Strømprisene

Rekordinntekter på utenlandskablene for Statnett

Statnett har tjent rekordhøye 2,9 milliarder på utenlandskabler i år. Høye inntekter bidrar til å dempe nettleien noe, ifølge Statnett-sjef Hilde Tonne.

Statnett-sjef Hilde Tonne på selskapets høstkonferanse onsdag.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Statnett driver motorveiene i det norske strømnettet og utenlandsforbindelsene, og la frem tallene på sin høstkonferanse onsdag.

Det Statnett tjener på strømsalg mellom land og områder omtales som «flaskehalsinntekter». Disse kan variere mye fra år til år, men store prisforskjeller mellom landene i 2021 gjør at Statnett drar inn ekstra mye.

Så langt i år har Statnett tjent rekordhøye 2,9 milliarder kroner på utenlandskablene.

– De økte inntektene skyldes store forskjeller på prisene mellom Norge og utlandet, sier Statnett-sjef Hilde Tonne til E24.

– Selv i fjor da prisene var mye lavere, var det store prisforskjeller mellom Norge og utlandet og høye flaskehalsinntekter. Og i år gir disse prisforskjellene rekordhøye flaskehalsinntekter, sier hun.

Pengene går inn i Statnetts investeringer, og holder dermed Statnetts andel av nettleien lavere enn den ville vært uten disse inntektene, påpeker hun.

Inntektene fra utenlandskablene er ifølge selskapet nok til å dekke 40 prosent av kostnadene i sentralnettet, som er «motorveiene» i det norske kraftnettet.

I tillegg har Statnett så langt dratt inn én milliard kroner i flaskehalsinntekter knyttet til strømoverføring mellom ulike prisområder i Norge.

Les også

Strømprisen «betydelig høyere» i tredje kvartal

Demper nettleien noe

Statnett sier at de høye inntektene på utenlandskablene bidrar til å dempe nordmenns nettleie, men fordelt på alle nettkundene blir effekten relativt liten for hver enkelt av oss.

– Det vi ser nå er en effekt på 0,5-1 øre kilowattimen, som er opp mot 20 prosent av den andelen av nettleien som går til Statnett, sier Tonne.

Statnetts andel av din nettleie til neste år er på rundt fem øre pr. kilowattime. Norske husholdningers nettleie ligger i snitt på om lag 28 øre kilowattimen uten avgifter, og 55 øre kilowattimen inkludert avgifter, ifølge NVE.

Statnett har planer om å forsterke nettet for 60–100 milliarder kroner frem til 2030. Selskapet tror økte inntekter fra utenlandskablene vil dempe oppgangen i Statnetts andel av nettleien, som vil stige til 6,6 øre kilowattimen i 2030.

Statnett-sjef Hilde Tonne på selskapets høstkonferanse på Sentralen i Oslo onsdag.
Les også

Statnett vil bruke 60–100 mrd. på kraftnettet: Venter kraftig økt strømforbruk

– Sympati for at dette er utfordrende

Selv om prisene har vært høyere i Europa, har de uvanlig høye strømprisene i Norge skapt mye frustrasjon.

I tredje kvartal betalte norske strømkunder i snitt 1,47 kroner kilowattimen, alt inkludert, 50 prosent over snittet de siste fem årene, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Folk sliter med høye strømutgifter. Hvordan kan du likevel si at kablene er positive for Norge?

– Handelsinntektene pløyes tilbake til mer investering i mer nett både på land og til havs. Det legger til rette for en industrialisering basert på grønn kraft, som igjen legger til rette for det grønne skiftet. Det er positivt, sier Tonne.

– Men på kort sikt sitter vi i en perfekt storm i energisystemet, sier hun.

Hun peker på energikrisen i Europa, med høye gasspriser og høye kullpriser, som igjen er preget av dyre CO₂-kvoter og problemer med leverandørkjedene etter pandemien. Samtidig er det tørrår i Norge, og lite vind på kontinentet.

– Det er ikke nødvendigvis den nye normalen, men situasjonen er der. Vi har stor sympati for at dette er utfordrende for folk og industri, sier Tonne.

Les også

Venter lave strømpriser i klimanøytralt Norden: – Betydelig andel priser nær null

– Må utvide systemet

Tonne har merket seg at noen ønsker å begrense strømhandelen med utlandet for å dempe prisene.

– Det som er bra med å ha utveksling mellom Norge og nabolandene er at vi nå øker andelen av vind og sol. Når alt er så værbasert, da må vi utvide systemet slik at vi kan inkludere mer og få den utvekslingen vi trenger for å få forsyningssikkerhet. Det har vi gjort i 30-40-50 år allerede, sier hun.

