Det grønne skiftet

Oljebransjen skal sluke store mengder strøm: Tror likevel strømprisen faller

Statkraft, Lyse, Wattsight og statsministeren er enige: Norge vil ha store kraftoverskudd, og strømprisen vil trolig falle selv om oljebransjen skal sluke mye mer strøm enn i dag.

MER STRØM: Dette bildet er fra 2018, da tidligere olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg satte i gang landstrømmen på kjempefeltet Johan Sverdrup. Oljebransjen har lovet utslippskutt, og det krever at mer av plattformenes forbruk av gasskraft på rundt 54 terawattimer årlig blir erstattet med strøm fra land, eller havvind.

Ole Jørgen Bratland, Equinor
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Oljebransjens signaler om at den vil sluke mye mer strøm for å drive plattformene på sokkelen og kutte klimautslippene sine har bidratt til usikkerhet om fremtidens strømpriser.

Equinor alene har oppgitt planer om å øke sitt strømforbruk på plattformene fra 8 terawattimer (TWh) til mellom 18 og 20 TWh i 2030. Økningen tilsvarer 7–8 prosent av norsk strømproduksjon i 2018.

Les også

Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri

Men Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen tror ikke at strømprisen vil stige av den grunn.

– Nei, for det vil være stort kraftoverskudd både i Norge og Sverige selv om forbruket øker. Det er nok strøm i systemet til å dekke den økte etterspørselen fra olje- og gassbransjen, sier Rynning-Tønnesen til E24.

Les også

Frykter ikke økt strømpris med oljenæringens elektrifisering

– Dempe en fallende trend

Statkraft-sjefen sier at alt nytt forbruk isolert sett bidrar til noe høyere strømpris, mens all ny produksjon bidrar til noe lavere strømpris. Men trenden i det europeiske markedet, som henger tett sammen med Norden, er at det kommer inn ny kraft raskere enn etterspørselen vokser.

– Økt etterspørsel fra norsk olje og gass vil heller bidra til å dempe en fallende trend for strømprisen enn å gi høyere priser i perioden frem mot 2030, sier Rynning-Tønnesen.

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen (t.h.) hilser på NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid under NHO-konferansen denne uken.

Terje Pedersen

– Hva blir de viktigste faktorene for kraftprisen i Norge frem mot 2030?

– Den aller viktigste faktoren for norske priser er kraftprisen i Europa. Så vil prisene i Norge i snitt ligge under det nivået, fordi vi har et kraftoverskudd. Så vil kraftbalansen i det enkelte år vil bety noe for hvor mye vi ligger under europeiske priser, og været vil ha mye å si, sier Statkraft-sjefen.

Les også

Equinor varsler flere klimamål i februar: Skal også kutte utenlands

Venter prisfall til 2030

De siste årene har strømprisen steget, i stor grad fordi høyere priser på CO2-utslipp i Europa smitter over på nordiske priser.

NVEs kraftmarkedsanalyse fra 2019 anslår at den norske kraftprisen i et normalår vil falle fra 40 øre kilowattimen i 2022 til 37 øre i 2030, grunnet solide kraftoverskudd. Kraftpris, nettleie og avgifter utgjør en drøy tredjedel hver av strømregningen.

Wattsight-analytiker Tor Reier Lilleholt tror ikke utfordringen med å sikre 10-12 TWh til oljebransjen blir så stor. Det skal bygges ut mer nett og nye kabler, og det vil øke fleksibiliteten i systemet.

– Statnett må nok gjøre noen investeringer lokalt, men at vi kan levere nok strøm til 10 TWh økt forbruk, det er jeg enig i at det ikke er noen problemer med, sier Lilleholt til E24.

– Så du er enig med Rynning-Tønnesen i at oljebransjens økte forbruk ikke vil gi høyere kraftpris?

– Det er nok mer riktig å si at du demper et prisfall som du ser i markedet for årene fremover, som blant annet skyldes at det blir bygget ut mye ny vindkraft i Norden, sier han.

Les også

Elektrifisering av sokkelen krever mye kraft: – Umulig uten vindkraft

Så mye strøm bruker vi

I 2018 brukte Norge 135,4 TWh strøm, og NVE tror at økt forbruk i oljebransje, industri og datasentre kan øke dette til 159 TWh i 2040. I NVEs høyeste scenario stiger forbruket til over 170 TWh i 2040.

