Regjeringen avviser å ta et «dansk olje-nei»: – Det koster dem ingenting

Regjeringen vil ikke sette en dato for oljestopp, de vil fortsette å dele ut lisenser og de vil vurdere en gassrørledning til Barentshavet. Samtidig vil de gjøre klimarisikoen tydeligere i en oljenæring som vil krympe av seg selv fremover.

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru (t.h.) på vei inn til presentasjonen av energimeldingen i Oslo fredag.
Ressursene på norsk sokkel
  • Marius Lorentzen
Publisert:

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru la fredag frem den nye energimeldingen – der man for første gang samler regjeringens olje- og kraftplan i én melding.

– I dag legger vi frem den viktigste industri- og energiplanen på mange tiår – Energi til arbeid, sa Tina Bru da hun entret podiet på Ingensteds i Oslo sentrum.

En hel oljenæring, med de 37 aktive oljeselskapene og alle andre som har sitt levebrød av Norges største industri, fulgte fredag spent med på hva slags planer regjeringen skulle legge frem.

Tina Bru understreket hvor viktig norske energiressurser er for sysselsetting over hele landet og at vi kan ha den velferden vi har. Det gjelder særlig oljen, som regjeringen ikke har noen planer om å legge ned med det første.

– Vi kutter utslippene, men ikke utviklingen, sa statsministeren da hun fikk ordet.

«Aktiviteten på norsk sokkel er etter 50 år med produksjon nå inne i en moden fase. Etter en lang vekst- og platåperiode vil aktiviteten etter hvert bygges ned i takt med at ressursene uttømmes».

Slik begynner regjeringen kapittelet om oljepolitikken i den nye energimeldingen.

Energimeldingen «Energi til arbeid» legger imidlertid ikke opp til noen nedlegging av norsk oljevirksomhet. Lønnsomme felt skal fortsatt bygges ut og det skal letes.

At land som Danmark og Sverige sier nei til ny leting og setter en sluttdato for oljen mener statsministeren er uaktuelt for Norge: 

– De landene som sier det er de som er ferdige uansett (med en betydelig oljeproduksjon, journ.anm.,.). Så det koster dem ingenting, det koster dem ingen arbeidsplasser, sier Solberg.

Les mer om de andre delene av energimeldingen her:

Les også

Regjeringen legger frem energimeldingen

Holder stø oljekurs

Det internasjonale energibyrået (IEA) la nylig frem et scenario der de skisserer hva som må til for at verden skal nå et klimamål tilsvarende 1,5 graders oppvarming. Hovedkonklusjonen var at det ikke er rom for splitter nye kullgruver, gass- og oljefelt – kun videre drift og utbygging av eksisterende felt var det plass til.

De som forventet at regjeringen på bakgrunn av dette ville gjøre helomvending i norsk oljepolitikk, ble skuffet fredag. For regjeringen holder hovedrammene like, noe som betyr fortsatt leting og utbygging, men som også betyr at næringen skal halvere utslippene sine innen 2030 og få dem ned til netto null i 2050.

«Stabile og forutsigbare rammevilkår for næringen vil fortsatt være nødvendig», skriver regjeringen og legger til at man fortsatt vil «legge til rette for lønnsom produksjon av olje og gass».

Det ventes samtidig at klimapolitikken vil få effekt på markedet og når man skal behandle søknader om nye felt «må klimarisikoen innarbeides i beslutningsgrunnlaget», varsler regjeringen.

Det vil bli stilt krav om at oljeselskapene må synliggjøre denne klimarisikoen i planene sine for nye felt.

– Dere følger ikke IEAs nye scenario for å nå 1,5-graders oppvarming. Hva ville vært kostnaden for Norge hvis vi skulle gjort det, altså sagt nei til splitter nye felt, men bare godtatt satellitter og drift av gamle felt?

– Norsk olje og gassproduksjon er i en moden fase og produksjonen vil gå ned. Vi er nå på en topp med Johan Sverdrup-feltet, men fremover vil de norske bidragene til disse utslippene bli mindre og mindre, sier Erna Solberg.

– I den lønnsomhetsvurderingen som skal gjøres må klimarisiko være en del av vurderingen og vi forutsetter at selskapene gjør det, fortsetter Solberg.

– Vi er opptatt av at hvis vi skulle sagt nei til nye felt måtte det vært del av en større plan og enighet. Hvis vi gjør det alene vil etterspørselen vi ikke dekker bare bli fylt på med av mer forurensende produksjon andre steder, sier Solberg.

Olje- og energiministeren peker på at norsk oljeproduksjon uansett er ventet å falle mye i tiårene fremover etter den forventede toppen på 2020-tallet: 

– Den produksjonsbanen vi viser til i Perspektivmeldingen har et fall på 65 prosent frem mot 2050, og det tallet inkluderer også at vi leter og finner mer. Uten leting ville fallet vært mye bråere, sier Bru.

– Det er markedene som styrer dette og det ville ikke hjulpet om et land la ned sin produksjon alene, fortsetter hun.

Vil tilbake til den «gamle» oljeskatten

Et annet tema som vies et avsnitt i energimeldingen er oljeskatten.

I fjor sommer vedtok Stortinget en midlertidig oljeskattepakke som ga oljenæringen et skattekutt den egentlig ikke hadde bedt om. Hovedeffekten i pakken er imidlertid at den gir utsatt skatt gjennom å gi umiddelbare investeringsfradrag – dette frigir enorme milliardbeløp i likviditet for oljeselskapene.

– Hva vil dere at skal skje med oljeskatten etter at den midlertidige pakken går ut?

– Det skatteregimet som ble vedtatt er midlertidig og når den går ut vil vi gå tilbake til det opprinnelige skattesystemet, sier Tina Bru.

– Det vi har vært opptatt av i meldingen er å beskrive hvordan skatteendringene har virket og det gir vi en status på i meldingen, fortsetter hun og viser til at regjeringen skal komme med en full vurdering av pakken i 2023.

– Men hva tenker dere om effekten av pakken, er det noen elementer av den som man kan vurdere å videreføre?

– Vi har ingen ny politikk på dette nå. Vi er positive til effekten av pakken, for den opprettholde prosjekter som var planlagt og som man fryktet skulle bli utsatt eller ikke realisert. Disse blir nå videreført, sier Bru.

Lover nye lisenser

Samtidig lover regjeringen at det fortsatt skal åpnes områder for leting og man vil «videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder».

– Så etter at dere nå før sommeren skal tildele blokker i den 25. konsesjonsrunden, så fortsetter dere med den 26. konsesjonsrunden i samme tempo som tidligere?

– Det er ingen endring i politikken rundt konsesjonsrunder eller TFO (de årlige lisensrundene, journ.anm.), men vi ser at de ordinære konsesjonsrundene blir mindre og mindre. Vi har utforsket stadig mer av sokkelen, slik at TFO blir større og konsesjonsrundene mindre, sier Tina Bru.

I tillegg til at oljenæringen fortsatt kan regne med å få tilgang på nye lisenser i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, kan det også bli aktuelt med mer infrastruktur.

Ettersom sokkelen modnes og det gjøres stadig færre store og helt nye funn, leter oljeselskapene i økende grad mer i nærheten av eksisterende felt.

Selv om det kan gi mindre funn, er de ofte enklere og billigere å bygge ut ved at man kobler seg til eksisterende plattformer og rørledninger.

Vurderer gassrør til Barentshavet

Om noen år kan imidlertid spørsmålet reise seg om vi også skal bygge rørledning for gass til Barentshavet. Per i dag er den eneste eksportmuligheten tankskip for oljen og LNG-skip for gassen fra Snøhvit-feltet.

Utfordringen er at Melkøya-anlegget som tar imot gassen fra Snøhvit og gjør den flytende for transport, er full i mange år fremover.

Statseide Gassco, som driver norske rørledninger, utreder nå om det er «hensiktsmessig og lønnsomt» å bygge ut en gassrørledning opp fra Norskehavet for å koble seg på Barentshavet.

En slik rørledning «kan også gjøre det langt mer attraktivt å lete» etter gass i Barentshavet, skriver regjeringen.

– Hvis Gassco sier det er lønnsomt, vil dere da si ja til det politisk?

– Jeg kan ikke forskuttere det. Vi må se hva Gassco konkluderer med, men jeg har ingen illusjon om at det ikke blir debatt om et slik spørsmål. Det henger også sammen med interessen for å lete i Nord, sier Tina Bru.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ressursene på norsk sokkel
  2. Olje og gass
  3. Oljeindustrien
  4. Oljebransjen
  5. Oljepolitikk
  6. Gassco
  7. Tina Bru

Flere artikler

  1. Oljenæringen jubler og miljøbevegelsen fortviler: – Tut og kjør-oljepolitikk

  2. Lysbakken avfeier at det er noe rødgrønt oljekompromiss: – Det har ikke vært noen sånne møter

  3. Erna om landstrøm-motstand: – Dette er å legge ned industriarbeidsplasser

  4. Energimeldingen kommer fredag: Ola Elvestuen etterlyser karbonfangst på oljeplattformer

  5. Mener IEA endrer premissene for norsk oljedebatt: – Bør være en skikkelig vekker