Det grønne skiftet

IEA fornøyd med norsk CO₂-rensing: – Norge viste lederskap

Det er fortsatt for få CO₂-renseprosjekter i verden, men Norge viser lederskap med milliardsatsingen «Langskip». Det sier IEA i en fersk rapport om gjenbruk, fangst og lagring av CO₂.

Statsminister Erna Solberg og IEA-sjef Fatih Birol legger torsdag frem IEAs nye rapport om fangst, lagring og gjenbruk av CO₂. Der får Norge skryt for sitt lederskap etter at Solberg mandag lovet nær 17 milliarder i støtte til det norske «Langskip»-prosjektet. Bildet er fra en konferanse i Oslo i 2018.

Gorm Kallestad / NTB
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

Torsdag formiddag skal statsminister Erna Solberg være med på å presentere en ny spesialrapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) om gjenbruk, fangst og lagring av CO₂ (CCUS).

Det skjer bare tre dager etter at Solberg lovet å bla opp 16,8 milliarder statlige kroner av de drøye 25 milliardene som skal til for å sjøsette «Langskip»-prosjektet, som inkluderer to fangstanlegg og ett lagringsanlegg i Norge.

Prosjektet får skryt av IEA-sjefen, Dr. Fatih Birol. Han mener Norges satsing ikke bare er viktig for landets egne klimamål, men kan gi en lagringsmulighet for en hel region.

– Norge viste lederskap i Europa ved å binde seg til en større finansiering av Langskip-prosjektet, skriver Birol i forordet til rapporten.

– Norge har vært en global leder innen forskning, utvikling og innføring av teknologi for karbonfangst, legger han til i en pressemelding.

Les også

Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

– Vi må begynne nå

Nå som et CO₂-lager kommer på plass håper Norge at flere industribedrifter i Europa vil begynne å fange CO₂. Kommer det flere fangstanlegg og flere lagre kan dette bli en viktig klimaløsning og et nytt marked for norsk teknologi.

– For å utvikle og ta i bruk fangst og lagring av CO2 som teknologi for fremtiden trenger vi investeringer i løsninger og anlegg i mange regioner og land, sier Erna Solberg ifølge en pressemelding fra IEA.

– Fangst, lagring og gjenbruk av CO2 vil bli nødvendig i global skala hvis vi skal oppfylle Parisavtalen. Og vi må begynne nå, sier Solberg.

«Umulig» uten CO₂-rensing

IEA etterlyser økt satsing på CO₂-rensing fra stater og selskaper. Det er ikke nok med elektrifisering, fornybar energi, hydrogen og bærekraftig biodrivstoff, mener den Paris-baserte OECD-organisasjonen.

Verden må bygge ut svært mange fangst- og lagringsanlegg for CO₂ for å kutte de 33 milliarder tonnene som årlig slippes ut gjennom energibruk.

– Uten det vil energi- og klimamålene våre bli bortimot umulige å nå, skriver Birol i forordet.

Les også

Bru forsvarer regjeringens CO₂-prosjekt: – Merkelig kritikk

Bare 20 anlegg globalt

Det finnes bare noen få CO₂-renseanlegg i verden i dag, som Sleipner og Snøhvit i Norge, Petra Nova (som ble stengt ned i mai) og Century i USA, Boundary Dam og Quest i Canada, Gorgon i Australia og Jilin i Kina.

«I dag er det bare rundt 20 kommersielle CCUS-anlegg globalt, på langt nær det som trengs for å senke globale utslipp til et bærekraftig nivå», skriver Birol.

Men han ser også noen lyspunkter. De siste tre årene er det laget planer for mer enn 30 kommersielle CCUS-anlegg, blant annet i Europa, Australia, Kina, Korea, Midtøsten og New Zealand.

Anlegg nær investeringsbeslutning vil gi investeringer på 27 milliarder dollar. Det er dobbelt så mye som det som var planlagt i 2017, påpeker Birol.

«Det er et økende driv, og gjennom smarte tiltak, investeringer og internasjonalt samarbeid kan regjeringer og selskaper verden over gi CCUS den dytten det trenger», skriver han.

Skal verden klare å følge IEAs bærekraftsscenario må fangst, lagring og gjenbruk av CO₂ (oransje felt) bli tatt i bruk i langt større grad enn i dag.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Coronakrisen gir muligheter

IEA-rapporten «CCUS in Clean Energy Transitions» omtaler coronakrisen som både en trussel og en mulighet for CO₂-rensing.

«Den økonomiske nedturen vil nesten helt sikkert påvirke investeringsplaner, og lavere oljepriser gjør det mindre attraktivt å bruke CO₂ til å øke oljeutvinningen», skriver energibyrået.

Dette er noe som særlig gjøres med CO₂-fangstprosjekter i USA, hvor gassen pumpes ned i oljereservoarer for å øke trykket og hente ut mer ressurser.

