Krafttopper angriper regjeringen

Toppsjefene i fem av de største kraftselskapene mener to regjeringsforslag kan stå i veien for å nå regjeringens nye klimamål. Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi sier selskapet hans med forslagene må betale opp mot 90 prosent i skatt.

KRAFTKARER: Konsernsjef i Glitre Energi, Pål Skjæggestad, konsernsjef i Agder Energi, Steffen Syvertsen, konsernsjef i Hafslund, Finn Bjørn Ruyter og konsernsjef i Lyse, Eimund Nygaard har skrevet en kronikk, sammen med konsernsjef i Eviny AS, Kristin Aadland, som ikke var til stede da bildet ble tatt.

Publisert: Publisert:

I en kronikk i VG hevder sjefene i kraftgigantene Glitre Energi, Lyse, Hafslund, Eviny og Agder Energi at regjeringen slår beina under sin egen politikk.

De skriver at regjeringen vil sette bråstopp for utbygging av ny vannkraft og frata kraftselskapene evnen til å bidra til sentrale grønne satsinger.

«Forslagene til regjeringene leverer per nå kun på hensynet til økte, statlige inntekter. Det er uholdbart når vi vet hva som står på spill. Regjeringens stopper investeringer i grønn kraft og svekker mulighetene til å tilby fastprisavtaler til næringslivet», skriver de.

Forslagene til regjeringen har gitt ordføreropprør, hvor ordførere i Ap og Sp leder an.

Advokatselskapet Selmer har i en juridisk vurdering komme til at et av forslagene, innføring av høyprisbidrag, er i strid med Grunnlovens paragraf 97.

VG utfordrer en av toppsjefene om hva slags modell som kan tilfredsstille dem, samtidig som regjeringen får nok penger til å balansere statsbudsjettet.

– Vi må få på plass en bedre midlertidig ordning enn det regjeringen har lagt på bordet, sier konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi.

– Hvordan kan det gjøres?

– Det første er at vi må få en forsikring, ikke bare signaler, om at høyprisbidraget er midlertidig. Og at det ikke skjer på timepris. Det er veldig viktig, sier han og forklarer:

– Løsningen som ligger der nå, vil bidra til at vi kommer til å disponere vannet i magasinene feil. Når du blir skattet for hver time prisen er høyere enn 70 øre kilowattimen, så vil ikke selskapene spare på vannet, fordi de taper på det:

– Hvis det vris til et årsgjennomsnitt, så vil den problemstillingen bli vesentlig mindre, sier han.

– Det andre er at grunnrenteskatten må økes mye mindre enn det regjeringen legger opp til. Vi betaler allerede nå, i tredje kvartal, 67 prosent skatt. Med endringene fra regjeringen vil skatten, basert på strømprisen i år, bli opp mot 90 prosent. Da stanser de alle investeringsplanene.

AVVISER SYTING: Konsernsjef Steffen Syvertsen avviser at de driver med syting og at de går ut med et felles budskap nettopp for å forklare det.

– Det kan oppfattes som mye syting fra selskaper som har tjent store penger?

– Vi har tjent penger og vil bidra med mer i skatt, men det må skje på en måte som gjør at vi kan bygge ut og investere for å bidra til at det produseres mer kraft. Regjeringens forslag vil effektivt stanse det, fordi det ikke vil være lønnsomt for oss å gå løs på nye vannkraftinvesteringer.

Han sier det også er positiv til en annen kjepphest fra regjeringen.

– Vi vil så raskt som mulig ha på plass forskriftene som gjør at vi kan levere flere langsiktige fastprisavtaler til næringslivet. Det vil vi bidra til, sier Syvertsen. Vårt selskap Entelios, som selger strøm til bedrifter er allerede godt i gang. 70 prosent av deres avtaler er faktisk på langsiktige kontrakter allerede.

– To veier

Han sier de har fått med seg at regjeringen øker klimamålene til å kutte klimautslippene med 55 prosent innen 2030.

LITT POSITIV OGSÅ: Sivertsen er kritisk til hoveddelene i regjeringens skatteforslag som rammer kraftselskapene, men er positiv til å bidra til at landets bedrifter skal få langsiktige kraftavtaler.

– Når vi ser de økte klimamålene som Norge nå har forpliktet seg til allerede fra 2030, da er det to veier som må gås: At vi får bygd ut mer fornybar energi og at vi får bygd ut mer nett. Skal vi få til det må kraftselskapene ha løfteevne. Den fjerner de hvis de ikke legger om sine forslag.

Agder Energi-sjefen sier at kraftselskap som har gjort det regjeringen ønsker, å tilby bedrifter langsiktige kraftavtaler, blir svært urettferdig straffet for å ha gått foran og vist vei.

– De som har solgt langsiktige kraftavtaler, som regjeringen har ønsket seg, de kommer fryktelig ugunstig ut, fordi de får en høy skatt selv om de har solgt til en lav pris, på grunn av at ordningen skal ha tilbakevirkende kraft. Vi er enig med ekspertene som sier at det er nødt til å være i strid med grunnloven.

Ber om nytt solidaritetsalternativ

Toppsjefene ber om et nytt solidaritetsalternativ, hvor sentrale krefter gikk sammen i en krisetid på 90-tallet.

De mener krisen er like stor nå.

«La oss ta med oss tankegodset fra solidaritetsalternativet inn i vår tid og gå sammen om å etablere kraftsolidaritetsalternativet» skriver de:

«For at vi skal lykkes med dette må myndighetene ikke innføre skatter som hindrer kraftutbygginger og gjør dem ulønnsomme», skriver de.

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i Olje- og energidepartementet svarer på vegne av regjeringen.

MOTTAGELIG: Andreas Bjelland Eriksen sier vil vurdere alle innspillene som kommer.

– Skal nå klimamålene

– Vi står i en helt ekstraordinær situasjon, med store, økte utgifter på statsbudsjettet. For å unngå å kutte i velferden i en tid der mange opplever at økonomien blir trangere, har vi heller valgt å legge frem et skatteopplegg som omfordeler fra dem som har høye inntekter nå.

Han vil ikke kommentere enkeltpåstander, men sier at det ikke er ull de har kommet med om høyprisbidragets varighet.

– Regjeringen gjør grundige vurderinger av de innspillene som kommer. Vi har allerede rammet inn høyprisbidraget ved å presisere at det bør avvikles innen utgangen av 2024.

Han avviser at deres politikk står i veien for de nye klimamålene.

– Regjeringen har store klimaambisjoner, og har i forkant av årets klimatoppmøte forsterket Norges klimamål. Som første regjering noensinne har vi utviklet en klimastatus og -plan. Den kommer til å videreutvikles med virkemidler som sikrer at vi når de målene vi setter oss.

Publisert:
Gå til e24.no