Etter vinterens skyhøye gasspriser: IEA venter svakere gassvekst

Vinterens prissjokk i gassmarkedet vil trolig bidra til å bremse etterspørselsveksten i de neste årene, spår IEA i en fersk rapport.

Dette bildet er fra 2010 og starten av utbyggingen av det sentrale russiske gassrøret Nord Stream 1, som går til Tyskland.
Publisert: Publisert:

For ti år siden spådde Det internasjonale energibyrået (IEA) en gullalder for gass.

Gass ble sett på som en sentral energikilde i overgangen mellom et kulltungt, fossildrevet samfunn til et mer bærekraftig energisystem.

Keisuke Sadamori er direktør for energimarkeder og sikkerhet i IEA.

Siden da har gassen blitt en viktigere global handelsvare. Det er bygget ut en rekke eksport- og mottaksterminaler for skipsfraktet flytende naturgass (LNG), og gassforbruket har økt.

Nå nedjusterer IEA sine forventninger til veksten i etterspørselen etter naturgass. Årsaken er Russlands kutt i leveranser til Europa og vinterens prissjokk, påpeker byrået i en fersk utgave av sin Gas Market Report.

«Høye priser og forstyrrelser i tilbudet etter Russlands invasjon av Ukraina leder til nedjustering og sår tvil om naturgassens utsikter i energiomstillingen», skriver IEA.

Les på E24+

Prisene til himmels: Dette må du vite om gass

– Alvorlige forstyrrelser

Byrået venter nå at det globale forbruket av gass vil falle noe i 2022, og at forbruksveksten vokser saktere i årene som kommer enn tidligere ventet.

Ukraina-krigen driver opp prisene og øker frykten for ytterligere forstyrrelser i gassleveransene, påpeker IEA.

– Russlands uprovoserte krig i Ukraina gir alvorlige forstyrrelser i gassmarkedene, som allerede viste tegn til stramhet, sier Keisuke Sadamori, direktør for energimarkeder og sikkerhet i IEA.

– Vi ser nå uunngåelige prishopp fordi land rundt omkring i verden konkurrerer om LNG-skipslaster, men det mest bærekraftige svaret på dagens energikrise er sterkere satsing og politiske grep for å bruke energi mer effektivt og sette fart på omstillingen til ren energi, sier han.

PS! Gassprisen i Europa (TTF) nådde en topp i mars på over 200 euro per megawattime, men dempet seg til under 80 euro i starten av juni. Nå hopper prisen igjen, etter kutt i russiske volumer. Mandag passerte prisen 160 euro.

Les også

Tyskland trapper opp kriseplan for gass til fase to

Venter fortsatt vekst

Tross at IEA ser noe mørkere skyer i gassmarkedet, venter byrået imidlertid fortsatt vekst i gassbruken.

Byrået anslår en årlig vekst på 0,8 prosent de neste årene, som gjør at globalt gassforbruk vil stige til 4.240 milliarder kubikkmeter i 2025.

«Dette er en kraftig nedjustering av våre anslag i fjorårets utgave», skriver IEA.

I fjorårets gassmarkedsrapport ventet IEA en oppgang på 1,7 prosent i den årlige etterspørselen, da i perioden 2021 til 2024.

«Nedjusteringen i etterspørselsveksten etter gass i kommende år skyldes hovedsakelig svakere økonomisk aktivitet og mindre skifte fra kull eller olje til gass», skriver IEA.

Bare en femtedel av nedjusteringen skyldes effektivisering og overgang fra gass til fornybar energi. IEA etterlyser derfor raskere satsing på både fornybar energi og energieffektivisering, og mener dette vil kunne dempe presset på energiprisene.

Dette er veksten i etterspørselen etter gass de siste årene, og IEAs anslag frem mot 2025.
Les på E24+

Flytende gass, lagerfylling og fornybar energi: Slik kan Europa kutte avhengigheten av russisk gass

– Alarm

Tyskland har satt i verk trinn to av sin kriseplan for forstyrrelser i gassmarkedet, etter at Gazprom reduserte sine leveranser gjennom gassrøret Nord Stream 1. Dette skaper frykt for at EUs gasslagre ikke vil bli fylt opp før vinteren.

«Betydelige kutt i russiske gassleveranser til Europa har ført til at man har slått alarm om leveransene før vinteren», skriver IEA.

«Uroen skader naturgassens rykte som en pålitelig og rimelig energikilde, og skaper tvil om rollen den var ventet å spille i å hjelpe fremvoksende økonomier med å møte økende energietterspørsel og omstille seg bort fra mer karbonintensive brensler», skriver IEA.

Slik ventes gassprisen (TTF) i Europa å utvikle seg i år, sammenlignet med prisene i Asia og USA. USA har mye gass og normalt mye lavere priser, mens importører i Asia og Europa ofte konkurrerer om å tiltrekke seg LNG-skipslaster og har høyere priser.

Land som Tyskland, Østerrike, Nederland og Italia har i det siste varslet at de vil øke sin produksjonen av kullkraft for å kompensere for bortfallet av russisk gass.

Europa skal også satse tyngre på fornybar energi i håp om å omstille energisystemet til å bli mindre avhengig fossil energi, men dette vil ta mange år fordi det er snakk om så store energimengder som skal erstattes.

IEA etterlyste i 2004 grep for å redusere Europas avhengighet av russisk gass, men andelen russisk gass i EU skjøt fart, også etter Russlands annektering av Krim i 2014. Russland reduserte sine leveranser allerede før Ukraina-krigen.
Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

Tar tid å kutte russisk gass

Ifølge IEA ventes Asia-Stillehavsregionen å stå for halve veksten i gassetterspørselen globalt de neste tre årene. Global industri ventes å stå for 60 prosent av etterspørselsveksten.

Dette behovet kan imidlertid dempes hvis energiprisene holder seg høye og hvis den økonomiske veksten dempes, påpeker IEA. Anslagene i rapporten baserer seg på 3,5 prosent global vekst i snitt mellom 2022 og 2025.

EUs planer om å fase ut gassimporten fra Russland vil også få betydelige følger i det globale markedet, fordi EU vil trenge mye LNG som kunne gått til andre land, påpeker IEA.

Global handel med LNG er ventet å nå 594 milliarder kubikkmeter innen 2025, som er en økning på 17 prosent fra 2021, eller en årlig vekst på fire prosent, ifølge IEA.

Europa er ventet å øke sin import av LNG med 51 prosent fra 2021 til 2025, noe som tilsvarer 53 milliarder kubikkmeter. Det tilsvarer nesten halvparten av Norges årlige leveranser av gass gjennom rør til Europa.

Fallende gassbruk i Europa

Europas gassetterspørsel økte med over fem prosent i fjor, grunnet oppgang etter coronakrisen og en kald vår og vinter som krevde oppvarming. Gassetterspørselen i Europa er ventet å falle med ni prosent i år fordi høye priser rammer etterspørsel fra industri og kraftproduksjon.

«Gassmarkedsrapportens hovedscenario antar at russisk røreksport av gass til EU vil falle med over 55 prosent mellom 2021 og 2025, men rapporten vurderer også et raskere scenario der de faller med over 75 prosent», skriver IEA.

Gassproduksjonen i Europa falt med 3,5 prosent i 2021, etter lavere produksjon i Nederland, Norge og Storbritannia. Produksjonen ventes å stige med tre prosent i år, særlig grunnet lavere vedlikehold og høyere norske og britiske leveranser.

IEA venter at den samlede produksjonen av gass i Europa faller med 1,5 prosent årlig mellom 2021 og 2025. Mens Norge og Ukraina holder produksjonen flat, er produksjonen i Storbritannia og EU ventet å falle med en femtedel fra 2021 til 2025, ifølge IEA.

Frykter langvarig stramt marked

Utbyggingen av ny kapasitet innen LNG-eksport er ventet å bremse de neste årene, anslår IEA. Årsaken er nedtrapping av investeringene i en periode med lave LNG-priser midt på 2010-tallet, og byggeproblemer etter coronakrisen.

«Dette øker risikoen for langvarig stramme markedsforhold», advarer IEA.

Det tar ofte mange år å bygge ut nye LNG-eksportanlegg og mottaksterminaler. En ny bølge med LNG-investeringer nå er ikke ventet å sikre ny infrastruktur før etter 2025, påpeker IEA.

Slik har IEA justert utsiktene for gassetterspørselen i de siste tre årenes gassmarkedsrapporter.
Les også

Mener gassbransjen har mislyktes

Publisert:
Gå til e24.no