Kritiserer Statnett: – Bør ikke stille seg i køen av ensidige vindkraftlobbyister

Norge trenger mye kraft og kommer ikke utenom vindkraft på land, sa Statnett denne uken. – Bør ikke stille seg i køen av ensidige vindkraftlobbyister, svarer Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen reagerer på Statnetts utspill om at Norge ikke kommer utenom vindkraft på land for å sikre nok kraft til klimamål og ny industri frem mot 2030.
Publisert: Publisert:

Kritikken fra naturverneren kommer etter Statnett-sjef Hilde Tonnes utspill i E24 denne uken om at Norge ikke kommer utenom å bygge mer omstridt vindkraft på land frem mot 2030.

Statnett viser til at det haster, fordi kraftbehovet til klimamål og ny industri ventes å øke raskt, mens kraftproduksjonen nesten ikke øker. Statnett venter derfor kraftunderskuddkraftunderskuddkraftmangelen som oppstår når forbruket av strøm er høyere enn produksjonen i et enkelt år. Da må Norge importere mer fra nabolandene enn vi eksporterer, noe som også kan gi høyere priser fra 2027.

– Det er et utidig utspill fra Statnett, sier leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet til E24.

Statnett driver de store kraftlinjene i det norske strømnettet. Gulowsen har ikke noe mot at selskapet peker på gapet mellom politiske ønsker og hvor mye kraft Norge faktisk har tilgjengelig fremover.

– Men Statnett bør ikke stille seg i køen av ensidige vindkraftlobbyister som bare roper etter mer kraft, sier han.

Les også

Statnett-sjefen: – Kommer ikke utenom vindkraft på land

– Bør ikke peke bare på én løsning

Gulowsen mener at det kan være mange måter å sikre kraft på, som oppgradering av vannkraft, solkraft eller storsatsing på energieffektivisering.

Naturvernforbundet er skeptiske til vindkraft på land, og Gulowsen har flere ganger sagt at alle ikke kan få den kraften de ønsker seg.

– Samtalen om hva som er realistisk å få til i kraftsystemet og hvilke knapper vi skal trykke på, den ønsker vi velkommen. Men Statnett som systemoperatør bør ikke peke bare på én løsning, sier Gulowsen.

– Hva sier Statnetts utspill om situasjonen i norsk energipolitikk?

– De kraftbalanse- og effektbalanserapportene som Statnett og NVE presenterte i fjor er alvorlige. Hvis vi fortsetter som vi stevner, vil vi få en anstrengt kraftsituasjon i løpet av få år. Da må vi gjøre noen grep, enten å bygge ut mye mer kraft eller spare mer, eller å si nei til en del store, kraftkrevende prosjekter, sier Naturvernforbundets leder.

Les også

Regjeringen med vindkraft-forslag: – Lokalsamfunnene skal bli mer involvert

Statnett: – Vi trenger alt

Statnett lar kommunikasjonsdirektør Henrik Glette svare på kritikken fra Naturvernforbundet. Han mener at Statnett har et ansvar for å analysere kraftsystemet.

– Da må vi se på hva som er målene og hvilke virkemidler som må til. De målene Norge har på klima og etablering av ny industri, de vil kreve ny kraft, sier Glette til E24.

– Statnett peker ikke ensidig på en energikilde, men at vi trenger alt. Dette er ikke et valg mellom enøkenøkenøk står for energiøkonomisering, eller det å investere i sparetiltak som kan få ned strømforbruket, for eksempel etterisolering av hus, bytting av dører og vinduer og kjøp av varmepumper, vannkraft, solkraft og vindkraft. Det er nødvendig å satse på alt sammen for å nå målene. Selv de laveste scenarioene for etterspørselen fremover innebærer at vi trenger mer kraft, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Henrik Glette i Statnett.

Olje- og energiminister Terje Aasland mener at Statnett har rett, og har ikke noe problem med at de etterlyser mer vindkraft, sammen med andre løsninger.

