Havvind, her fra Hywind Buchan utenfor Skottlands kyst.
Strømprisene

Fornybar energi er den beste forsikringen mot høye strømpriser

Når høye strømpriser diskuteres i regjeringen må blikket løftes utover budsjettet for 2022. Norge kan bygge mer kraftproduksjon de neste 30 årene på havet, enn vi har gjort de foregående 130 på fastlandet.

  • Erik M. Dugstad, direktør for marked og politikk i Vårgrønn, Svein Are Folgerø, konserndirektør Agder Energi, Ole Bigum Nielsen, direktør havvind i Green Investment Group
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Høye strømpriser kan være en utfordring for privatpersoner og norsk industri. Derfor er det rett og rimelig at regjeringen vurderer hvordan virkningen av svært høye strømpriser kan dempes på kort sikt for dem som rammes mest. Det er likevel viktig å ikke bli nærsynt. Bygging av mer nett og nok kraftproduksjon er de viktigste langsiktige tiltakene for forbrukere og næringsliv. En del av dette er at regjeringen må innfri egne løfter om å satse på havvind.

Den siste tiden har økte priser på fossil energi og CO2-kvoter drevet opp prisene i det europeiske kraftmarkedet. Den eneste langsiktige løsningen for å unngå avhengighet av gassprisene, er akkurat det Europa er i ferd med å gjøre: Legge om til fornybar energi.

Sett denne? Statnett begrenser strømflyt til Sverige: – Et motsvar

Det har i høyeste grad relevans også for Norge. Norge har i dag et kraftoverskudd. Vi må opprettholde et effektivt kraftsystem som gir god forsyningssikkerhet som er viktig for konkurransekraften til eksisterende norsk industri og den nye grønne fastlandsindustrien.

I fremtiden er det å ha tilgang på en stabil forsyning av fornybar kraft det beste grunnlaget å bygge ny industri på. Vannkraften vil derfor fortsette å spille en viktig rolle i energisystemet vårt ved at energi lagres i vannmagasinene og jevner ut prisene. Men vi trenger også å øke produksjonen fra andre fornybare kilder. LO og NHO har i sin felles energi- og industripolitiske plattform pekt på behovet for å sikre rask tilgang på kraft når markedet etterspør dette, for at industri, arbeidsplasser og verdiskaping blir realisert i Norge.

Statnetts nye nettutviklingsplan skisserer et kraftforbruk på mellom 160 og 220 TWh i 2050, altså langt over dagens eksisterende produksjon på rundt 150 TWh. 220 TWh er Statnetts optimistiske scenario for forbruk, som vi håper blir virkelighet. Det vil nemlig bety at vi har lyktes ikke bare med elektrifiseringen av Norge som er nødvendig for å nå klimamålene, men også med å etablere en mengde ny kraftkrevende fastlandsindustri i en tid der olje- og gassektorens betydning for norsk økonomi avtar.

Og det er her havvind kommer inn i bildet. Statnett forventer at en stor del av den fremtidige økte kraftproduksjonen kommer fra havvind. Selv om kraften herfra ikke er regulerbar, så er den svært stabil sammenlignet med andre former for fornybar energi – siden det sjeldnere er vindstille til havs. Ingen andre steder i Europa er vindforholdene bedre enn i den norske delen av Nordsjøen. I tillegg er potensialet for økonomi og sysselsetting enormt. Thema Consulting har på vegne av Vårgrønn, Agder Energi og Green Investment Group laget rapporten «Visjon 50 GW i 2050», som viser at Norge har potensial for å bygge ut mer kraft fra offshore vind de neste 30 årene, enn vi har bygget ut på fastlandet de foregående 130 årene. Det er snakk om opptil 200 TWh fra havvind, mot 150 TWh fra eksisterende vann og vind på fastlandet.

Sett denne? Dyrt med elektrisitet i Norge? Briter betaler 22 ganger mer enn strømkunder i Midt-Norge

En slik havvindsatsing vil kunne skape 55.000 nye arbeidsplasser og verdier for om lag 80 milliarder i året. Grunnlaget for verdiskapingen er at det bygges infrastruktur til markedene som har behov for kraften. Det vil kreve at Norge setter seg i førersetet for å utvikle et framtidsrettet kraftnett i Nordsjøen, så kraften flyter til de markedene som etterspør den mest. Da vil Norge også ha mer enn nok kraft til ny fastlandsindustri.

Det er gledelig at Statnett nå tar en aktiv rolle for å utvikle et havnett.

Et viktig første steg på veien for å sikre tilgangen på fornybar energi og ringvirkningene det gir, er å legge til rette for rask utvikling av havvind på Sørlige Nordsjø II. Vi har tidligere foreslått å doble kapasitetsgrensen for havvind i Sørlige Nordsjø II som del av dette. En rask utvikling av havvind vil bidra til at Norge kommer i gang med å utvikle leverandørindustri og verdikjeder innen havvind, som også har et betydelig globalt eksportpotensial. Derfor er det positivt at regjeringen vil legge en ambisiøs nasjonal strategi for havvind og sette mål for produksjonen innen 2030.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Kraftproduksjon
  3. Fornybar energi
  4. CO2
  5. Energi
  6. Vannkraft
  7. Strøm

Flere artikler

  1. Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

  2. Statnett vil bruke 60-100 mrd. på kraftnettet: Venter kraftig økt strømforbruk

  3. Slik vil Høyre og Ap unngå dyr strøm: – Vi må bygge ut mer fornybar energi

  4. Vil ikke stanse kraft fra land til sokkelen

  5. Hydros norske verk dekket av langsiktige strømavtaler: – Frem til 2030 ligger vi godt an