Fra 2011 til 2016 overførte flere oljegiganter enorme beløp til korrupsjonsherjede Angola.
Pengene skulle gå til å bygge et forskningssenter. Equinors bidrag var på nesten en halv milliard kroner.
Snart ti år senere finnes fortsatt ikke noe forskningssenter.
Hva skjedde?

Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget


  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Eirik Billingsø Elvevold
  • Fotomontasje: E24
Publisert:

Bak en stor glassfasade i en trang gate midt i Londons finansdistrikt ligger hovedkvarteret til den internasjonale storbanken Standard Chartered.

For litt over fire år siden ble banken nevnt i et brev sendt fra Angolas statseide oljeselskap, Sonangol, til tre internasjonale oljeselskaper. Ett av dem var norske Equinor.

Brevet fortalte at her inne – i banken i London – finnes en konto med navnet «Centro de investigação», portugisisk for «Forskningssenter».

I flere år hadde korrupsjonsjegere, journalister, og til slutt norske politikere og Økokrim stilt spørsmål om forskningssenteret. Brevet var det første skriftlige sporet av pengene som skulle finansiere prosjektet.

Ifølge Sonangol sto et beløp tilsvarende om lag 2,5 milliarder kroner på kontoen.

Hovedkvarteret til banken Standard Chartered i London.

Nina E. Rangøy / E24

«Sosiale bidrag»

Mellom 2011 og 2016 overførte Equinor og flere av verdens største oljeselskaper gigantiske summer til Sonangol.

Pengene var «sosiale bidrag» som selskapene betalte for å få lov til å lete etter olje utenfor kysten av Angola.

Deler av de «sosiale bidragene», 420 millioner kroner for Equinors del, var øremerket byggingen av et stort prestisjeprosjekt: «Sonangol Research and Technology Center».

Equinors og de andre oljeselskapenes problem var at selv om årene gikk, og de fortsatte å overføre penger, fantes ingen spor av forskningssenteret – verken fysisk eller i Sonangols regnskap.

Brev fra Sonangol, sendt til oljeselskapene BP, Cobalt og Equinor (daværende Statoil) i mai 2016. I brevet står det at Sonangol har over 300 millioner dollar på en konto i London.

Vinteren 2016 haglet spørsmålene fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. I slutten av mars samme år, etter måneder med kritiske medieoppslag, ble det avholdt et møte mellom ledelsene i Equinor og Sonangol i Angolas hovedstad Luanda.

Equinor-toppene kom tilbake og fortalte at Sonangol bekreftet at pengene sto på konto og at forskningssenteret skulle bygges. Det skulle ligge i kystbyen Sumbe, og Sonangol skulle opprette et datterselskap med ansvar for forskningssenteret.

Siden har det vært stille om Equinors utbetalinger til Angola og forskningssenteret som ikke fantes.

Stavanger Aftenblad/E24 har undersøkt hva som har skjedd etter at saken forsvant ut av offentlighetens søkelys for fire år siden.

E24s undersøkelser viser at:

  • Forskningssenteret er fortsatt ikke bygget.
  • Equinor har jevnlig purret på Sonangol for å få informasjon om fremdrift.
  • Forpliktelser tilsvarende flere hundre millioner kroner, som skulle gå til finansiering av senteret, er ikke gjort rede for av Sonangol.
  • Sonangol hevder de har pengene på konto, og lover igjen å bygge senteret.

*Equinor skiftet navn fra Statoil i mai 2018. For enkelhets skyld brukes selskapsnavnet Equinor i denne artikkelen.

Lover å bygge senteret – igjen

E24 har sendt flere e-poster med spørsmål til Sonangol våren og sommeren 2020.

21. april svarte en assistent for Dionísio Rocha, Sonangols kommunikasjonsdirektør, at de «mer enn gjerne svarer på spørsmålene» så snart situasjonen med koronaviruset har roet seg.

Etter det sluttet Sonangol å svare, før de fredag 11. september sendte E24 en redegjørelse på fem sider.

I dokumentet skriver Sonangol at de i løpet av de siste månedene har jobbet med planene for forskningssenteret. Byggingen skal ifølge Sonangol starte i 2021, og senteret skal være i drift i 2023.

