Møter LO og NHO om Norges kraftbehov: – Har vært forsømt

Olje- og energiministeren skal diskutere behovet for mer kraft til klimatiltak og ny industri med NHO og LO. – Vi kan ikke si ja til alt, sier Rødts Sofie Marhaug.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har invitert lederne i LO og NHO til møte om hvordan Norge kan sikre nok kraft til det grønne skiftet. Rødt er skeptisk til presset på å bygge ut mer kraft, og mener at ikke alle kan få.
Publisert: Publisert:

NHO tok i forrige uke til orde for et felles kraftløft mellom arbeidsgiverne, fagforeningene og staten, og hevdet at Norge vil trenge 40 prosent mer kraft i 2030 enn i dag, eller 57 terawattimer (TWh).

Tallet kom fra en analyse fra Thema Consulting, og baserer seg på at Norge skal nå klimamålene for 2030 og bygge ut mer industri, og samtidig beholde et kraftoverskudd.

Nå skal olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ha et møte med lederne i LO og NHO om disse spørsmålene.

– Jeg vil snakke med dem om hvordan vi kan jobbe sammen om å løse utfordringene i kraftsystemet fremover. Det er en god tilnærming å jobbe sammen i partssamarbeidet om store oppgaver, og at LO og NHO opptrer samlende. Jeg ser frem til å diskutere dette med dem, sier han.

Innen 1. februar skal også den regjeringsoppnevnte Energikommisjonen levere sine svar om hvordan Norge kan bevare kraftoverskuddet.

– Jeg ser frem til deres konklusjoner, sier Aasland.

Les på E24+

Strøm, bolig, priser og investeringer: Dette tror ekspertene om 2023

– Har vært forsømt

Både regjeringen og deler av næringslivet har tatt til orde for økt kraftproduksjon, etter en periode med energimangel i Europa, høye strømpriser som har rammet enkelte bedrifter hardt.

Olje- og energiministeren peker på at LO og NHO tidligere har lagt frem en felles industriell plattform som viser at Norge vil trenge mer strøm. Han sier at han har vært tydelig fra dag én om at Norge trenger mer kraft.

– Vi opplever at dette har vært forsømt de siste åtte årene. Nå setter regjeringen fart på havvindsatsingen, og vi har gjenopptatt saksbehandlingen av vindkraft på land, sier Aasland.

Aasland oppgir ikke hvor mye kraft han mener trengs dette tiåret.

– Det er vanskelig å si akkurat hvor mye som trengs, men vi kommer til å ha behov for vesentlig mer kraft for å veksle inn fossil energibruk med fornybar energi samtidig som vi legger til rette for ny industri, sier han.

– Det som er raskest å få til er vindkraft på land, solkraft og sparing av strøm. Det må vi sørge for at faktisk skjer, og så må vi bygge nett raskere for å fjerne flaskehalser, sier Aasland.

Les også

Statnett-sjefen: – Kommer ikke utenom vindkraft på land

– Må prioritere strengere

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug i Rødt mener derimot at Norge bør unngå kraftunderskudd ved å si nei til flere av dem som ønsker kraft.

– Vi må prioritere strengere. Vi kan ikke si ja til hvert eneste krypto-senter som vil ha kraft. Vi må ha en idé om hvilken aktivitet som kan skape arbeidsplasser. Vi kan ikke si ja til alt, og så produsere så mye kraft i Norge som noen av disse rapportene antyder, sier Marhaug.

Stortingsrepresentant Sofie Marhaug (R).

Så mange står i kø at strømforbruket i Norge ville ha fordoblet seg hvis all den planlagte forbruksveksten hadde blitt realisert, ifølge Statnett. Samtidig bygges det ut svært lite kraftproduksjon. Marhaug stiller spørsmål ved realismen i NHOs ønsker.

