Statnett-sjefen: – Kommer ikke utenom vindkraft på land

Vindkraft på land er omstridt, men trengs for å nå klimamålene og unngå kraftmangel og høye strømpriser frem mot 2030, mener Statnett-sjef Hilde Tonne.

Statnett mener det trengs mer vindkraft for at Norge skal nå klimamålene i 2030. Dette er finansgiganten Blackrocks vindkraftverk Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke, som produserer rundt 0,7 terawattimer strøm per år. All kraften selges til aluminiumsprodusenten Alcoa gjennom en 15-årig avtale.
Publisert:

Vindkraft på land har vært kontroversielt de siste årene. For eksempel møtte kraftverkene på Haramsøya og Frøya mye motstand.

Konsernsjef Hilde Tonne i Statnett får stor pågang av aktører som vil ha mye kraft, og mener at Norge blir avhengig av å bygge ut mer vindkraft på land for å ha nok kraft og unngå dyr strøm i årene frem mot 2030.

Samtidig har Norge svært ambisiøse klima- og industrimål, og mange av tiltakene vil kreve mye kraft. Skal Norge unngå høye strømpriser frem mot 2030, så må det også bygges ut mer vindkraft, påpeker Statnett-sjef Hilde Tonne i et intervju med E24.

– Vi kommer ikke utenom vindkraft på land hvis vi skal levere på klimamålene. Det er det valget vi må ta, sier Tonne.

– Vi er nødt til å fokusere på vindkraft på land, og vi må gjøre alt på en gang, også energieffektivisering og solkraft, sier hun.

Les også

Ønsker felles kraftløft: – Har i realiteten bare ett år på oss

Svært mange vil ha strøm

Statnett driver de store linjene i kraftnettet. Mens selskapet har plikt til å tilkoble forbrukere som ønsker det, er det ingen som har plikt til å levere strøm nok til å forsyne det økende kraftbehovet dette kan medføre.

De siste fire årene har forbrukere bedt om tilkoblinger som ville ha doblet Norges strømforbruk hvis alt hadde blitt realisert, opplyser Statnett selv.

Det bygges for tiden ut lite kraft, blant annet fordi Norge stanset saksbehandlingen av ny vindkraft i 2019. Samtidig øker forbruket.

Dermed risikerer Norge kraftunderskudd i 2027, ifølge Statnett.

I desember orienterte Statnett regjeringen om risiko for fremtidig knapphet på effekt og strøm, som også kan gi høye strømpriser, i et brev omtalt av blant andre Energiwatch og Europower.

Dette er et faglig brev som peker på noen dilemmaer knyttet til Norges mål om klimakutt og grønn industrialisering, påpeker Tonne.

– Det meldes inn store kraftbehov, mens vi nesten ikke ser investeringer i produksjon, sier hun.

– Klarer ikke å se noe alternativ

– Noen mener at det ikke er rom for noe særlig ny vindkraft?

– Vi klarer ikke å se noe alternativ. Det har med timingen å gjøre. Vi har unnlatt å investere i produksjon så lenge at nå sitter vi i en situasjon hvor det haster veldig. Det som trengs nå er at vi tar de tøffe valgene. Vi får ikke i pose og sekk, sier Tonne.

– Vi kan gjøre dette på en måte som gir minst mulig inngrep i naturen, men vi må sette i gang på steder hvor vi tror det er mulig, legger hun til.

Les også

Statkraft med store vann- og vindkraftplaner: – Det blir mange milliarder investert

– Urealistisk

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen sa denne uken til E24 at det er usannsynlig å sikre så mye kraft som blant andre NHO etterlyser frem mot 2030. Han mener det kan være realistisk å frigjøre 10–15 TWh gjennom energieffektivisering og solkraft.

– Alt ut over 20–30 TWh er urealistisk og meningsløst å planlegge for, sa Gulowsen denne uken.

Dette ville likevel være mye mer enn det som er på vei til å bygges ut i dag, påpeker Statnett-sjefen.

– Får man til det, så er det kjempebra. Da kommer du et stykke på vei. Men vi må begynne, sier Tonne.

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen.
Les også

Kravene om grønne, statlige milliarder: Frykter dårlige prosjekter med liten klimaeffekt

Lite ny vindkraft før 2030

En rekke større vindkraftprosjekter kunne ha fylt på med mer kraft hvis de hadde fått ja av vertskommunene:

  • Norsk Vinds prosjekt Hordavind kunne ha gitt fem TWh årlig produksjon
  • Statkrafts prosjekt på Moifjellet i Bjerkreim og Hydros prosjekt Snøheia i Høyanger kunne gitt én TWh produksjon hver
  • Davvi-prosjektet i Lebesby kunne gitt over fire TWh årlig
  • Equinors havvindprosjekt Trollvind kunne gitt 4,3 TWh årlig

Men det kommer knapt noe ny vindkraft før 2030, ifølge regjeringen. Først skal det nemlig vedtas nye regler som gir kommunene større makt. Så tar det normalt 6–7 år å saksbehandle og bygge et vindkraftverk, ifølge NVE.

