NVE mener mer kraft vil gi lavere priser: – Vi har noen veivalg foran oss

Større kraftoverskudd i Norge vil gi lavere strømpriser, ifølge NVE. – Har noen veivalg foran oss i norsk energipolitikk, sier NVE-direktør Kjetil Lund.

Norske strømpriser vil bli lavere hvis Norge klarer å sikre kraftoverskudd, viser analyser som NVE-direktør Kjetil Lund legger frem.
Publisert:

Balansen mellom tilbud og etterspørsel vil ha mye å si for strømprisene frem mot 2030, ifølge en fersk NVE-analyse.

– Det vi finner er at strømprisene i Sør-Norge blir markert høyere med en svak kraftbalanse enn med en sterk kraftbalanse, sier NVE-direktør Kjetil Lund til E24.

Med andre ord: det vil dempe prisene hvis Norge har et solid kraftoverskudd, ifølge NVEs modeller.

Slik det ligger an nå, venter både NVE og Statnett at økende kraftforbruk vil redusere Norges kraftoverskudd i årene frem mot 2030.

Men hvis Norge øker kraftproduksjonen og satser på energieffektivisering, vil det kunne bidra til et større kraftoverskudd enn ellers, og dermed legge en demper på strømprisene, ifølge NVE.

Det siste året har mangel på russisk gass i Europa ført til skyhøye strømpriser, som smitter over på Norge.

«Vi kan ikke utelukke at perioden med høye kraftpriser i Europa kan vare lenge», skriver NVE.

PS! Kraftbalansen er forholdet mellom strømproduksjon og strømforbruk. Positiv kraftbalanse betyr kraftoverskudd slik at Norge er nettoeksportør av strøm året sett under ett. Negativ kraftbalanse betyr at Norge er netto kraftimportør.

– Markert lavere

Sør-Norge er tett knyttet til Europas kraftmarked, og NVE-analysen viser at prisene i Norge fortsatt vil være høye i perioder med høye strømpriser i Europa.

– Men med en sterk kraftbalanse vil prisene bli markert lavere enn ved en svak kraftbalanse. En sterk balanse gjør oss også mindre utsatt for endringer og hendelser utenfor oss, slik som det vi opplever nå, sier Lund.

Hvis Norge over tid får en svekket kraftbalanse, vil prisene i Norge i perioder kunne bli høyere enn i nabolandene, ifølge NVEs analyse.

– Med en svak kraftbalanse vil vi i noen tørrår kunne få høyere strømpris i Sør-Norge enn i Storbritannia og Tyskland i snitt over året. Og vi vet at vi får år med lite nedbør innimellom, for vi har et nå. Perioden fra september i fjor til september i år har vært den med minst nedbør i det sørlige Norge på 21 år, sier Lund.

Les på E24+

Norge kommer til å ha kraftoverskudd i 20 år. Likevel blir strømmen dyrere.

– Vil gi lavere priser

– Er det riktig å forstå analysen slik: Større kraftoverskudd i Norge vil gi lavere priser?

– Ja, større kraftoverskudd i Norge vil gi lavere priser enn en utvikling med et svakt kraftoverskudd, sier Lund.

Norge produserer for tiden rundt 155 TWh, mens forbruket er på 140 TWh. De neste årene venter Statnett at forbruket øker mye mer enn produksjonen, og spiser opp mye av overskuddet.

NVE tror at det kommer mindre forbruk, slik at overskuddet blir bevart. Men også NVE venter forverret kraftbalanse frem mot 2030.

– Nå er Sør-Norge på vei mot et svakt kraftoverskudd, eller kraftunderskudd?

– I vår analyse er basisscenarioet et overskudd på syv terawattimer (TWh) i 2030 for hele Norge i et normalår. Det er viktig å gjøre slike analyser, siden produksjonen i Norge varierer mye med været, sier Lund.