– Det er også svært krevende å skulle få til å bygge ut så mye kraft innen 2030, selv om man skulle kjøre på med alt man kan og selv om kommunene skulle være positive, sier hun.

Også Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen mener at kraften må prioriteres strengere, og at ikke alle kan få.

Les også

Ber NVE vurdere hurtigspor for kraftlinjer: – Nesten en liten unntakstilstand

Les også

Mindre strøm fra svenskene: Skal bruke mer selv

Kan bli kraftmangel

Statnett orienterte nylig regjeringen om risiko for fremtidig knapphet på effekt og kraft og høye strømpriser, i et brev som er omtalt av blant andre Energiwatch og Europower.

– Statnett har skrevet brev til deg om kraftsituasjonen. Hvor bekymret er du for at 2030-klimamålene og ny industri kan bli truet av kraftmangel og dyr strøm?

– Det er ingen tvil om at det haster å få inn mer fornybar kraftproduksjon og bygge ut nett raskere, og få inn gode enøktiltak, sier Aasland.

Marhaug frykter at økende strømforbruk og økende andel vindkraft i systemet kan få uheldige konsekvenser for vannkraften og miljøet.

– Fortsetter vi med denne massive utbyggingen, slik NHO og regjeringen vil, frykter jeg at det både kan føre økt press på vassdragene – både mer hensynsløs effektkjøring og på sikt at de vernede vassdragene står for fall, sier Marhaug til E24.

– Dette at du må ha mer balansekraft er til dels også en naturlig konsekvens av å bygge ut masse vindkraft. Du kan ikke bare bygge ut mer vind og legge opp til økt forbruk uten også å bygge ut mer vannkraft for å balansere systemet når det ikke blåser, sier hun.

– Hva er alternativet til mer vind- og vannkraft, da?

– Alternativet er jo å få ned strømforbruket, sier Marhaug.

Rødt vil derfor satse på energieffektivisering, i tillegg til solkraft, bergvarme og oppgradering av vannkraft, påpeker hun.

Les også

NVE-sjefen om kraft fra vernede vassdrag: – Et blindspor

– Langt fra å være nok

Men effektivisering gir ikke nok strøm, mener olje- og energiminister Terje Aasland.

– Energieffektivisering er en viktig del av løsningen, men er langt fra å være nok alene. Vi må være et attraktivt vertskapsland for ny industri og utnytte mulighetene innen for eksempel batteriproduksjon og hydrogen. Da må vi ha tilgang på mer fornybar energi, sier han.

– Det vil også bidra til å stabilisere prisene. Hvis vi ligger omtrent i balanse mellom tilbud og etterspørsel, så begynner vi å slite. Da blir vi veldig avhengig av kraftimport. Med kraftoverskudd blir prisene lavere, sier Aasland.

Les også

Ber kraftselskaper kutte fastpriser: – Bør kjenne sin besøkelsestid

– Må ha mer vindkraft

Nylig åpnet Terje Aasland et vindkraftverk i Vestland fylke. Da var det flere år siden sist en statsråd var observert på en slik åpning.

– Vi må skape incentiver for at kommunene ønsker å være vertskap for vindkraft, noe som har vært et følsomt spørsmål, sier Aasland.

– Statnett sier at vi ikke kommer utenom mer vindkraft på land hvis Norge skal nå klimamålene og i tillegg legge til rette for å bygge ut mer industri. Det er kontroversielt, men mener du det er riktig?

– Det er riktig, vi må ha mer vindkraft på land. Noen industribedrifter jobber nå med å få frem kraftprosjekter sammen med industriprosjekter, og det syns jeg er bra. Vi kommer inn i en tid hvor kraftforbruket øker mye, kanskje til 220 TWh om noen tiår. Det er veldig mye, og da må vi begynne et sted, sier han.

Les også

Frp og Ap uenige om kraftmangel: – Frp har seg selv å takke

Les også

Slik vil Høyre øke kraftproduksjonen

Publisert:
Gå til e24.no