Kronikken er skrevet av bransjeaktører som ber om en omlegging av nettleie-systemet.

Krister Sørbø

På tide med en fremtidsrettet, likere nettleie

Vi går mot et spennende stortingsvalg. Det kan og bør bety slutten for at noen kunder i Norge betaler langt mer i nettleie enn hva som ellers er vanlig.

  • LVK, Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene, Kraftfylka, Lofotkraft, Andøy Energi, Repvåg Kraftlag, Svorka, Linja
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

PS! For ordens skyld: Kronikken er signert bransjeaktører som har kommersielle interesser i temaet som omskrives.

AP, SV og SP er partier som har tatt til ordet for en reell utjevning av de regionale forskjellene i nettleien i Norge. Nå kan de snart være i posisjon til å gjøre noe med det.

Nettleien varierer i dag stort og spennet er mellom 21 øre kilowattimen (kWh) og 54 øre/kWt. Dette medfører for eksempel at i Nordland betaler husholdningskundene 253 millioner kroner mer enn landsgjennomsnittet i nettleie, i Troms og Finnmark 28 millioner mer, i Møre og Romsdal 52 millioner mer og i Sogn og Fjordane 43 millioner mer enn gjennomsnittet i Norge. Alle disse tallene er uten avgifter.

For en familie med et gjennomsnittsforbruk på 20.000 kWh i året betaler de med dyrest nettleie nesten 6.000 kroner mer enn de med den laveste nettleien. Også for bedriftene i disse områdene vil man møte en betydelig og urettferdig kostnadsulempe.

Fra to år tilbake: Nettselskaper med opprop mot «urettferdig» nettleie: – Slik kan det ikke fortsette

Til tross for at hoveddelen av den fornybare energien i Norge blir produsert i distriktene, betaler innbyggere og næringsliv i mange norske distriktskommuner mye høyere nettleie enn i storbyene. Den samme geografien som gjør fornybar energiproduksjon mulig, fører også til høyere kostnader for bygging og vedlikehold av nett i mange distriktskommuner. Verdien av den fornybare energien fordeles, men utgiftene ved nettutvikling pålegges i urimelig stor grad de som bor i kommuner og regioner der kraften produseres. I noen kraftproduserende kommuner er nettleien dobbelt så høy som snittet i landet.

Det skal etablerers ladestasjoner, det skal legges til rette for elektriske ferger og fossilfri produksjon for norsk industri i retning et mer klimavennlig samfunn. Store deler av denne elektrifiseringen gjennomføres i praksis i Distrikts-Norge og er en av hovedårsakene til at man bør gjennomføre en reell utjevning av nettleien i Norge. Det kan ikke være slik at landets ønske om elektrifisering uttrykt gjennom et behov for å redusere verdens klimaavtrykk, skal bæres av landets nettkunder i Distrikts-Norge, der hvor mange av investeringene kommer. Dette må gjennomføres i form av et spleiselag, og en utjevning av nettleien er nettopp uttrykk for dette – et spleiselag.

Vi mener at tiden er inne for å endre modellen for nettleie, og etablere en mekanisme som bidrar til systematisk utjevning av nettleien. Vi foreslår en brukerfinansiert modell som er en rimelig og effektiv måte å sikre likere nettleie i hele Norge. En aktuell ordning kan være at kundene betaler en avgift på samme måte som Enova-avgiften, enten gjennom et påslag på ca. 0,9 øre pr. kWh eller at landets husstander betaler en årlig sum som i dag vil være på ca. 180 kroner i året for å finansiere en ordning som innebærer at ingen nettkunder betaler mer enn 30 øre/kWh i nettleie eksklusive avgifter. Dette vil redusere nettleien til ca. 550.000 kunder av vel 3,1 millioner kunder i Norge, der hvor nettleien er som dyrest.

Nå begynner det å svinge politisk av spørsmålet rundt utjevning av nettleien. Nå har AP tatt inn dette i partiprogrammet og SV har et representantforslag til behandling i Stortinget om utjevning. Senterpartiet opplever vi har vært soleklare for utjevning i lang tid og i deres partiprogram 2021–2025 står det da også at SP skal; «få på plass en ordning for utjevning av nettleie som sikrer likt prisnivå i hele landet». Dette bærer i retning av at partiene kan samle seg om et flertall der en sikrer en robust og reell utjevning av nettariffen i Norge.

Les også: NVE justerer omstridt forslag: Slik blir den nye nettleien

Med et ønske om en fremtidsrettet nettleie som fremmer omstillingen til et klimavennlig samfunn tok LVK sitt landsstyre nylig til ordet for likere nettleie. En tilnærming som Distriktsenergi, Samfunnsbedriftene og Kraftfylka stiller seg ett 100 % bak. Det gjør også 60 nettselskaper med et opprop tilbake fra 2019, og især selskapene Lofotkraft, Andøy Energi, Svorka, Linja og Repvåg kraftlag som representanter for selskaper med kunder som i dag har en høy nettleie sammenlignet med gjennomsnittet i Norge.

Nå er det tid for endring. Valget kan gi flertall for en robust ordning uavhengig av de årlige forhandlinger om statsbudsjettet og en reell utjevning av de regionale forskjellene i nettleien i Norge.

Publisert:

Flere artikler

  1. Det grøne skiftet kan gje høgare nettleige

  2. Endrer reglene for tilkobling til strømnettet: – Kan bidra til at man slipper å bygge nytt nett

  3. Slik vil de rødgrønne skjerme bensinprisen fra avgiftssjokk

  4. Frykter flaskehalser i det grønne skiftet: 300 nettsøknader i kø hos NVE

  5. Klimatiltaket som øker CO₂-utslippene