Equinors julegave til Hammerfest: Skal bruke 13 mrd. på Snøhvit

Equinors LNG-anlegg i Hammerfest skal oppgraderes for 13,2 milliarder, og gasskraft byttes ut med ren strøm. Snøhvit Future skal sikre høy gasseksport til etter 2030.

LNG-anlegget på Melkøya (i bakgrunnen) i Hammerfest. Nå vil Equinor bruke over 13 milliarder på å oppgradere anlegget og sikre LNG-produksjon i mange år fremover.
Publisert:

Equinor og partnerne Petoro, TotalEnergies, Neptune Energy og Wintershall Dea leverte tirsdag endret utbyggingsplan (PUD) for Snøhvit-feltet og endret plan for anlegg og drift (PAD) på Hammerfest LNG.

Det skriver Olje- og energidepartementet i en melding.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mottok planene under et besøk i Hammerfest. I forrige uke sa Aasland at han ikke trengte flere julegaver, etter å ha mottatt en rekke utbyggingsplaner.

Investeringen i Snøhvit Future er på 13,2 milliarder kroner, og skal øke gassproduksjonen fra Snøhvit-feltet med om lag 60 milliarder kubikkmeter salgbar gass.

Produksjonen med kompresjon og elektrifisering skal etter planen starte i 2028.

– Det er gledelig at eierne på Snøhvitfeltet har besluttet å investere i økt gassproduksjon fra feltet. Gjennom dette vil det legges til rette for drift frem mot 2050, sier Aasland.

Les også

Oljeministeren om olje- og gassbonanza: – Trenger ikke flere julegaver

Kutter utslippene med elektrifisering

Equinor bekrefter utbyggingen i en melding.

Selskapet sier det skal investere i gasskompresjon som skal forlenge platåproduksjonen og sikre høy gasseksport frem til 2030.

I tillegg skal gasskraft skiftes ut med ren strøm fra nettet, slik at Hammerfest LNG ikke lenger vil være en av landets aller største utslippskilder.

Dette vil kreve betydelige mengder kraft, men statsråden fremhever utslippskuttene på rundt 850.000 tonn årlig.

– Dette er et svært viktig tiltak for å redusere utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon, sier Aasland.

Hammerfest LNG er i dag ett av de største punktutslippene i Norge, med utslipp på mellom 0,9 og 1,1 millioner tonn årlig. Norges totale utslipp er på om lag 49 millioner tonn årlig.

– Styrker Norges posisjon

Prosjektet vil bidra til å kutte norske utslipp med rundt to prosent, ifølge Geir Tungesvik som er konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor.

– Snøhvit Future styrker Norges posisjon som en pålitelig og langsiktig leverandør av LNG til Europa. Elektrifisering vil gjøre at vi leverer denne gassen med nær null klimagassutslipp fra produksjonen. Prosjektet sikrer langsiktig drift og eksport fra Melkøya mot 2050, sier Tungesvik.

Anlegget i Hammerfest produserer rundt 6,5 milliarder kubikkmeter gass i året. Det utgjør om lag fem prosent av Norges totale gasseksport på rundt 120 milliarder kubikkmeter.

I desember koblet Equinor Askeladden-funnet til Snøhvit. Satellittfeltet kostet om lag 4,6 milliarder kroner.

Ved at Snøhvit-planen sendes inn før nyttår vil utbyggingen bli omfattet av de gunstige midlertidige skattereglene som Stortinget vedtok i sin krisepakke til olje- og gassnæringen i 2020.

Les også

Melkøya-kraftlinje kan ramme reindriften: – Økende press på arealene

Krever omstridt kraftlinje

Elektrifiseringen av Hammerfest LNG er imidlertid omstridt, fordi den forutsetter byggingen av en ny 54 kilometer lang kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest. Linjen vil ifølge NVE gi «betydelige virkninger» for reindriften i byggefasen.

– Det blir ødelagte beiter for dyrene, risiko for flokksammenbrudd og tapt levebrød for utøverne, sa advokat Anja Jonassen i Advokatfirmaet Brønner & Co til E24 nylig. Hun representerer reindriften i området, som totalt utgjør rundt 130 individer.

Naturvernforbundet mener at linjen ikke bør bygges.