«Men CCUS er i større grad i stand til å dra nytte av en økonomisk gjenopphenting enn etter finanskrisen. Et tiårs erfaring med å utvikle prosjekter og økt aktivitet betyr at det finnes et antall gryteklare prosjekter med potensial til å doble bruken av CCUS innen 2025», skriver IEA.

Slik illustrerer IEA fangst, lagring og gjenbruk av CO₂. Klimagassen kan fanges på flere måter, og brukes i industri eller til drivstoff, og den kan lagres i tette underjordiske reservoarer.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Kan kutte mye i industri og kraft

Potensialet for CO₂-rensing er stort. IEA viser til at fangstanlegg i kraftsektoren og industrien potensielt vil kunne kutte 600 milliarder tonn CO₂ de neste 50 årene.

Det tilsvarer nesten 17 år med dagens globale utslippsnivå.

For tungindustrien som står for rundt 20 prosent av globale CO₂-utslipp er gjenbruk, fangst og lagring av CO₂ helt nødvendig.

«CCUS er bortimot den eneste teknologiløsningen for dype utslippskutt fra sementproduksjon. Det er også den mest kostnadseffektive løsningen i mange regioner for å begrense utslipp fra jern, stål og kjemikalieproduksjon», skriver IEA i rapporten.

«Fanget CO₂ er en sentral del av leverandørkjeden av syntetiske drivstoff fra CO₂ og hydrogen – som er blant de få mulighetene til langdistansetransport med lave utslipp, særlig luftfart», skriver IEA.

Global hydrogenbruk kan bli syvdoblet til 520 millioner tonn årlig innen 2070 hvis utviklingen følger IEAs bærekraftsscenario. Hydrogen lages i stor grad fra gass, med årlige CO₂-utslipp på 830 millioner tonn, og da trengs CO₂-fangst.

Dette scenarioet legger opp til at størsteparten av hydrogenet etter hvert kommer fra elektrolyse med ren energi, hvor kapasiteten må øke fra 0,2 gigawatt i dag til 3.300 gigawatt i 2070, ifølge IEA. Det betyr i så fall at det må lages enorme mengder elektrolysører.

Denne figuren fra IEA viser at flere CO₂-renseanlegg nå er under utvikling enn for noen år siden. Den turkise søylen viser hvor mange anlegg som er i drift, og denne vokser langt saktere enn det som skal til for at verden skal klare å kutte utslippene raskt nok.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Må suge CO₂ ut av luften

IEA-rapporten trekker opp de lange linjene. Til å begynne med må CO₂ fjernes i kraftverk og industri, og i produksjonen av hydrogen fra naturgass.

Etter hvert må imidlertid CO₂ fjernes også fra forbrenningen av biologisk materiale, slik at CO₂-en som er fanget, ikke kommer ut i atmosfæren. Dette omtales ofte som «negative utslipp».

For at verden skal nå klimamålene må det også komme løsninger for å suge CO₂ rett ut av luften og fange den.

«Direkte fangst fra luften er i drift i dag i liten skala, men kostnadene er høye», skriver IEA.

Kina lover å kutte utslipp

Denne uken kom det også signaler fra Kina, som kan føre til økt satsing på karbonfangst også der.

Kinas president Xi Jinping sa tirsdag til FNs generalforsamling at Kinas utslipp skal toppe seg før 2030 og at landet skal være karbonnøytralt innen 2060.

Det vil trolig få ringvirkninger for hele det globale energisystemet, ifølge Gavin Thomson, nestsjef for analyseselskapet Wood Mackenzies analysevirksomhet i Asia-Stillehavsregionen.

– Kinas kommende fjortende femårsplan kan potensielt bli det viktigste dokumentet i det globale energimarkedets historie, sier han i et notat.

I 2019 var globale energirelaterte utslipp på 33 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge IEA. Kina står nå for årlige utslipp på rundt 10 milliarder tonn.

Wood Mackenzie regner med at Kinas utslipp ville falle med 60 prosent fra 2019 til 2040 gjennom tung satsing på elektrifisering, fornybar energi, grønt hydrogen og CO₂-rensing.

– Vi venter at Kina vil trenge å fange og lagre over én milliard tonn CO₂ i kraft- og industrisektoren. Disse grepene må tas mye tidligere og i større skala for å levere på målet om å bli karbonnøytralt innen 2060, sier Prakash Sharma, leder for markeder og omstilling i Asia-Stillehavsregionen i Wood Mackenzie.

Flere bransjer har planer om å nå deler av klimamålene sine ved å fange og lagre CO₂, ifølge denne oversikten fra IEA.

Det internasjonale energibyrået (IEA)

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Karbonfangst
  3. Forurensning
  4. Wood Mackenzie
  5. Det internasjonale energibyrået (IEA)
  6. Klima
  7. IEA
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

  2. Microsoft vil inn i norsk CO₂-fangst og lagring

  3. Karbonfangst får statlege milliardar: – Ein historisk viktig dag

  4. Annonsørinnhold

  5. Lager butikk av karbonfangst: Selger CO₂-kart til Equinor

  6. Røkkes Aker letter på sløret om vind og CO₂-fangst