Mener økt skatt kan true gunstige fastprisavtaler

Lyse ønsker å tilby gunstige fastprisavtaler fra nyttår, men frykter at regjeringen skal øke bransjens skatter. – Da sparker de krokfot på seg selv, sier Lyse-sjef Eimund Nygaard.

Administrerende direktør Eimund Nygaard i Lyse vil gjerne tilby gunstige fastprisavtaler, slik regjeringen vil. Men han frykter at det kan bli vanskelig hvis
Publisert:

Regjeringen foreslo i forrige uke strømstøtte til bedrifter, men bare ut 2022. Etter det er håpet at et skattegrep skal sikre gunstige fastprisavtaler for norske bedrifter.

– Vi er grunnleggende positive til tanken om fastpris, sier Eimund Nygaard, sjef for kraftselskapet Lyse i Rogaland, til E24.

– Vi er fremme i skoene for å prøve å få det til, og har satt i gang et omfattende prosjekt her for å vurdere hva vi kan gjøre for å oppfylle regjeringens intensjoner med å tilby gunstige fastprisavtaler, sier han.

Han er imidlertid bekymret for økt grunnrenteskatt, som han mener vil kunne gjøre det krevende for selskapet å tilby slike avtaler.

Les på E24+

Markedet som kan velte kraftgigantene

– Har du fått bekreftet at det kommer?

– Det er dette vi er mest bekymret for. Det å tilby fastprisavtaler innebærer risiko både for kunden og oss. Hvis regjeringen øker grunnrenteskatten, så spenner de krokfot på sine egne planer, sier Nygaard.

– Da vil våre eiere bli veldig skeptiske til at vi skal tilby slike avtaler. Da må vi ta høyere risiko gjennom fastprisavtaler, samtidig som vi skal bruke mye penger på kraft- og nettutbygginger. Regjeringen må tenke seg om, for økt grunnrenteskatt kan dempe vår evne til å investere, sier han.

Støre: – Må bidra mer

Bekymringene for økt skatt dukket opp da Stavanger Aftenblad i august spurte statsminister Jonas Gahr Støre hva kraftselskaper som Lyse skulle gjøre med de store overskuddene sine.

Støre sa at han vil komme tilbake til dette i statsbudsjettet for 2023, og at de som tjener mye «må nå bidra mer».

Støre har ikke utdypet dette, men Lyses eiere har tolket dette utsagnet som at grunnrenteskatten kan bli økt.

Kraftselskapene får tilgang til fellesskapets naturressurser, og betaler til gjengjeld 59 prosent i grunnrente- og inntektsskatt, pluss eiendomsskatt og ulike avgifter til kommuner, fylker og stat (se faktaboks).

Lyses eierkommuner holder til i det området i landet som har hatt dyrest strøm i år, og kan komme til å hente ut ekstraordinære utbytter fra selskapet. Flere ordfører protesterte raskt på Støres signaler, ifølge Aftenbladet.

Les på E24+

Lyse håver inn på rekordhøye strømpriser: – Jeg har nok vært mer fornøyd andre ganger

Ap-ordførere reagerte

Denne uken skrev VG at også Ap-ordførerne i en rekke av Lyses eierkommuner har reagert. I et brev til sitt eget parti advarer de mot at staten skal inndra mer av Lyses overskudd.

Flere Ap-ordførere i Rogaland sier at de er blitt kjent med at regjeringen vurderer å øke skattebyrden for kraftselskapene. Regjeringen har ikke svart VG på om dette stemmer, men har varslet om trange tider og et stramt statsbudsjett for 2023.

EU varslet nylig lignende grep. Ved å sette et tak på kraftselskapenes inntekter på 1,80 kroner kilowattimen vil EU-landene inndra totalt 1.400 milliarder kroner fra kraftprodusentene. Disse pengene skal fordeles på bedrifter og husholdninger.

– I disse tider må profitten deles, sa EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i forrige uke.

Les også

Ventet ikke så dyr strøm: – Da hadde vi ikke kjørt kraftverkene på den måten

– Må virkelig ta en ny omgang

Nygaard sier at økt skatt kan ødelegge for Lyses planer om å tilby gunstige fastpriser fra nyttår.

– Hvis grunnrenteskatten økes, så må vi virkelig ta en ny omgang om vi kan tilby gunstige fastprisavtaler. Da sparker de krokfot på seg selv, sier han.

Strømmen har vært mange ganger dyrere enn vanlig i høst. Flere bedrifter er stengt ned. Da kan det være fristende å hente ut mer av kraftbransjens overskudd.

Lyse-sjefen peker på at skattene allerede er høye, og at selskapet også har andre forpliktelser, som å investere i ny produksjon.

– Jeg er helt enig med kundene som syns dette er urimelig. Men vi har tatt det samfunnsansvaret staten har sagt vi skal ta. Vi har omtrent ikke kjørt produksjon siden mai, siden vi sitter på noen av de store magasinene. Vi syns ikke statens svar bør være å øke skattene, sier han.

– EU vil inndra overskudd fra sine kraftselskaper fordi de tjener ekstra mye. Da kan det også være fristende for Norge å ta inn for eksempel 500 millioner ekstra fra Lyse?

– Vi vil mene det er urimelig, i en fase hvor vi både tar samfunnsansvar og investerer mye i omstilling, og der det samtidig er forventet at vi skal gå ut og hjelpe kundene med gunstige fastprisavtaler, sier Nygaard.

– Hva er det som er faren, at dere ikke vil ha rygg til å tilby gunstige avtaler?

– Vi skal jo tåle denne risikoen. Vi har mange forpliktelser, vi skal betale ut utbytte til eierne våre og investere i kraftproduksjon. Å skape usikkerhet om rammebetingelsene er ikke klokt, sier han.

– Litt tidlig å si

Norsk Industri mener bedriftene ikke vil inngå fastpriskontrakter på over én krone kilowattimen.

– Kan det bli mulig å komme dem i møte?

– Det er litt tidlig å si. Vi får henvendelser fra mange kunder her i Rogaland som stiller samme spørsmål. Hvis vi først skal gjøre dette, må målet være å komme oss ned på nivåer som gjør at bedrifter kan komme over denne kneika. Og prisene blir uansett mye, mye lavere enn dagens spotpriser, sier Nygaard.

– Det blir en liten dugnad, dette. Vi er også interessert i å hjelpe våre kunder, som ofte har vært trofaste mot oss gjennom mange år.

Strømprisen i Sørvest-Norge (NO2) har vært høyest i landet i sommer. Dette er området hvor Lyse og eierkommunene ligger.

I august var snittprisen på 4,34 kroner kilowattimen i dette området, eller rundt seks kroner med nettleie og avgifter. I august 2019, før både pandemien og Ukraina-krigen, var snittprisen i samme område 35 øre kilowattimen.

I en tidligere versjon av denne saken sto det at vannkraften samlet betaler 57 prosent i grunnrenteskatt og inntektsskatt, men riktig tall er 59 prosent. Saken er endret 25. september kl. 18.58.

Publisert:
Gå til e24.no