Ber NVE vurdere hurtigspor for kraftlinjer: – Nesten en liten unntakstilstand

Det kan ta 7–14 år å bygge en ny kraftlinje. Olje- og energiminister Terje Aasland ber nå NVE om vurdere hurtigbehandling av enkelte nettprosjekter.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Publisert: Publisert:

Aasland møter E24 ved fontenen på Youngstorget, nær statuen av en arbeider med slegge på skulderen.

Bak ham ruver hovedkontorene til LO og Arbeiderpartiet, som begge ønsker mer kraft og nett til industrien, og det noe mindre hovedkontoret til Den norske turistforening, som er bekymret for tap av natur.

Som Ap-statsråd vil Aasland ha fart på utbyggingen av kraftnettet, for å sikre at norske kraftressurser kan bidra til neste kapittel i industriutviklingen.

En mengde industriaktører sliter med tilgang på nettkapasitet, som kreves for å erstatte fossil energi med fornybar energi, kutte klimautslipp og skape nye jobber innen blant annet batteri- og hydrogenproduksjon.

– Det å sørge for at vi har en velfungerende infrastruktur er viktig, sier Aasland til E24.

Les også

NVE mener mer kraft vil gi lavere priser: – Vi har noen veivalg foran oss

Ønsker «fast track»-prosess

Nylig la Nakstad-utvalget frem sine forslag til å få fart på nettutbyggingen, i rapporten Nett i tide.

Nå vil Aasland pålegge NVE å følge opp noen av utvalgets forslag. Blant annet skal det lages en hurtigprosess for noen nettprosjekter.

– Nå ber jeg NVE om spesielt punkt som jeg syns er viktig, og det er å lage en «fast track» for prosjekter som er mindre eller ikke har konflikt i seg, sånn at man kan få rask behandling, sier Aasland.

– Der hvor det er en som har områdekonsesjon og skal bygge ut regionalnett der det ikke er noen innsigelser, og det passer inn i det elektriske systemet, bør NVE egentlig kunne gi en umiddelbar godkjenning, sier han.

Les også

Strømnettutvalget åpner for å slippe modne prosjekter foran i køen

Etterlyser godt forarbeid lokalt

Aasland mener et hurtigspor i noen prosjekter vil kunne frigi ressurser i NVE til å behandle tyngre konsesjonssaker med interessekonflikter og innsigelser.

– Hvis en lokal eller regional netteier gjør en god jobb og har god dialog med grunneiere og berørte interessenter, kan man kanskje lage traseer og infrastrukturløsninger som ikke har innsigelser i seg. Det er kanskje vanskelig, men godt lokalt arbeid er viktig i fortsettelsen, sier Aasland.

Han vil at NVE skal sikre at nettselskapene involverer berørte parter som grunneiere og kommuner tidligere, når det søkes om konsesjon til kraftlinjer og transformatorstasjoner.

– Vi ber også NVE om å utvikle sin veileder, så vi slipper prosesser hvor konsesjonssaker som kommer til NVE må sendes tilbake. Da mister vi kanskje et år, plutselig, sier han.

Les også

Statnett: Sør-Norge kan få kraftunderskudd fra 2025

Tar 7 til 14 år

I fjor fikk Statnett 172 søknader om nettilkobling, opp fra 89 året før. Til sammenligning fikk selskapet i 2016 bare inn fem søknader om tilkobling.

Pågangen gjør at aktører sliter med å få tilgang på nett flere steder, som på Vestlandet, i Grenlandsområdet i Vestfold og Telemark og i Nord-Norge.

Ifølge Nakstad-utvalget er ledetiden på nye regionale og nasjonale kraftlinjer på mellom syv og 14 år. Utvalget har foreslått ulike tiltak som skal kutte ledetiden til mellom seks og åtte år.

Mest tid kan man spare i de aller største anleggene, hvor det må er krav om såkalte konseptvalgutredninger (KVU). Ledetiden på slike prosjekter kan kuttes fra 14 til åtte år, mener Nakstad-utvalget.

Antallet nettsøknader har økt de siste årene, ifølge Statnett.

– Tåler noen radikale forslag

Nettutvalgets rapport er nå på høring, og Aasland ønsker forslag til hvordan Norge kan gå raskere frem.

– Hvor langt ned kan dere få saksbehandlingen?

– Jeg vil ikke si akkurat hvor langt ned man kan komme, men vi bør komme under det som strømnettutvalget har foreslått. Jeg har oppfordret nettselskapene, næringslivet og andre til å komme med ytterligere forslag innen fristen 30. september, sier Aasland.

– Vi tåler også noen radikale forslag vi kan vurdere, for dette er så viktig. Når vi tenker på infrastruktur og ny kraft, så er det nesten en liten unntakstilstand, som vi må håndtere og sørge for at vi får utviklet ny infrastruktur raskt, sier han.

I høringen kommer fagforeningen Industri Energi med kritikk av Stortinget og regjeringen for ikke å ha sikret nok nett og kraft til det grønne skiftet (se faktaboks).

Det er Statnett som bygger ut de største overføringslinjene i nettet, det såkalte sentralnettet. I sitt høringsinnspill skriver selskapet at de er bekymret for at nettutvalgets forslag ikke er offensive nok.

All ledig kapasitet i nettet er oppbestilt for flere år fremover, og situasjonen er krevende, skriver Statnett i sitt innspill til høringen (se faktaboks).

Les også

Håper på raskere nettutbygging: – Tryggheten for kraftforsyningen er avgjørende

– Nesten trykket på en knapp

Statnett har tidligere beregnet at det trengs mellom ni og 16 milliarder kroner i oppgraderinger av det norske kraftnettet for å legge til rette for elektrifisering av oljebransje og industri.

Selskapet varslet i fjor planer om å investere 60–100 milliarder i kraftnettet frem til 2030.

De siste årene har Statnett og regionale nettselskaper fått mange ønsker om kapasitet fra batterifabrikker, ammoniakk- og hydrogenproduksjon, CO₂-lagring, datasentre, ladeanlegg for ferger og busser og hurtigladere til elbiler.

– I løpet av de siste to årene har man nesten trykket på en knapp, og så har alle industriprosjektene kommet veldig raskt, sier Aasland.

Det trengs betydelige forsterkninger av kraftnettet for å legge til rette for blant annet økt forbruk i industri og etter hvert også økt produksjon fra havvind, ifølge Statnett.

– Viktig at vi lykkes

Aasland mener det er positivt at Norge er et attraktivt sted for industrien til å investere. Men derfor haster det også med å få fart på nettutbyggingen, mener han.

– Skal Norge være en attraktiv vertskapsnasjon for industrielle investeringer fremover, er det viktig at vi lykkes med dette grepet. Dette er kanskje det viktigste grepet vi kan gjøre, å bygge en infrastruktur og ny fornybar energi, sier Aasland.

– Det er stor motstand mot kraft og nett og naturinngrep?

– Skal vi klare å beskytte naturen, må vi klare å håndtere klimautfordringene. Hovedingrediensen der er å veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Selvfølgelig med minst mulig konflikt, og det er derfor gode lokale prosesser blir så viktig, sier Aasland.

– Men vi må gjøre det for å redde naturen fra de store klimaendringene som kommer til å komme hvis vi ikke klarer denne oppgaven, legger han til.

Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Publisert:
Gå til e24.no