Sonangol sier de har pengene til senteret, men svarer ikke på spørsmål om hvor mye. Senteret skal ifølge brevet utvikle kunnskap knyttet til hele verdikjeden i olje- og gassnæringen, fornybar energi, og bærekraftig utvikling.

Brev fra Sonangol til E24, 11. september 2020

De opplyser, som i 2016, at senteret skal bygges i byen Sumbe og har lagt ved en tegning som viser en tomt ved siden av Angolas nasjonale petroleumsinstitutt.

Sonangol omtaler fremdriftsplanen som et «ambisiøst mål». Det fremgår at før byggestart i 2021 gjenstår det å designe senteret, gjennomføre tekniske studier og forberede en offentlig anbudsrunde.

Sonangol opplyser at de per nå ikke kan si hva prosjektet kommer til å koste:

«De nødvendige studiene for å undersøke antagelsene som vil kulminere i budsjetteringen av prosjektet, er fortsatt pågående, så det er nå ikke mulig å spesifisere kostnadene for implementeringen av CITIP i Sumbe.»

Sonangol skriver at de ga informasjon om planene til Equinor i juli 2020. Equinor bekrefter dette overfor E24, og viser til Sonangol for detaljer.

Det øverste tegningen fulgte med Sonangols redegjørelse til E24. Den røde firkanten er «foreslått område for byggestart», mens det gule viser «foreslått område for ekspansjon». Satelittbildet under viser området per mai 2019. Den røde firkanten viser hele det foreslåtte området.

Sonangol og Google Earth

Svarer ikke om beløp

Det er ikke mulig å fastslå hvilke oljeselskaper som har bidratt til forskningssenteret, og med hvor mye, ut fra Sonangols årsrapporter. Det er heller ikke mulig å få en fullstendig oversikt, ut fra selskapenes finansielle rapportering.

Sonangol har ikke besvart E24s spørsmål om hvilke selskaper som har bidratt og med hvor mye, eller om beløpet som står på kontoen i dag.

De skriver imidlertid at de er i besittelse av pengene og er fast bestemt på å oppfylle forpliktelsene om senteret.

Standard Chartered, banken der kontoen skal finnes, skriver i en e-post til E24 at de ikke kan kommentere hvorvidt kontoen eksisterer eller ikke. Banken har hatt et kundeforhold til Sonangol i en årrekke.

– Gjenstår å se

– I lang tid har det vært lite nytt om senteret, sier Angola-forsker Arne Wiig ved Chr. Michelsens Institutt i Bergen.

– Det er så mange skandaler i Angola at denne nok har druknet litt. Det er ikke bra, men det har nok passet Sonangol og oljeselskapene fint at den ikke har fått så mye oppmerksomhet, sier han.

Arne Wiig er seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

Marita Aarekol / Bergens Tidende

Wiig har sett Sonangols redegjørelse og mener den kan være et tegn på en positiv endring i Sonangols politikk.

– Det gjenstår imidlertid fortsatt å se om senteret blir bygget, sier Wiig.

Equinor: – Sonangols ansvar

Erik Haaland, talsperson for internasjonale operasjoner i Equinor, sier at Sonangol «har ansvaret for å realisere forskningssenteret og informere om status for prosjektet».

– Fra Equinors side tar vi det jevnlig opp med Sonangol i møter på ulike nivåer. Sonangol er godt innforstått med vårt ønske om fremdrift, sier Haaland.

Ifølge Haaland ble senteret sist diskutert i et møte med Sonangol høsten 2019. Equinor sendte et brev til konsernsjefen i Sonangol i januar 2020 og ba om et konkret møte om forskningssenteret.

– I månedene etter har vi hatt jevnlig oppfølging for å få status på den henvendelsen. Men en reorganisering i Sonangol og Covid-19 har gjort det vanskelig.

Erik Haaland, talsperson for internasjonale operasjoner i Equinor.

Anders Minge / Stavanger Aftenblad

Haaland sier at Equinor har fått bekreftelser fra Sonangol, både skriftlig og muntlig, om at pengene står på konto og vil stå der til de blir brukt på forskningssenteret.

– Vårt ansvar er å følge opp dette med Sonangol. Det gjør vi jevnlig, sier Haaland.