– Betenkelig

Bellona-leder Frederic Hauge er kritisk til at utbyggingen forutsetter utbygging av linjen fra Skaidi.

– Det synes jeg er betenkelig, fordi man ikke har utredet alternativer til den omstridte 420 kilovolts kraftledningen som må bygges, og som unødvendig rammer samiske reinbeitedistrikter, sier Hauge til E24.

Parlamentarisk leder for Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets sametingsgruppe, Ronny Wilhelmsen.

Han foreslår i stedet en egen løsning som ikke forutsetter en slik kraftlinje.

– Regjeringen bør utrede et flytende gasskraftverk med CO₂-fangst og lagring. Hvis de ikke gjør det, og reinbeitedistriktene velger å gå til rettssak, kan det bli problematisk for regjeringen hvis de ikke har gjort slike utredninger, sier Hauge.

Støttes av Ap i Sametinget

Bellona-lederen får støtte fra parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen i Bargiidbellodat/Arbeiderpartiets gruppe i Sametinget.

– Fra sametingsgruppen setter vi spørsmålstegn ved det samfunnsmessige ved Equinors plan. Dette kan gå ut over arbeidsplasser i Finnmark ved at elektrifiseringen vil bruke omtrent like mye strøm som det Finnmark gjør i dag, sier Wilhelmsen til E24.

– Man burde heller sett på løsninger med CO₂-fangst og -lagring, sier han.

Wilhelmsen er i utgangspunktet positiv til kraftlinjen, av hensyn til forsyningssikkerheten i Finnmark.

– Men de lokale samiske rettighetshaverne og reindriften må få være med og si sin mening. Og saken stiller seg helt annerledes hvis denne linjen ikke er nødvendig. Vi har fått Fosen-dommen som er svært tydelig på at man må ta hensyn til konsekvensene for reindriften av slike utbygginger, sier han.

– Jeg er skuffet over at hverken Equinor eller myndighetene har sett på en løsning med CO₂-fangst og -lagring i stedet for elektrifisering av Melkøya-anlegget. Det er mangel på elektrisitet, og vi kan ikke ha vindmøller på hvert nes, sier han.

Også stortingsrepresentant Sofie Marhaug (Rødt) er kritisk til å skifte ut gasskraften på Melkøya med ren strøm fra kraftnettet.

– Det er dumt å vedta dette når man vet at elektrifiseringen av dette anlegget i verste fall kan være i strid med menneskerettighetene, sier Marhaug til E24.

Bellona-leder Frederic Hauge.

Trenger mye strøm

De neste årene vil elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner og industrianlegg kunne bidra til å øke Norges kraftbehov mye, ifølge blant andre Statnett. Samtidig øker ikke produksjonen like mye, og det kan bidra til kraftunderskudd innen 2027, ifølge Statnett.

Equinor har søkt om tilgang på 410 megawatt til Hammerfest LNG, noe som tilsvarer et maksimalt årlig forbruk på maksimalt 3,6 terawattimer (TWh). Tidligere har det vært snakk om et forbruk på rundt 2,6 TWh.

Norges totale strømforbruk er for tiden på 140 TWh pr. år.

Les også

Aker Solutions sikter mot milliardjobb på Draugen

Lokale ringvirkninger

Melkøya-prosjektet vil bidra til å øke eiendomsskatten i Hammerfest kommune med rundt 50 millioner utover dagens eiendomsskatt, ifølge Equinors presentasjon på et folkemøte nylig.

– Det er svært viktig for å sikre drift og opprettholde eksisterende arbeidsplasser på Melkøya. I utbyggingsfasen estimerer vi i tillegg en regional sysselsetting på rundt 1.680 årsverk, sier Grete B. Haaland, områdedirektør for utforskning og produksjon nord i Equinor.

Anlegget i Hammerfest har rundt 350 ansatte, og sysselsetter også 150 innleide kontraktører og lærlinger, ifølge Equinor.

Aibel og Multiconsult har opsjoner på hovedkontraktene i prosjektene, ifølge Equinor.

Les på E24+

De nye, store strømforbrukerne

Les også

Wisting-avgjørelse utsettes: – Beslutningen er krevende

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om