– Med utveksling unngår vi å investere mangegangeren i vannkraften. Skulle vi ha forsyningssikkerhet uten utveksling, ville det ha kostet det norske folk veldig mye mer, og ville ha krevd mye større inngrep i naturen. Uten mulighet for å importere kraft i tørrår ville vi ha trengt mange flere vannmagasiner. Den kostnaden er enorm sammenlignet med denne prisøkningen, legger hun til.

Les også

Ber om hasteutbygging for å jevne ut strømprisene

Større prisforskjeller enn vanlig

Det siste året har Norge fått flere nye utenlandsforbindelser, nemlig Nordlink til Tyskland og North Sea Link til Storbritannia. Norge har nå totalt 17 mellomlandsforbindelser.

Årsaken til at inntektene fra utenlandshandelen er så store er at forskjellen mellom strømprisen i Norge og andre land er større enn vanlig. Norske kunder sliter med høye priser, men prisene i Europa er enda høyere.

Statnett tjener penger på strømsalget mellom land uansett om det kommer strøm inn til Norge eller om strømmen går ut. Rundt 15 prosent av inntektene på Nordlink-kabelen kommer ifølge Statnett fra import fra Tyskland i perioder med høy tysk kraftproduksjon og lave tyske priser, opplyser selskapet.

Dette er strømprisene (i euro pr. megawattime) for onsdag 17. november. Den siste tiden har prisforskjellene vært store både mellom ulike land i Europa og internt i Norden. Prisforskjeller bidrar til økte flaskehalsinntekter for selskaper som Statnett, som driver overføringslinjene og utenlandskablene som brukes til å frakte strøm mellom land og områder.
Les også

Regjeringen: Utenlandskabler ga 2,8 milliarder kroner mindre i nettleie

Skal sikre utvekslingskapasitet

Dagens regler sier at Statnett skal bruke inntektene fra strømhandelen med utlandet (såkalte «flaskehalsinntekter» til å opprettholde eller øke kapasiteten mellom Norge og utlandet.

Statnett har argumentert for at en rekke kraftlinjer i det norske strømnettet er vesentlig for å sikre god kapasitet på utenlandsforbindelsene, og at inntekter fra strømhandel derfor kan brukes til å styrke det innenlandske nettet.

Når Statnett bruker flaskehalsinntektene til å dekke investeringer i Norge, vil det isolert sett bidra til at norske strømkunder må betale mindre i nettleie enn de ellers ville ha gjort, ifølge selskapet.

Dempet nettleie fra Statnett er isolert sett godt nytt for nettkundene, men det betyr ikke nødvendigvis at nettleien samlet sett vil holde seg nede over tid.

Mange vil få økt nettleie fra nyttår, fordi høy strømpris gjør det dyrere for lokale nettselskaper å dekke tapet i strømnettet. Norges største nettselskap Elvia har varslet at nettleien vil øke med rundt tre øre kilowattimen.

Les også

NVE: Neste år kommer nettleien til å øke «betydelig»

Tjente 2,3 milliarder i fjor

I fjor tjente Statnett 2,3 milliarder kroner på handelen på utenlandskablene. NVE-myndigheten RME har slått fast at Statnetts bruk av fjorårets flaskehalsinntekter var i tråd med reglene, og godkjente bruken av pengene.

Norge har ifølge Statnett en eksport- og importkapasitet på rundt 9.000 megawatt, som betyr at det teoretisk sett kan sendes rundt 80 terawattimer (TWh) strøm inn og ut av landet gjennom ulike kabler og kraftlinjer.

Total norsk kraftproduksjon i et normalår er 150 TWh, mens forbruket er på rundt 135 TWh. Norge har det siste tiåret hatt en nettoeksport på mellom syv og 20 TWh pr. år, med unntak av 2019 der tallene gikk omtrent i null, ifølge tall fra Statnett.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strøm
  3. Statnett
  4. Kraftproduksjon
  5. Strømpriser
  6. Elektrifisering

Flere artikler

  1. Fredag startet strømutvekslingen med britene: – En viktig milepæl

  2. Fraråder Rødt-ønske om brems i strømeksporten

  3. Vil ikke begrense eksporten via utenlandskablene

  4. Lavere strømeksport i år enn snittet siste ti år: – Ikke slik at produksjonen raser av gårde nå

  5. Strømkabelen til Storbritannia ute av drift: – Feil på britisk side