– Equinor har vært en pådriver for større åpenhet rundt midler innbetalt til ulike lands myndigheter. Siden 2004 har Equinor rapportert inntekter og betalinger til myndigheter på landnivå, inkludert Angola – hvor Equinor har vært et foregangsselskap når det gjelder åpenhet. Åpenhet om betalinger muliggjør at man lokalt og internasjonalt kan følge pengestrømmer og stille spørsmål ved myndighetenes bruk av statsmidler, sier Haaland.

– Helt urealistisk at senteret bygges

– Det kommer ikke til å skje, i alle fall ikke i den skala man kunne forvente for slike summer. Det kan jeg si med sikkerhet, sier Aslak Orre om senteret.

Orre er, i likhet med Arne Wiig, en av Norges fremste Angola-eksperter og seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.

– Angola er bankerott, sier han.

Aslak Orre, forsker og Angola-ekspert ved Christian Michelsens institutt i Bergen.

Marita Aarekol /Bergens Tidende

– Statsfinansene er skrapet. Det samme gjelder Sonangols økonomi. Dessuten ville ikke et slikt senter vært hensiktsmessig: Oljeutvinningen har lenge falt på grunn av manglende investeringer i velkjent teknologi, ikke som følge av manglende forskning.

– Sonangol hevder pengene står på en egen konto?

– Det tviler jeg på. Men har de pengene på konto, hjelper det lite. Gjelden er så formidabel at det er helt urealistisk at de vil bygge senteret, sier Orre.

En lang og kronglete historie

Historien om Equinors utbetalinger til Angola går nesten ti år tilbake i tid. Ved lunsjtider 20. desember 2011 sendte selskapet ut en pressemelding om at de for første gang var blitt tildelt operatørskap for to leteområder, såkalte «blokker», i Angola.

Equinor ble også tildelt rollen som partner i tre andre blokker.

På dypt vann, under et kilometertykt lag av forhistorisk salt langt under havbunnen, håpet Equinor og en håndfull andre internasjonale tungvektere på et nytt oljeeventyr.

Geologien utenfor kysten av Angola lignet på oljerike områder i Brasil. Potensialet ble sagt å være skyhøyt.

Etter 20 år i Angola var dette en «viktig milepæl», sa letesjef Tim Dodson i Equinor.

En oljerigg utenfor Angolas hovedstad Luanda i 2002.

Jan T. Espedal / Aftenposten

Angola ligger på atlanterhavskysten av det sørlige Afrika og har en trøblete historie.

Landet er en tidligere portugisisk koloni og fikk ikke selvstendighet før i 1975, etter fjorten år med uavhengighetskrig. Landet gikk rett over i en blodig borgerkrig som varte frem til 2002. Det er anslått at en halv million mennesker mistet livet, men tallene varierer.

Etter borgerkrigen opplevde Angola voldsom økonomisk vekst. Hovedstaden Luanda var en periode rangert blant de dyreste byene i verden. Økonomien er nesten utelukkende avhengig av oljeinntekter, og rikdommen ujevnt fordelt.

Rundt halvparten av befolkningen i Angola lever på under to dollar om dagen. Spedbarnsdødeligheten er blant de høyeste i verden og utdanningsnivået lavt.

Presidenten og milliardæren

Artikkel i magasinet Forbes i 2013, om presidentdatter Isabel dos Santos.

Faksimile: Forbes.com

Det mest talende eksempelet på skjevfordelingen i Angola er Isabel dos Santos. Hun er datter av José Eduardo dos Santos, som var Angolas president fra 1979 til 2017. Under hans ledelse ble landet kjent som en av de mest korrupte statene i verden.

Datteren ble milliardær og Afrikas rikeste kvinne.

I alle år har Isabel dos Santos hevdet at hun er en «selfmade» forretningskvinne. Det er det ikke lenger mange som tror på.

Allerede i 2013 skrev magasinet Forbes en artikkel om at dos Santos, med presidentpappaens hjelp, havnet på eiersiden i flere halvstatlige selskaper – inkludert et diamantselskap og det som ble en telekom-gigant.

«Så langt vi kan spore det, stammer alle store investeringer [Isabel] dos Santos har i Angola, enten fra å ta en bit av et selskap som vil gjøre forretninger i landet, eller et pennestrøk fra presidenten.»
Forbes, 2013

Dos Santos holdt imidlertid fast på historien om en hardtarbeidende, suksessfull forretningskvinne. Hun levde et jetsettliv der hun reiste med privatfly, fløy inn artisten Nicki Minaj til Luanda og festet med Paris Hilton og Nicole Scherzinger i Cannes.

