Yara om Aaslands hurtigspor for nett: – Et veldig positivt signal

Yara er fornøyd med at olje- og energiministeren vil saksbehandle kraftlinjer raskere. – Stort behov for å bygge ut mer kraft og nett, sier Yaras visekonsernsjef Lars Røsæg.

Olje- og energiminister Terje Aasland får ros fra gjødselprodusent Yara etter signalet om å hurtigbehandle kraftlinjeprosjekter.
Publisert:

Gjødselprodusenten Yara trenger økt nettkapasitet for å kunne gjennomføre et prosjekt som skal kutte 800.000 tonn CO2 i årlige utslipp fra ammoniakkanlegget på Herøya i Porsgrunn.

De er fornøyde med at olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) ber NVE om å vurdere hurtigbehandling av noen kraftlinjeprosjekter.

– Vi applauderer statsrådens initiativ. Vi syns dette er et veldig positivt signal, sier visekonsernsjef Lars Røsæg i Yara til E24.

Visekonsernsjef Lars Røsæg i Yara.

– Vi har et stort behov for å bygge ut mer kraft og nett for å få de industrietableringene vi trenger. Nå ser vi frem til at NVE responderer på statsrådens innspill, legger han til.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) sa tirsdag til E24 at han vil be NVE følge opp noen av forslagene fra Nakstad-utvalgets rapport Nett i tide. Blant annet skal det lages en hurtigprosess for noen prosjekter.

– Nå ber jeg NVE om spesielt ett punkt som jeg syns er viktig, og det er å lage en «fast track» for prosjekter som er mindre eller ikke har konflikt i seg, og at man kan få rask behandling, sa Aasland.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

Naturvernforbundet frykter hastverket

En rekke næringslivsaktører har etterlyst raskere utbygging av kraftproduksjon og nett:

Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen er skeptisk til å begynne med hastebehandling.

– Det finnes sikkert mulighet for et hurtigløp for enkelte helt ukontroversielle prosjekter som tar unødvendig lang tid i dag. Men vi kan ikke snu opp-ned på hele systemet vårt med miljøvurderinger og hensyn til berørte parter bare fordi vi har fått sånn hastverk, sier Gulowsen til E24.

Han vil heller begynne i den andre enden, med å få energiforbruket ned. Han vil også droppe energikrevende prosjekter som han mener ikke har livets rett.

– Det å elektrifisere sokkelen for å grønnvaske norsk oljeindustri må vi for eksempel slutte med, sier han.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet frykter konsekvensene av å hastebehandle kraftlinjer.

Tre prosent av norsk strøm

Yara bruker store mengder gass i ammoniakkanlegget i Porsgrunn, og det gir store utslipp.

Planen er å erstatte gassen med grønt hydrogen produsert ved hjelp av strøm. Dette kan kutte nesten to prosent av de samlede norske utslippene av klimagasser.

Men da trenger selskapet 500 megawatt (MW) kapasitet i nettet, som kan forsyne anlegget med inntil fire terawattimer (TWh) strøm i året. Det er om lag tre prosent av Norges årlige strømforbruk (140 TWh).

– De industriprosjektene som Yara og andre står foran er avhengige at vi har tilstrekkelig nett og kraft. Vi må vi gjøre mer og raskere, sier Røsæg.

Les også

NVE mener mer kraft vil gi lavere priser: – Vi har noen veivalg foran oss

Ikke ledig kapasitet

Det er imidlertid ikke ledig kapasitet i kraftnettet i Grenlandsregionen. Ifølge Statnett er det reservert 280 MW kapasitet, mens ulike aktører har meldt inn behov på på 3.000 MW til 4.000 MW.

– Det understreker bare behovet for en raskere utbygging av nett, og av fornybar kraft. Så er det viktig å ha demokratiske og faglige prosesser av høy kvalitet. Det er når alle parter blir hørt at vi får de beste løsningene, sier Røsæg.

Han mener at utvidelser av nettanlegg i allerede utbygde områder bør kunne ha raskere konsesjonsprosesser enn anlegg i områder som ikke er utbygget tidligere.