Dette er basisscenarioet i NVEs analyse. Prikkene viser hvordan snittprisen på strøm i Sør-Norge kan bli for 30 år med ulik type vær, alt etter hvor stort kraftoverskudd Norge har. Modellene viser at prisen blir høyere hvis Norge har kraftunderskudd, mens prisen blir lavere hvis Norge har høyt kraftoverskudd.

Vil effektivisere og øke produksjonen

– Hva slags veivalg står vi da overfor som land?

– Kraftbalansen kan styrkes på to måter: ved å energieffektivisere og bruke den kraften vi har mer effektivt, og ved å bygge ut mer kraft. Trolig bør vi gjøre begge deler, sier Lund.

– Energieffektivisering har et potensial på mange terawattimer, gir ikke naturinngrep og styrker forsyningssikkerheten om vinteren. Vi må nok også bygge ut mer kraft, og der er det delte meninger, sier Lund.

Han mener at regulert vannkraft er helt topp, fordi den kan brukes når den trengs.

– Men også vindkraft er bra og produserer mye om vinteren. Solkraft produserer ikke like bra om vinteren. Men både sol og vind samspiller godt med den regulerbare vannkraften, som kan holde igjen og spare på vannet når de andre teknologiene produserer, sier Lund.

Les også

Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

– Tror ikke vi kommer utenom

– Det er motstand mot naturinngrep som vindkraft på land og kraftlinjer. Kommer vi ikke utenom økt kraftproduksjon?

– Jeg tror ikke vi kommer utenom økt kraftproduksjon. Jeg skal ikke mene sterkt om hvilken type kraftproduksjon vi skal ha, det er sterke politiske meninger rundt det. Men nettopp derfor er det også desto viktigere å satse på energieffektivisering, som ikke krever naturinngrep, sier Lund.

– Er det slik at vi må velge enten økt produksjon og lavere priser, eller naturvern og høye priser?

– Vi har noen veivalg foran oss i norsk energipolitikk. Helst vil nok alle unngå naturinngrep, samtidig som mange ønsker billig strøm og ny fornybar kraft til nye industrijobber og klimakutt. Men vi kan ikke få alle de tre valgene oppfylt samtidig, sier NVE-direktøren.

– Skal vi ha mye nytt kraftforbruk og unngå svært høye priser, så må vi nok akseptere mer kraftutbygging. Men da må det gjøres skånsomt og med gode prosesser, sier han.

Dette er høyprisscenarioet i NVEs analyse. Prikkene viser hvordan snittprisen på strøm i Sør-Norge kan bli for 30 år med ulik type vær, alt etter hvor stort kraftoverskudd Norge har. Modellene viser at høye priser i Europa smitter over til Norge, men at stort kraftoverskudd i Norge normalt vil gi en lavere snittpris for året (grønne prikker).
Les også

Frykter ustabil energipolitikk: Ber om bredt forlik

Kraft kan gå til spille

De laveste prisene får Norge hvis man bygger ut mye produksjon og samtidig kutter i forbruket, slik at det blir mye kraft til overs, ifølge NVE.

«Ved svært høye kraftoverskudd vil flaskehalser mot utlandet føre til at kraften blir «innelåst» i Norge, og norske priser faller betydelig under snittprisene i Europa. I slike situasjoner ser kraftprodusentene en høy risiko for spill i magasinene og verdsetter derfor kraften lavere», skriver NVE i sin analyse.

Samtidig vil svært store kraftoverskudd kunne føre til at mer kraft går til spille, påpeker NVE. Hvis det er mer kraft i systemet enn det som kan selges ut, må noe vann renne forbi turbinene, slik man har sett i Nord-Norge i det siste.

Slik venter NVE at kraftbalansen i et normalår svekker seg frem mot 2030. En sterkere kraftbalanse vil kunne gi lavere priser enn en svak kraftbalanse, ifølge NVE.

I en tidligere versjon av denne saken sa NVE-sjefen at det var tørrår, og det tørreste på 21 år. NVE har ønsket å korrigere dette til «år med lite nedbør» og til at det har vært året «med minst nedbør» på 21 år. Saken er endret 12. september kl. 11.50.

Publisert:
Gå til e24.no