– Statnett er systemoperatør for hele kraftsystemet i Norge, og sitter med kontroll over både effektbalansen og tilbud og etterspørsel. Og at de gir klart uttrykk for hva de mener det er behov for i tiden fremover, det mener jeg er riktig, sier Aasland til E24.

Statsråden viser til at klimakvoter kan bli svært dyre på 2030-tallet, og mener det trengs mer kraft for å omstille industrien.

– Hvis fastlandsindustrien ikke klarer å skifte ut fossil energi vil kvotene bli kostbare å bære, og vil kunne bli det som knekker ryggen på industrien hvis vi ikke legger til rette for mer fornybar energi, sier han.

Les også

Møter LO og NHO om Norges kraftbehov: – Har vært forsømt

Vil droppe tilkoblingsplikt

Ifølge Statnett ville Norge kraftforbruk ha doblet seg hvis alle som har bedt om kraft skulle få ønskene sine oppfylt. Gulowsen vil derfor fjerne plikten Statnett har til å koble til alle som ber om det.

– Det må bli bedre styring, vi kan ikke ha automatisk tilknytningsplikt på alle mulige dårlige og gode prosjekter, det er helt åpenbart at Statnett må få bedre mulighet til å prioritere rekkefølgen på hvem som skal få kraft, sier Gulowsen.

Statnett viser til politikerne.

– Det ligger store utfordringer i å prioritere hvilke tilknytninger vi skal gi. Vi har gitt innspill til strømnettutvalget om at dette er en politisk vurdering, sier Glette.

Olje- og energiminister Terje Aasland.

Vurderer tiltak for å prioritere

Olje- og energiministeren sier at han vurderer å stille krav til prioriteringen av hvem som skal få kraft.

– Tilkoblingsplikten er viktig. Vi følger opp strømnettutvalget og håper å komme med en tiltaksplan i løpet av februar, og vil også se på om det er mulig å prioritere nettilknytning i større grad enn det vi gjør i dag, med objektive og nøytrale kriterier. Men den diskusjonen er vanskelig, sier Aasland.

Han kommer med et eksempel: det er ledig 50 megawatt i nettet et sted. En etablert industribedrift trenger 50 megawatt kapasitet for å erstatte fossil energi med fornybart, mens en ny industribedrift også trenger 50 megawatt til å etablere seg.

– Hvem skal du velge? Det er vanskelige prioriteringer. Men jeg tror vi skal klare å lande på noe. Jeg kommer til å presentere dette i februar, sier Aasland.

Les også

Strømnettutvalget åpner for å slippe modne prosjekter foran i køen

Nabolandenes forbruk øker også

Henrik Glette i Statnett trekker frem en annen grunn til at Norge kan ha behov for å øke energiproduksjonen. Nemlig at det ikke er sikkert at nabolandene har like mye å tilby oss som tidligere.

– Vi ser også at forbruket eskalerer i landene rundt oss, og det gjør det vanskeligere å være avhengig av import alene for å få dette til, sier Glette.

Blant annet skal Sverige bruke mer av strømmen sin selv. Svenska kraftnät venter derfor fallende strømeksport i årene som kommer.

– Tilgang på tilstrekkelig kraft blir et spørsmål om nasjonal konkurransekraft og evne til å løse klimautfordringene, sier Glette.

Gulowsen tror imidlertid ikke at det er realistisk å bygge ut så mye kraft som det flere ekspertmiljøer anslår at Norge vil trenge.

– Det blir ikke 40-50-60-70 TWh ny kraft i Norge innen 2030. Man må begynne på nytt og planlegge ut fra de ressursene vi faktisk har tilgjengelig, og ikke ta for gitt at det finnes nok kraft til alle formål, sier Naturvernforbundets leder.

Les også

Mindre strøm fra svenskene: Skal bruke mer selv

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om