Nå er imperiet hennes i ferd med å smuldre opp.

Isabel dos Santos (i midten) fotografert i Cannes sammen med kjendisene Chris Tucker, Nicole Scherzinger, Paris Hilton og Chris Zylka.

David M. Benett / Getty Images

I januar 2020 publiserte journalistnettverket ICIJ «Luanda Leaks».

Dokumentlekkasjen på flere hundre tusen dokumenter skal vise hvordan Isabel dos Santos ble milliardær ved å utnytte familiebånd, korrupte avtaler og skallselskaper i skatteparadiser.

Ifølge lekkasjene fikk hun god hjelp på veien av store, vestlige konsulentselskaper.

Isabel dos Santos med superstjerna Nicki Minaj i 2015.

Skjermdump / Instagram

Isabel dos Santos er nå siktet for hvitvasking, bedrageri og underslag i tiden hun var sjef for statsoljeselskapet Sonangol.

Hun fikk toppstillingen i 2016 av sin far, presidenten, men ble sparket halvannet år senere da Angola fikk ny president for første gang på nesten 40 år.

Dos Santos hevder anklagene mot henne er grunnløse og mener seg utsatt for en politisk svertekampanje.

Krevde forskningssenter-bidrag

Da Equinor og de andre oljeselskapene, blant dem gigantene BP, Total, Repsol, ConocoPhillips og Eni, ble tildelt nye letelisenser i 2011, var det Sonangol som dikterte betingelsene.

I tillegg til å være et oljeselskap var Sonangol, frem til en reform i 2019, også reguleringsmyndighet for oljevirksomheten i Angola. Sonangol hentet opp og solgte olje, og bestemte samtidig hvilke andre selskaper som fikk være med.

I et land der rundt 90 prosent av eksportinntektene kommer fra olje, er Sonangol den store pengemaskinen og Angolas klart viktigste selskap. Sonangol har også datterselskaper og eierandeler i en rekke andre sektorer som eiendom, bank og telekom.

– Sonangol er ofte omtalt som en stat i staten. Det er ikke helt presist, fordi selskapet i praksis har vært underlagt presidentmakten. Presidenten har utnevnt sjefene og knyttet alle viktige personer der veldig tett til seg selv, sier Angola-forsker Aslak Orre.

– Virksomheten i Sonangol er i dag så stor at nesten ingen har kontroll på finansene. Det som er sikkert, er at Sonangol har en gigantisk gjeld. Det henger sammen med at selskapet nærmest har tatt opp gjeld på vegne av staten for å avlaste statsbudsjettet.

I budrunden for lisenser i 2011 var et av kravene fra Sonangol at oljeselskapene skulle betale «signaturbonus», en slags forhåndsskatt, og «sosiale bidrag». Begge deler er vanlig praksis for oljevirksomheten i Angola, men ordningene er omdiskutert på grunn av manglende innsyn.

Redegjørelse fra Equinor til OED, 17. februar 2016

Sonangol stilte et krav til: De sosiale bidragene skulle inkludere øremerkede midler til å etablere et forskningssenter. Bidraget Equinor forpliktet seg til å betale til forskningssenteret, var 61 millioner dollar – 420 millioner kroner med datidens kurs.

I budkriteriene fra mai 2010 var betaling til et forsknings- og teknologisenter uttrykkelig spesifisert, herunder at Sonangol EP ville vektlegge dette ved evalueringen av bud.
Redegjørelse fra Equinor til OED, 17. februar 2016

Ukjent totalsum

Totalsummen internasjonale oljeselskaper forpliktet seg til å betale for Sonangols forskningssenter, er aldri blitt kjent.

Noen av selskapene som fikk letelisenser i budrunden – italienske Eni og amerikanske ConocoPhillips – viser fortsatt til klausuler om hemmelighold i kontrakten med Sonangol. Til E24 skriver de at de ikke kan svare på om de har betalt eller ikke.

Franske Total, som betalte til forskningssenteret, men aldri har sagt hvor mye, har ikke svart på gjentatte henvendelser fra E24.

Repsol, med hovedkontor i Spania, har tidligere uttalt til Dagbladet at de bidro med «mindre enn 20 millioner euro» til forskningssenteret, men opplyser nå til E24 at de bidro med kunnskapsdeling og opptrening av Sonangol-personell.

De største kjente bidragene kom fra selskapene som fikk lisens til blokk nummer 20: Et Cayman Islands-registrert datterselskap av nå konkursrammede Cobalt, giganten BP, og kinesisk-angolanske China Sonangol.

Sammen forpliktet de seg til å betale 350 millioner dollar til forskningssenteret. Det kom frem i Cobalts rapportering til amerikanske myndigheter.

Equinor er, så vidt E24 vet, det eneste selskapet som på eget initiativ har offentliggjort at de bidro til forskningssenteret.

Utenriksjournalist Maren Sæbø skrev om saken allerede i 2013, i en artikkel med tittelen «Hvor er Statoils milliarder?». Det var likevel først da detaljene ble kjent, og beløpene kom tydelig frem, at Equinor havnet i trøbbel.

Fotomontasje: E24

Mediestorm, Kontrollkomiteen og Økokrim

6. januar 2016, fire år etter at kontrakten i Angola ble inngått, og et par dager før Klassekampen begynte en serie kritiske artikler, ringte kommunikasjonsdirektør Reidar Gjærum i Equinor til ekspedisjonssjef Bjørn Ståle Haavik i Olje- og energidepartementet.

Ifølge notater fra samtalen, som E24 har fått innsyn i, fortalte Gjærum at selskapet hadde betalt 110 millioner dollar i sosiale bidrag til Angola. Av det beløpet var det «anslått at ca. 60 millioner USD skal brukes til å bygge opp et teknologisenter».

«Så langt har ikke teknologisenteret materialisert seg, og Statoil har tatt dette opp med angolanske myndigheter,» står det i notatet fra samtalen.

Notat fra telefonsamtale mellom Equinor og OED, 6. januar 2016

I månedene som fulgte, ble historien om Equinors Angola-betalinger for alvor kjent i den norske offentligheten.

Saken fikk bred mediedekning og ble drevet frem av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, under ledelse av Martin Kolberg (Ap). I flere skarpe brev til daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp) ba komiteen om svar på hva Equinor egentlig hadde gått med på i Angola og hvor det var blitt av pengene.

I svarene Equinor ga, i form av skriftlige redegjørelser til Olje- og energidepartementet, kom det frem nye detaljer:

  • Equinor hadde ikke sikret seg rett til å kreve opplysninger fra Sonangol om hvordan pengene til sosiale prosjekter og forskningssenteret ble brukt.
  • Utbetalingene til Angola hadde siden 2014 skapt bekymring internt i Equinor. Det var ingen tegn til at planene om forskningssenteret gikk fremover. Likevel gjennomførte Equinor de siste to overføringene av «sosiale bidrag til Sonangol» på mer enn 200 millioner kroner.
  • Equinors egne korrupsjonseksperter, og fire innleide advokatkontorer, hadde vurdert lovligheten av utbetalingene. Konklusjonen var at utbetalingene var lovlige, og ikke i strid med relevant korrupsjonslovgivning.
  • Samtidig var de rettslige vurderingene klare på at «omdømmerisikoen er betydelig», og at «det ikke ser ut til å finnes noen måte å sikre at utbetalingene blir brukt til formålet som er nedfelt i kontrakten».
  • Etter medieoppslagene innkalte Økokrim ledelsen i Equinor til et møte. De gjorde forundersøkelser, men det ble ikke åpnet etterforskning.
I desember 2014, før fjerde utbetaling til Sonangol EP, ble spørsmålet om videre utbetaling grundig behandlet i konsernledelsen idet selskapet fortsatt ikke hadde mottatt konkret informasjon om senterets fremdrift. Det ble der konkludert med at utbetaling skulle foretas.
Redegjørelse fra Equinor til OED, 17. februar 2016

Sætre fikk lovnader om bygging

I de fire årene etterpå har det knapt kommet frem noe som helst nytt om Sonangols planlagte forskningssenter.

I en pressemelding fra Sonangol i desember 2017, om flere nye avtaler med oljeselskapet Total, står det at Sonangol «vurderer å reaktivere den gamle forpliktelsen» om å bygge forskningssenteret.

