dette viser bare det som vi og andre har sagt om at kraften må være der i forkant. Et karbonnøytralt Norge, Norden og Europa krever enorme mengder kraft. Det går betydelig fortere å øke etterspørselen enn det går å øke produksjonssiden, sier Aasheim.

– Svenskene har planer om å bygge ut 90 TWh med vindkraft. De har sendt styringssignaler til forvaltningen, Svenska Kraftnät og til næringen, men her hjemme griper vi i luften. Flere av store etableringene som ble varslet denne uken skjer ikke her i landet, sier Aasheim.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Vindkraft
  3. Kraftproduksjon
  4. Fornybar energi
  5. Strømpriser

Flere artikler

  1. Cloudberry henter direktør fra Norwea

  2. Bare tre land bygget mer vindkraft på land enn Norge

  3. Frykter fastlåst politisk situasjon: Mener havvind kan løse flokene i det grønne skiftet

  4. Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

  5. Rekordhøyt beløp i europeisk havvind: Skal bygge for 270 milliarder