– Vi må jobbe med prosessene våre og forenkling, sier Tonne.

– Dette skal på ingen måte gå på bekostning av demokratiske prosesser eller hensynet til natur og bærekraft, det er helt sentralt, legger hun til.

Denne figuren viser dagens strømforbruk i Norge, som er på inntil 25 gigawatt i timene med høyest forbruk. De grønne søylene viser hvor mye kapasitet som er satt av til nytt forbruk i dagens nett og i nett som er planlagt. Den rosa søylen viser hvor mye kapasitet i nettet ulike forbrukere ønsker at Statnett skal tilby.

– Mangler fortsatt 40 TWh i 2030

Norge bruker rundt 140 TWh strøm i året, mens produksjonen er på om lag 155 TWh. Vindkraften i Norge har for tiden en årlig produksjonskapasitet på rundt 15 TWh.

Tonne vil ikke oppgi noe eksakt tall for hvor mye vindkraft hun mener trengs frem mot 2030, men påpeker at behovet er stort.

– Hvis vi skal nå klimamålene så er det sagt at det trengs totalt 50 terawattimer mer kraftproduksjon i 2030 i tillegg til det vi har i dag, sier hun.

– Det jobbes mye med havvind, men det kommer ikke før etter 2030, hvis vi virkelig står på. Vi kan oppgradere vannkraft for kanskje 10 TWh hvis vi virkelig tar i. Men da mangler det fortsatt 40 terawattimer i 2030, sier Tonne.

– Hvor mye vindkraft er det aksept for, tror du?

– Det tror jeg er helt avhengig av hvordan vi gjør dette. Det er blitt gjort feil før. Kardinalfeilen var jo å ikke legge til rette for at verdiskapingen skjer lokalt, sier Tonne.

Hun sier at det er sterke ønsker om å utvikle nye, grønne industrier i Norge.

– Men hvis det ikke er nok kraft og nett så kommer du til et punkt hvor interessen beveger seg til andre land, for eksempel Sverige. Men det er jo ikke det vi ønsker, og blir det slik klarer vi hverken å nå klimamålene eller industrialisere Norge for fremtiden, sier Statnett-sjefen.

– Men det kan bli vanskelig å få med seg folk, for det grønne skiftet kan bli dyrt?

– Ikke i forhold til hvor dyrt det blir om vi får negativ kraftbalanse. Det blir dyrt, det. Negativ kraftbalanse er mye dyrere enn de investeringene som skal gjøres nå, sier Tonne.

PS! Kraftbalansen er forholdet mellom strømproduksjon og strømforbruk. Positiv kraftbalanse betyr kraftoverskudd, slik at Norge er nettoeksportør av strøm året sett under ett. Negativ kraftbalanse betyr at Norge er netto kraftimportør.

Les også

Regjeringen anslår 60 milliarder kroner for å dra i gang grønn industri

Mener prisene påvirkes

– Noen mener at økt kraftproduksjon ikke har noe særlig effekt på prisene, fordi det europeiske strømmarkedet er så stort?

– Det er ikke sånn det er. Kraftbalansen i Norge påvirker direkte prisbildet i Norge. Nå er den i ferd med å bli negativ. Hva tror du skjer da? spør Tonne.

– Hvis vi holder kraftbalansen positiv og investerer i fornybar energi, vil prisene i Norge bli håndterbare. Hvis vi ikke gjør det, vil det blir vanskelig. Og da mister vi også muligheter innen industrialisering, sier Statnett-sjefen.

– Regjeringen sier den vil bygge mer kraft og nett. Er det for sent?

– Det er ikke for sent. I hvert fall ikke hvis vi klarer å effektivisere prosessene våre og ta noen vanskelige valg fordi vi er i en klimakrise og skal nå klimamålene våre, og fordi det er ønske om grønn industrialisering som grunnlag for velferd i Norge. Hvis vi ønsker det, så må vi ta noen tøffe valg, sier Tonne.

Les også

NVE mener mer kraft vil gi lavere priser: – Vi har noen veivalg foran oss

Les også

Lover at industriplan ikke blir en glanset brosjyre: – Nå er det action

Publisert:
Gå til e24.no