I en annen pressemelding fra Sonangol, fra mai 2018, står det at selskapet møtte Equinor-sjef Eldar Sætre under en oljekonferanse i Houston. Der skal Equinor nok en gang ha fått garantier om at forskningssenteret skal bygges.

Equinor-sjef Eldar Sætre (i midten), skal ha fått lovnader fra daværende Sonangol-sjef Carlos Saturnino (til venstre for Sætre) om at forskningssenteret skal bygges, under et møte i Houston i 2018.

Sonangol

Frem til E24 fikk nye opplysninger fra Sonangol fredag, har selskapet delt minimalt med informasjon om det planlagte milliardprosjektet.

I flere år etter at kontraktene var inngått, og over 200 millioner dollar var sendt til Angola, inneholdt Sonangols årsrapporter ingen spor av planer om å bygge forskningssenteret, eller pengene som skulle finansiere det.

Først i 2015-rapporten, som ble publisert etter at saken fikk stor medieoppmerksomhet og Equinor ba om mer informasjon, dukket forskningssenteret opp.

I en fotnote står det at Sonangols bankinnskudd inkluderer et beløp som «relaterer seg til» forskningssenteret. På rapporteringstidspunktet tilsvarte beløpet 283 millioner dollar.

– Trenger mer penger

I årsrapportene Sonangol har publisert siden, er avsnittene om forskningssenteret nær identiske. De skriver at senteret er i «planleggingsfasen» og at det spiller en «nøkkelrolle» for Sonangols utvikling.

Videre peker de på at endringer i oljemarkedet tilsier at pengene må brukes «forsiktig», og at det trengs betydelig mer penger for å skaffe utstyr til forskningssenteret og rekruttering av kvalifisert personell.

Beløpet Sonangol oppgir at de har på en egen konto for forskningssenteret, tilsvarer 342 millioner dollar (2016), 344 millioner dollar (2017), og 350 millioner dollar (2018).

I redegjørelsen Sonangol har sendt E24, der de planlegger byggestart i 2021, står det ingenting om at det trengs ytterligere finansiering. Sonangol har ikke svart på spørsmål om dette.

Til E24 skriver Sonangol at de mellom 2016 og 2017, en periode som ifølge Sonangol var «karakterisert av utviklingen og formuleringen av fundamentet for etableringen av senteret», måtte bytte navn på senteret fra CITEC til CITIP. Dette fordi forkortelsen «CITEC» viste seg å være opptatt.

Sonangol har likevel fortsatt å bruke navnet CITEC i årsrapportene og pressemeldingene om senteret.

Sonangols årsrapport for 2019 er foreløpig ikke publisert.

Norge i Angola: Da Stavanger Aftenblad besøkte Luanda i 2007, vaiet Statoil-flagget utenfor den norske ambassaden.

Jon Ingemundsen / Stavanger Aftenblad

Hvem har betalt, og hvor mye?

Det er, som nevnt, ikke kjent hvor mye penger de internasjonale oljeselskapene forpliktet seg til å betale til Sonangol for forskningssenteret.

Det er også uklart for hvilke lisenser Sonangol har krevd bidrag til forskningssenteret. Sonangol oppgir ulike blokker i forskjellige årsrapporter.

Beløpet på 350 millioner dollar som Sonangol hevder å ha på konto, inkluderer renteinntekter, men det er ikke oppgitt hvor mye.

Equinor sier til E24 at de betalte 61 millioner dollar til forskningssenteret. I tillegg skulle partnerne i Equinors blokker, Total og China Sonangol, betale 20 millioner dollar til sammen.

Samtidig er det kjent at selskapene på blokk 20, Cobalt, BP og China Sonangol, ifølge kontrakten skulle bidra med 350 millioner dollar.

Totalt utgjør dette forpliktelser på 431 millioner dollar.

Det er 80 millioner dollar mer enn Sonangol i årsrapporten for 2018 oppga at de hadde på kontoen for forskningssenteret. Sonangol har ikke redegjort for denne forskjellen, eller svart på spørsmål om dette fra E24.

Cobalts 2016-avdrag til forskningssenteret, på 57 millioner dollar, skal ha blitt kansellert da Cobalt inngikk en avtale om å selge sin andel av blokken til Sonangol, ifølge Cobalts regnskap.

Resten av betalingene fra selskapene på blokk 20 er bekreftet av selskapene selv, og i BPs oversikt over betalinger til angolanske myndigheter.

Equinor er partner på tre produserende blokker i Angola. Her er oljefeltet Kizomba, som er en del av blokk 15.

Harald Pettersen/Equinor

Equinor: – Har fått bekreftelse

BP og Cobalt har ikke svart på henvendelser fra E24. Konsulentselskapet som styrer konkursboet etter Cobalt, opplyser at det ikke har informasjon om overføringene til Sonangol.

Det amerikanske finanstilsynet (SEC) gjorde undersøkelser av Cobalts betalinger til forskningssenteret i 2017, men avsluttet saken uten å åpne etterforskning. SEC har ikke besvart E24s henvendelse.

Heller ikke Total eller China Sonangol har svart på henvendelser fra E24.

Sonangols hovedkontor i Luanda.

Siphiwe Sibeko / Reuters / NTB Scanpix

Erik Haaland, talsperson for internasjonale operasjoner i Equinor, sier at de ikke ønsker å kommentere tallene i Sonangols årsrapporter.

– Vi har ingen kommentarer til Sonangols finansielle rapportering, men vi har fått en bekreftelse, både skriftlig og muntlig, om at pengene står på konto, sier Haaland.

Sonangol har ikke svart på spørsmål fra E24 om hvilke selskaper som har betalt, eller hvor mye. De har heller ikke svart på hvor mye de har på kontoen i dag.

– Sonangol ønsket seg et senter

Ingrid Ofstad var Norges ambassadør til Angola fra 2012 til 2017. Hun husker saken om forskningssenteret godt, men tar forbehold om at hun kan huske feil om detaljer.

– Da Sonangol ba om pengene, hadde de ingen tanker om utformingen av dette senteret, sier hun.

– De hadde ideen, visjonen og ønsket, men planleggingen begynte ikke før de hadde sikret finansieringen.

Ingrid Ofstad, Norges ambassadør til Luanda fra 2012 til 2017.

Odin Jaeger / E24

Da saken havnet i mediene i Norge, forsøkte ambassaden i Luanda å finne ut av hva som foregikk. Ofstad sier hun snakket med en Sonangol-ansatt som hadde ledet en utredning av hva forskningssenteret skulle bli.

Ifølge Ofstad var det denne utredningen som førte til at det i 2015 ble bestemt at forskningssenteret skulle etableres som et datterselskap av Sonangol.

Etter det Ofstad husker, ble det diskutert hvor senteret skulle ligge da hun gikk av som ambassadør i 2017.

– I Angola tar alt grusomt lang tid. Og som det står i årsrapportene, gjorde prisfallet på oljen at de må tenke nøye gjennom hvordan de kan gjøre dette senteret relevant, sier hun.

Ofstad er ikke i tvil om at både ledelsen i Sonangol og oljeselskapene som bidro, ønsket at det skulle bygges et forskningssenter, men at de har måttet skru ned ambisjonene.

– Jeg tror alle syntes dette var en god idé. Alle oljeselskaper med respekt for seg selv har et sånt senter, og Sonangol ønsket seg også det, sier hun.

– Lavere korrupsjonsrisiko

Ofstad mener innbetalingene til Sonangols forskningssenter ble gjort til en mediesak på feil grunnlag.

– Mediene fortsatte å mase om at senteret ikke fantes, men det var ikke hemmelig. Senteret var under planlegging. Angola er kjent for korrupsjon, og så tror man ting er hemmelig fordi man antar at sånn er systemet, men fullt så plumpt er det ikke, sier hun.

At pengene Sonangol ba om til forskningssenteret var øremerket, gjør korrupsjonsrisikoen lavere, mener Ofstad.

– Et avgjørende poeng er at pengene til senteret ble satt inn på en egen konto, og at denne kontoen også ble eksplisitt gjort rede for i Sonangols årsregnskap, da informasjon om senteret ble etterspurt internasjonalt, sier hun.

– Hvorfor skulle noen stjele av pengene andre oljeselskaper har øremerket? Jeg tror ikke det er rundt den type innbetalinger penger forsvinner, selv om det ikke er tvil om at penger er blitt borte i Sonangol.

Hun sier hun oppfattet Equinor som et av selskapene som jobbet mest for «åpenhet og ryddighet», og ledet an ved å offentliggjøre hvor mye de betalte til myndighetene i ulike land.

– Jeg har sagt til Equinor at der gjorde de en god jobb, men det betyr ikke at de ikke kunne gjort mer, sier Ofstad.

Om Sonangols redegjørelse til E24 om forskningssenteret, sier Ofstad:

– Jeg håper Sonangol klarer å legge ambisjonsnivået på et realistisk nivå, med anvendt forskning som kan bidra til at Angola får utviklet ikke bare kunnskapen, men også kompetansen de så sårt trenger.

Angolas hovedstad, Luanda.

Sofia Christensen / AFP

– Bør være alvorlig bekymret

Den internasjonale antikorrupsjonsorganisasjonen Global Witness var de første som satte søkelyset på oljeselskapenes gigantutbetalinger til Sonangols planlagte forskningssenter.

Barnaby Pace i Global Witness er en av dem som jobbet tett med saken. Han sier til E24 at nyheten om at det stadig ikke finnes noe forskningssenter, bør gjøre både oljeselskapene og eierne deres «alvorlig bekymret».

– Det er svært bekymringsfullt at det som skulle bli et enormt prosjekt, etter snart ti år fortsatt ikke er bygget, sier han.

– Mangelen på informasjon om innbetalingene fra internasjonale oljeselskaper til dette mystiske senteret gir også stor grunn til bekymring. Sonangol har ennå ikke gitt en full redegjørelse for hvor disse enorme summene er blitt av, sier Pace.

– Spurte nok ikke to ganger

På spørsmål om Equinor var naive da de gikk med på å betale nær en halv milliard kroner til Sonangol for forskningssenteret, svarer Angola-ekspert Aslak Orre at han ikke vet hva Equinor ventet seg.

– Jeg tror de tenkte at det er det samme hva vi bruker pengene på, så lenge vi får utvinne olje. Da Sonangol stilte betalinger til senteret som krav for å få lisenser, spurte nok ikke Equinor to ganger, sier han.

– Om de har vært naive eller bare sett mellom fingrene, vet jeg ikke. Men jeg kan tenke meg at de som virkelig kjenner Angola i Equinor, humret i skjegget og lurte på hva Sonangol skulle med et slikt forskningssenter. Men det er spekulasjoner fra min side, sier Orre.

Om redegjørelsen Sonangol sendte E24 fredag, sier Orre at den viser at planleggingen knapt nok har kommet av flekken, på tross av at det har gått ni år. Han etterlyser konkret info om hva det skal forskes på, hvilke lærerkrefter senteret skal ha, og hvor mange studenter de skal uteksaminere.

– Min lesning er at dette er vagt, og at svaret skrives av pressekontakten for å avverge et mulig PR-tilbakeslag. De vil kamuflere så godt som mulig at planene ikke er kommet særlig langt, og de vil avverge nærgående spørsmål om penger, sier Orre.

Equinor: – Vi er utålmodige

Equinor er blitt forelagt opplysningene i denne saken og uttalelsene fra Wiig, Orre og Pace.

Erik Haaland, talsperson for Equinors internasjonale operasjoner, sier at selskapet ikke har ytterligere kommentarer, men legger til følgende:

– Vi er utålmodige når det gjelder fremdrift for forsknings- og teknologisenteret, og er tydelige på det når vi møter Sonangol.

– Vi har gjennom flere år rapportert innbetalinger til myndighetene i landene hvor vi er til stede, og vår rapportering av innbetalinger bidrar til at sivilsamfunnet kan holde Sonangol ansvarlig.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Sonangol
  3. Angola
  4. Oljebransjen
  5. Olje- og energidepartementet
  6. Equinor

Flere artikler

  1. Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

  2. Equinor-sjefen om Angola-avsløringene: – Jeg skal innrømme at det er en ubehagelig sak

  3. Angola-saken: Setter spørsmålstegn ved Equinors styre

  4. Equinors tvilsomme pengebruk

  5. Ap-veteran om Angola-saken: – Alvorlig

  6. «Du har verdiene dine, og standardene dine, men du lot dem ikke gjelde for Angola. Så hvor står du nå?»