Strømprisene

13.000 kroner dyrere strøm tross støtte

Frp er kritiske til at en vanlig husholdning må ut med 13.000 kroner mer for strømmen i år enn snittet de siste ti årene, etter at strømstøtten er trukket fra. – Et viktig bidrag, svarer olje- og energiminister Terje Aasland.

Illustrasjonsbilde av en kraftlinje.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Det er i et skriftlig svar til Fremskrittspartiet at Aasland kommer med sine anslag på folks strømutgifter.

Regjeringen innførte i vinter en ordning med strømstøtte for å motvirke de høye strømprisene. Den ble beregnet å skulle koste rundt 22 milliarder kroner, men flere partier krever enda høyere støtte.

Frp mener at regjeringen har overdrevet effekten av strømstøtten, og stilte derfor spørsmål til Aasland om hvor mye mer folk må betale for strømmen i år enn snittet av de siste ti årene – medregnet støtte.

Svaret fra Aasland er at en vanlig husholdning i Osloområdet (prisområde NO1) med forbruk på 20.000 kilowattimer i året vil måtte betale om lag 33.230 kroner for strømmen i år. Da er støtte på 22.500 kroner trukket fra i summen.

Basert på snittprisen mellom 2010 og 2020 ville en tilsvarende husholdning derimot ha betalt under 20.000 kroner, ifølge Olje- og energidepartementet.

Regjeringen venter at årets strømpris vil ligge på mellom 1,74 kroner og 1,86 kroner kilowattimen i gjennomsnitt i de tre sørlige prisområdene i Norge, utenom nettleie og avgifter. Det er over en dobling av fjorårets årssnitt for strømprisen på 76 øre kilowattimen.

Hvis man trekker fra strømstøtten så beregnes strømprisene i de tre sørlige prisområdene derimot til mellom 87 og 89 øre kilowattimen i 2022, opplyser regjeringen.

Frp ønsker makspris

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp) mener at regjeringen har bløffet strømkundene og gitt inntrykk av at de sparer penger med strømstøtten. Men tross støtten blir årets strømregning høyere enn vanlig, mener han.

– Hva mener du er nok støtte?

– Det vi har foreslått er en makspris på 50 øre per kilowattime, som skal inkludere også bedrifter som ikke har langsiktige fastprisavtaler. Det betyr i realiteten 100 prosent kompensasjon for pris over 50 øre per kilowattime, sier Limi til E24.

– Men er det klokt å skjerme folk helt fra den pågående energikrisen i Europa, prisene er jo høye fordi det er energimangel og fordi markedet gir et signal om å bruke mindre?

– Markedet er fullstendig i ubalanse takket være ukloke, kortsiktige politiske beslutninger som har ført energimarkedet i Europa ut i ubalanse. Det tar tid å korrigere, og vi mener det er viktig at ikke forbrukerne blir sittende igjen med hele regningen, sier Limi.

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi (Frp), her i Stortingets spørretime sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Et betydelig bidrag

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) peker på at det har vært lave strømpriser i perioden 2010 til 2020, og at dagens situasjon ikke er normal.

– Frp mener regjeringen bløffer strømkundene og at støtten er langt fra god nok?

– Jeg mener at strømstøtten er et viktig bidrag til å få ned kostnadene for den enkelte. Vi vil også øke statens bidrag fra 80 til 90 prosent av den delen av prisen som er over 70 øre kilowattimen. Det skjer fra 1. oktober, når strømforbruket normalt øker og prisene normalt er høyere, sier Aasland.

Han mener at dagens ordning er rettferdig, og at den behandler alle likt.

– Frp har foreslått en makspris som vil kunne slå urettferdig ut. De som har store villaer og stort strømforbruk hadde da fått en veldig stor kontantoverføring fra staten. Det syns vi er uheldig, sier Aasland.

– Jeg forstår at det fortsatt er mange som sliter med høye strømkostnader selv om de får strømstøtte. Det er krevende å tenke på. Men hvis vi hadde hatt en makspris, så ville det ha gitt et betydelig bidrag til dem som har mest fra før, og som bor i store, svære hus, sier Aasland.

Limi svarer at det også kan finnes pensjonister med lav inntekt som sitter med store hus, og store familier som bor i gamle hus med høyt forbruk.

