Verden, også Norge, har opplevd hyppigere ekstremvær de siste årene, skriver kronikkforfatteren. Her fra flomtrøbbel i Kvam i Gudbrandsdalen for noen år siden.

Geir Olsen / NTB
Det grønne skiftet

Tiltak mot klimaendringer må prioriteres

De siste årene har både verden og Norge erfart hyppigere og mer ekstreme værfenomener som tørke, skogbranner, flom og ras.

  • Egil Hogna
    Egil Hogna
    Konsernsjef i Norconsult
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Til og med klimaskeptikerne konstaterer at klimaet endrer seg, og som samfunn må vi ta konsekvensene og tilpasse oss. Det betyr i praksis at vi må oppdatere risikovurderinger, vurdere å åpne bekkeløp som tidligere har blitt lukket inne med begrenset kapasitet, flate ut og beplante skråninger i risikoterreng, beplante bymiljøer slik at de bedre kan holde på vann, velge mer hardføre fyllmasser og så videre.

Som konsernsjef i Norconsult gjennomførte jeg på tampen av 2020 et anleggsbesøk på Røyslimoen i Lillehammer kommune, som er en foregangskommune innen blant annet flomsikring.

E24-spesial: Kappløpet mot klimaendringene

Lillehammer har innsett at klimaet endrer seg, og at risikoen for blant annet ekstreme nedbørsmengder er betydelig høyere nå enn den var da mange infrastruktur-beslutninger ble tatt i forrige århundre. På Lillehammer investerer de derfor for eksempel i åpning og forbedringer av bekkeløp, slik at større vannmengder kan passere uten å gjøre kritisk skade på veier, boliger eller annen infrastruktur.

I møte med meg uttrykte likevel representanter for kommunen sin frustrasjon over at det ikke alltid er like enkelt å få forståelse i media og hos velgerne for at millioner av kroner brukes på tiltak som ikke er spesielt synlige, og i all hovedsak dreier seg om å hindre katastrofer man ikke har opplevd hittil - og som de færreste har tenkt at kan inntreffe.

Ekstremvær og mer nedbør påvirker dagens infrastruktur, enten det er vei, bane, bygninger eller vann- og avløpsanlegg. Mer nedbør, kraftigere vind og høyere temperatursvingninger vil kreve bygninger som er mer robuste, bymiljøer som kan ta unna mer vann og transportsystemer som tåler kulde, is, snø osv.

Med ny værnormal fra 1. januar 2021 (fra 30-års værnormer til 10-års værnormer), står vi bedre rustet til å kunne tilpasse bygging av infrastruktur til å tåle dagens klima. Men om vi også klarer å ta høyde for morgendagens ekstremvær, gjenstår å se.

Forskning: Antall dager med kraftig nedbør forventes å dobles frem mot 2100.

Som arkitekter og rådgivende ingeniører har vi ansvar for prosjektering og rådgivning til de som bygger og rehabiliterer morgendagens infrastruktur og planlegger utformingen av morgendagens byer og tettsteder. Ved å forutse risiko, dele erfaringer og øke kompetansen i hele bransjen, kan vi bidra til et bedre og tryggere samfunn tilpasset de nye forutsetningene.

Det er på tide at vi alle tar innover oss at det som tidligere ble sett på som mindre risiko knyttet til sjeldne værfenomener, nå er blitt betydelige farer i takt med at klimaendringene har gjort ekstremvær til vanlig vær og «hundreårs-flommer» til «tiårs-flommer», eller enda hyppigere fenomener. Dette betyr i praksis at mange av samfunnets risikovurderinger må gjøres om igjen basert på oppdaterte fakta om vær og klima. Vi som beslutningstakere og velgere må deretter være villige til å prioritere de investeringene som er nødvendige for å ivareta et trygt samfunn, også for neste generasjon.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Ekstremvær
  3. Infrastruktur
  4. Lillehammer
  5. Klima
  6. Samfunn
  7. Norconsult

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Med bakgrunn fra oljebransjen vil de bekjempe styrtregn og flom

  2. I oljebyen er Milla (11) den eneste som streiker for klimaet

  3. Flytt vindkraften til havs!

  4. Vi må snakke meir om kraftbehovet og elektrifiseringa av Noreg

  5. Norges klimaplan: Modige politikere søkes