Det er betydelig mer enn det Norge produserte i 2018, som var 145 TWh.

Samtidig venter både Statnett og NVE betydelig økt strømoverskudd i Norden, grunnet mye ny vindkraft og våtere vær som gir mer vann i magasinene.

Statsminister Erna Solberg (H).

Stian Lysberg Solum

Statsminister Erna Solberg påpeker at Norge i normalår har overskudd på kraft, og heller ikke hun venter høyere priser.

– Prognosene sier jo faktisk at prisen vil gå litt nedover fremover. I år var det av ulike grunner slik at vi endte opp med en bitteliten import og ikke et overskudd, men det langsiktige bildet er at vi har overskudd på kraft, sier Solberg til E24.

Les også

Dette må du vite om strømåret 2020

Vindkraft blir viktig

Den omstridte vindkraften blir derimot viktig for størrelsen på Norges kraftoverskudd. Ifølge NVE vil kraftoverskuddet i Norge ligge på mellom 4 TWh og 44 TWh i 2040, alt etter hvor mye ny vindkraft som bygges og hvor stort forbruket blir.

Hvis det blir bygget mye vindkraft, vil det trolig gi større kraftoverskudd og lavere kraftpriser for forbrukere og industri (se faktaboks).

STOR FORSKJELL: Kraftprisene blir mye høyere i et scenario hvor Norge setter vindkraften i bero på 19 TWh, enn i et scenario hvor det bygges ut opptil 38 TWh vindkraft innen 2040, ifølge NVE.

NVEs kraftmarkedsanalyse 2019–2040

– Jo mer vindkraft som blir bygget ut, jo lavere blir strømprisen. Men vi har nok strøm til å forsyne store deler av norsk sokkel med de vindkraftprosjekter som har fått konsesjon eller tilsvarende volumer, sier Rynning-Tønnesen.

Statsministeren la i fjor NVEs forslag til en rammeplan for vindkraft i skuffen. Det har blitt bygget ut mye vindkraft, men behandlingen av nye søknader står nå på vent. Solberg har bestilt en ny studie av kraft fra land for å få ordentlige svar på hva som trengs for å elektrifisere oljebransjen.

– Vi har vindressurser i havet som kan utnyttes, og vi har vindressurser i deler av landet hvor også noen kommuner har vært positive til å utvikle det, som kan bidra. Vi har også oppgradering av vannkraft som er mulig, sier Solberg.

Ønsker mindre konfliktfylt vind

Statkraft-sjefens syn på prisene får også støtte fra konsernsjef Eimund Nygaard i kraftkonsernet Lyse.

– Jeg tror det kan håndteres ganske greit. Spesielt nå når vi får kabler mot utlandet og kan importere billig vindkraft når det blåser veldig mye, så vi kan foredle våre vannmagasiner. Jeg er ikke bekymret for det i det hele tatt, egentlig, det tror jeg er en ganske kurant sak, sier Nygaard til E24.

Konsernsjef Eimund Nygaard i kraftkonsernet Lyse.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Men det fordrer kanskje en omstilling hos nordmenn som er skeptiske til både kabler og vind?

– Jeg tror det er en sånn sak som må modnes litt. Vi lever i et europeisk marked, og jeg tror at faren for at vi skal få høyere strømpriser er ganske minimal. Med så mye ressurser vi har på fornybar energi, så kan det bygges ut, sier Nygaard.

– Vi må bare finne en bedre og mindre konfliktfylt måte å bygge ut mer vind på, og så må vi få fart på fornyelsen av vannkraften, legger han til.

Les også

Norges klimaplan kommer i 2020: – Må komme en reell omstilling

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Kraftproduksjon
  3. Kabler
  4. Vindkraft
  5. Strømpriser
  6. Strøm
  7. Statnett
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kraftbransjen venter mer ustabile strømpriser: – Ingen grunn til panikk

  2. Disse konfliktene får en ny oljeminister på bordet

  3. Elektrifisering av sokkelen krever mye kraft: – Umulig uten vindkraft

  4. Annonsørinnhold

  5. Dette må du vite om strømåret 2020

  6. Hydro mener Norge trenger vindkraft: – Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd