Ressursene på norsk sokkel

Oljedirektoratet om skattepakken: – Prosjektene hadde nok blitt gjennomført uansett

Etter oljepriskollapsen i fjor er det nå stor aktivitet på norsk sokkel, melder Oljedirektoratet i sin halvårlige oppsummering. Fagetaten understreker hvor viktig det er å fortsette letingen på norsk sokkel.

En illustrasjon som viser Dvalin-feltet og hvordan det kobles til den flytende Heidrun-plattformen. Funnet ved Dvalin Nord er årets hittil største.
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

Situasjonen i den norske oljenæringen har gjennom det siste halvannet året endret seg dramatisk.

Først traff coronapandemien og bidro til et kraftig fall i etterspørselen, noe som sendte oljeprisen i gulvet utover våren i fjor. Fra en pris på rundt 68 dollar fatet i januar, falt spotprisen ned under 20 dollar per fat i april.

Utover høsten og inn i 2021 har situasjonen imidlertid bedret seg dramatisk med den noe rykkete gjenåpningen av verdensøkonomien.

Med en oljepris som startet på så vidt over 50 dollar i januar, med en oppgang til over 70 dollar i juni, har pengene rent inn i kassene til oljeselskapene og den norske stat.

I sin halvårlige oppsummering påpeker også Oljedirektoratet at det nå er «stor aktivitet på norsk sokkel».

«Aktiviteten på norsk kontinentalsokkel har vært høy det første halvåret – til tross for koronasituasjonen. Det er gjort åtte funn, produksjonen er fortsatt høy og mange nye utbyggingsprosjekter er i støpeskjeen», skriver direktoratet.

Les også

Kronikk: Sokkelen rigges for fremtiden

Nye prosjekter vil gi «halvannen Sverdrup»

Med oppstarten av Martin Linge-feltet var det per utgangen av juni 91 felt i drift på norsk sokkel, og flere er på vei.

Myndighetene har i første halvår mottatt utbyggingsplanene for Kristin Sør-feltet til Equinor i Norskehavet og Kobra Øst/Gekko-feltet til Aker BP ved Alvheim-området i Nordsjøen.

Totalt er det nå 10 felt under utbygging, men flere prosjekter er under planlegging.

En viktig driver er den såkalte oljeskattepakken som ble vedtatt som en krisepakke i juni i fjor.

I den omdiskuterte pakken endte Stortinget med å gi oljenæringen et skattekutt næringen ikke hadde bedt om. Effekten av pakken er uansett at det nå jobbes intenst med å få klargjort en rekke prosjekter for investeringsbeslutning innen fristen ved utgangen av 2022.

Ifølge direktoratet er det nå «opp mot 50 prosjekter» underveis som har som mål å sende inn utbyggingsplanen innen fristen neste år.

Les også

Aker BP deler ut milliardkontrakter for Kobra East og Gekko-prosjektet

Oljedirektør Ingrid Sølvberg i Oljedirektoratet

Totalt innebærer disse prosjektene investeringene på rundt 380 milliarder og vil gi ressurser tilsvarer halvannen gang det gigantiske nye Johan Sverdrup-feltet, ifølge data fra direktoratet.

Ettersom Sverdrup-feltet er anslått til å inneholde 2,7 milliarder fat, vil de andre prosjektene altså bidra med om lag fire milliarder fat til.

I kjølvannet av skattepakken har flere kritikere anført at den vil kunne bidra til at næringen setter i gang med prosjekter som ellers ikke hadde blitt igangsatt. Dette avfeies av fagetaten:

– Disse prosjektene hadde nok blitt gjennomført uansett, men den midlertidige endringen i petroleumsskatteloven har trolig ført til at enkelte av prosjektene fremskyndes noe, sier Kalmar Ildstad, direktør for Lisensforvaltning i Oljedirektoratet, i en uttalelse.

– Det er også positivt med fremdrift i tidskritiske prosjekter. Det kan komme utsettelser, men vi ser at viljen til å levere utbyggingsplan innen 2022 er sterk, fortsetter han.

Les også

Oljeselskapene anslår større investeringer i år

Trenger leting for å unngå «bratt» oljefall

I første halvår ble det boret 17 letebrønner fordelt mellom alle de tre norske havområdene Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet.

Det ble treff på 8 av de 17 brønnene og estimatene tilsier at de til sammen inneholder 436 millioner fat olje, gass og kondensat.

Funnene utgjør ifølge Oljedirektoratet til sammen «mer enn dobbelt så mye olje og gass som Goliat-feltet i Barentshavet, der reserveanslaget er på drøye 195 millioner fat.

«Funnene er gjort i modne områder, nær andre felt og infrastruktur. Ved å benytte den eksisterende infrastrukturen kan de nye funnene bygges ut kostnadseffektivt og med det representere betydelig verdiskaping», skriver direktoratet videre.

Fordi oljebrønner hele tiden har fallende produksjon som følge av trykkfall, må man hele tiden spe på med tiltak for økt utvinning eller nye funn – også i en situasjon der oljeproduksjonen totalt skal nedover.

Uten nye funn vil produksjonen på norsk sokkel falle enda kraftigere enn den er ventet å falle i årene og tiårene fremover, poengterer direktoratet:

– Tilførsel av olje og gassressurser fra nye funn, slik vi har sett så langt i år, er nødvendig for at aktiviteten i petroleumsnæringen ikke skal falle bratt etter 2030. Uten nye funn kan produksjonen falle med over 70 prosent i 2040 sammenlignet med 2020, sier Torgeir Stordal, direktør for Teknologi og sameksistens i Oljedirektoratet.

I halvåret som har gått har norske myndigheter delt ut 61 lisenser i den årlige lisensrunden (TFO 2020) til 30 oljeselskaper. I tillegg har man i juni delt ut lisenser i fire blokker til syv selskap i den 25. konsesjonsrunden.

Les også

Venter svært mange nye olje- og gassprosjekter i 2022: – Det var dette vi advarte mot

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Norsk sokkel
  3. Oljedirektoratet
  4. Oljeproduksjon
  5. Oljeinvesteringer
  6. Norskehavet
  7. Ingrid Sølvberg

Flere artikler

  1. Lundins Alta-funn rekker ikke «skattefristen»: Satser stort på Edvard Grieg-området

  2. Norsk oljeproduksjon mot «all time high»

  3. Sokkelen rigges for framtiden

  4. Nå produserer Yme olje igjen

  5. ConocoPhillips feirer at Ekofisk er 50 år: – Selskapet ble helt forandret