– Frem til 2030 må vi kutte norske utslipp raskere enn vi noensinne har gjort før. Vårt prosjekt i Grenland er et viktig bidrag med å kutte 800.000 tonn. Men vi er avhengige av «fast track»-løsninger for å få dette til raskt, sier Røsæg.

– Alle kan ikke få

Gulowsen erkjenner at Yara vil trenge både kraft og nettkapasitet for å kunne realisere sitt konkrete prosjekt for å kutte 800.000 tonn utslipp på Herøya.

Men da må andre prioriteres ned, for Norge har ikke uendelig med kraft, påpeker Naturvernforbundets leder.

– Vi må se helhetlig på det. og ikke gjøre opp regning uten vert. Alle kan ikke få den kapasiteten de ønsker seg, sier han.

– Den enkleste måten å frigjøre mer kraft på til Yara i Porsgrunn er hvis andre aktører ikke får kraft. Vi må tørre å gjøre noen valg mellom gode og dårlige prosjekter, sier Gulowsen.

Stor etterspørsel i nord

Yara har også et anlegg i Glomfjord i Nordland, hvor selskapet ifølge Rana Blad på sikt ønsker 800 MW kapasitet.

Men heller ikke her er det ledig nett for tiden. Statnett har reservert 1.150 MW til nytt forbruk til oljebransje og ny industri i Nord-Norge, men forespørslene i samme område så langt er på rundt 3.000 megawatt.

Generelt så har vi en kjempeutfordring i tilgangen på og takten i utbyggingen av både nett og fornybar energi, sier Røsæg.

Både Statnett og NVE har pekt på risikoen for fallende kraftoverskudd og høyere strømpriser hvis ikke det bygges ut mer kraft og nett til å dekke stadig økende forbruk.

Det kommer spennende prosjekter innen havvind rundt 2030, men vi skal ha nådd klimamålene våre i 2030. Da må vi se på blant annet vindkraft på land. Men da er vi avhengig av at kommunene sitter igjen med større andel av inntektene enn i dag, sier Røsæg.

– Det er veldig motstand mot alle former for naturinngrep?

– Ja, og her mener jeg at det å bygge ut fornybar energi også er å ta vare på naturen. Vi må klare å gjennomføre det grønne skiftet, sier visekonsernsjefen.

– Vindkraft er kroneksempelet

Gulowsen tror det bare vil ta lenger tid hvis man skynder på prosessene med å bygge nett, og viser til erfaringene med vindkraft på land.

I 2019 ble saksbehandlingen for vindkraft satt på vent i påvente av nytt og strengere system. Det nye systemet kan være på plass i 2023 eller 2024, og ifølge Kommunaldepartementet kommer det neppe ny vindkraft på land før 2030.

– Vindkraftutbyggingen er kroneksempelet på hvor lang tid det går når man har en dårlig prosess til å begynne med. Vi kan ikke gjøre den feilen om igjen bare fordi vi har hastverk, sier Gulowsen.

– Vi kan ikke bygge ut ny kraft og nye kraftlinjer i sårbar natur overilt og gjennom dårlige prosesser. Det er en grunn til at det tar lang tid å bygge ut kraftlinjer, for det kan ha veldig negative konsekvenser hvis det gjøres på feil måte, legger han til.

Han etterlyser en edruelig vurdering av hva det er plass til av nye kraftlinjer og ny kraftproduksjon, og hvilke nye industriprosjekter som faktisk er gjennomførbare.

– Vi kan ikke legge til rette for at kraftforbruket i Norge skal øke med 50 TWh på få år, det er urealistisk med de kraftlinjene og den energiproduksjonen som da må dukke opp helt hokus pokus. Vi kan ikke fortsette å styre energipolitikken etter urealistiske mål, sier lederen i Naturvernforbundet.

Les også

Krangler om klimamål og grønn industri: – Løsningen ligger i mer kraft og mer nett

I en tidligere versjon av saken ble Lars Røsæg omtalt som finansdirektør, men riktig tittel er visekonsernsjef. Saken er rettet 15. september kl. 13.05.

Publisert:
Gå til e24.no