– Men når man har en dårlig sak prøver man å snakke seg litt bort. Vi har også mange småbedrifter som er i en veldig kritisk situasjon, fordi de rammes av dyr strøm og dyrt drivstoff. Da blir det krevende å overleve, sier Limi.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap)

Frykter høyere rente

Frp påpeker at både drivstoffpriser, strømpriser og renter skyter i været, og at strømstøtten derfor bør økes. Aasland er derimot bekymret for at regjeringen ved å dele ut mer støtte skal bidra til enda høyere renter.

– Det er mye som blir dyrere. Men det som gir grunn til bekymring, og som Frp ikke tar hensyn til, er det samlede presset på økonomien, sier Aasland.

– Trygg økonomisk styring er viktig for oss. Det er viktig at vi ikke tar grep som fører til at renten stiger, for det vil bare ramme folk enda hardere, og særlig nyetablerte og småbarnsfamilier, sier han.

Limi mener at regjeringen ikke har holdt igjen på pengebruken selv.

– Jeg er bekymret for renten, for vi vet at norske husholdninger er veldig sårbare på grunn av høy belåningsgrad. Men regjeringen har ikke lagt noe bånd på pengebruken, med 30 milliarder i økt oljepengebruk i revidert budsjett, inkludert et rådyrt jordbruksoppgjør, sier han.

Han mener at staten har rom for å gi mer støtte, fordi den har så store inntekter.

Les også

Vedum frykter høyere renter: Vil ikke kutte drivstoffavgifter

Frykter rasjonering

Det er for tiden uvanlig lite vann i mange vannmagasiner. Limi i Frp erkjenner at et lavere pristak kan føre til at forbruket blir høyere enn det ellers ville vært. For å legge til rette for norsk forbruk vil han derfor bremse strømeksporten, noe regjeringen og Statnett har frarådet.

– Vi har foreslått å begrense eksporten av strøm når det er så lav fyllingsgrad i magasinene. Det er helt uansvarlig å eksportere så mye som vi gjør med synkende vannstand i magasinene. Det er stor fare for at vi ender med strømrasjonering, selv om Aasland sier at de har full kontroll, sier Limi.

Ved utgangen av uke 25 var det 53 prosent fylling i norske magasiner, mens medianen på denne tiden av året de siste 20 årene er 63,7 prosent, ifølge NVE. Det er særlig i Sørvest-Norge (NO2) det er lav vannstand, og der er også prisene for tiden høyere enn i resten av Sør-Norge.

Les også

Prisforskjellene øker videre: Folk i sørvest får årets dyreste strøm

Aasland forventer ansvarlige produsenter

Aasland understreker at dagens system er basert på tillit til kraftprodusentene, og at de har ansvar for å sikre at det er vann nok i magasinene til vinteren.

– Jeg har vært veldig tydelig om dette. Jeg forventer at kraftprodusentene i de områdene hvor det er lite vann i magasinene er sitt ansvar bevisst, sier Aasland.

Han vurderer å be NVE om å stille krav til jevnlig rapportering fra produsentene, særlig knyttet til den regulerbare kraften og vannstanden i magasinene.

– Vi har sett at krafteksporten øker, og det kan selvsagt delvis skyldes at det er høy produksjon av elvekraft, men vi vurderer å be NVE hente inn mer informasjon også fra den regulerbare kraften for å ha kontroll på situasjonen, sier han.

– Det er veldig opp til kraftprodusentene nå, og det er viktig at de bidrar til å sikre folks tillit til at vannet forvaltes på en god måte. Produsentene får disponere vannet vårt på vegne av samfunnet, og vi står i en krevende situasjon med stor usikkerhet, sier han.

Les på E24+

Regjeringen legger kriseplaner for rasjonering av strøm til vinteren

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strømpriser
  3. Hans Andreas Limi
  4. Olje- og energidepartementet
  5. Terje Lien Aasland
  6. Statnett
  7. Strøm

Flere artikler

  1. Aasland om eventuell strømrasjonering: – Husholdningene skal skjermes

  2. Mer vann i magasinene i forrige uke

  3. Regjeringen: En vanlig familie sparer over 17.000 kroner på strømstøtten i år

  4. Nå holder vannkraften igjen, sier NVE: – Må regne med svært høye strømpriser

  5. Ny strømpristopp i Sørvest-Norge – dobbelt så høy som på Østlandet i morgen