Ny rapport: Skattepakken til olja har fungert

De midlertidige skattelettelsene har gitt en myk reise gjennom pandemien, og vil gi stabilt høye skatteinntekter fra oljebransjen fram til 2030, ifølge en ny analyse fra Rystad energy.

For et år siden, etter intenst lobbyarbeid, frisk debatt og lange forhandlinger på Stortinget, ble det enighet om å gjøre midlertidige endringer i skattereglene for olje- og gassnæringa i Norge.

Endringene ble innført fordi oljeprisen stupte i begynnelsen av koronapandemien. Det ble nedbemanninger i leverandørindustrien, og mange fryktet en dramatisk brems i leting og nye utbygginger. Det ville særlig rammet verftsindustrien og oljeservicebedriftene på Vestlandet.

Mindre fall enn sammenlignbare områder

Nå har analysefirmaet Rystad energy, på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass, undersøkt effektene så langt.

Hovedkonlusjonen fra Rystad energy er at skattepakka har fungert etter hensikten:

• Sammenlignet med andre regioner med olje- og gassaktivitet offshore, har investeringene på norsk sokkel falt lite, og størrelsen på leteinvesteringene er i ferd med å hente seg helt inn igjen til nivået før Covid-19.
• Investeringene i eksisterende felt vil være høy på kort sikt, på grunn av muligheten til å fradragsføre alle investeringskostnader i 2020 og 2021 direkte, i stedet for over seks år.
• Investeringene i nye felt vil være høy på mellomlang sikt, på grunn av muligheten til å fradragsføre alle kostnader fram til produksjonsstart direkte, i utbygginger der planen blir sendt inn til Stortinget innen utgangen av 2022, og godkjent innen utgangen av 2023.
• Samlet gir det et stabilt investeringsnivå på norsk sokkel fram til midten av 2020-tallet.

Ifølge rapporten har Norge «det mest stabile investeringsnivået globalt mellom 2019 og 2021», og Rystad energy skriver at det kan «delvis tilegnes den midlertidige skattepakken som ble innført i 2020.

– Veldig tydelig

Håvar Blakset, partner i Rystad energy, sier til Aftenbladet/E24 at det vil være en større jobb å kvantifisere nøyaktig hvor stor andel av investeringene som skyldes skattepakken og hvor stor andel som er drevet av oljeprisen, men at ved å se på investeringene i sammenlignbare land som Storbritannia, er det mulig å sammenligne «epler og epler».

– Vi ser veldig tydelig at nedgangen i investeringer er betydelig mindre i Norge enn i andre offshore-regioner, sier Blakset.

Ellers i Nordvest-Europa falt investeringsnivået offshore med 30 prosent fra 2019 til 2020, mens fallet i Norge var på fem prosent. I løpet av året er investeringsnivået i Norge ventet å være tilbake på samme nivå som i 2019, mens det i resten av Nordvest-Europa forventes å ligge 28 prosent under 2019-nivået, ifølge Rystad-rapporten.

Oljeprisfall kan halvere skatteinntektene

Rystad Energy har også sett på de forventede skatteinntektene fra oljevirksomheten i årene som kommer. Endringene i skattereglene vil gi lave skatteinntekter fra petroleumsaktiviteten i 2020 og 2021, men en «bølge» av nye prosjekter bidrar til stabile og høye skatteinntekter fram mot 2030, ifølge rapporten.

Til grunn for analysen ligger Rystads «base case scenario» som antar at oljeprisen faller svakt fram mot 2025 og så stabiliserer seg på 50 dollar fatet ut tiåret.

I et scenario med en flat oljepris på 40 dollar fatet fram mot 2030, er skatteinntektene fra oljenæringa i 2030 bare halvparten så store som i Rystads «best case scenario», ifølge rapporten.

Knytter skattepakka til grønne prosjekter

Et av de viktigste argumentene fra Stortinget for skattepakken, var å sikre nye oppdrag for norsk leverandør- og verftsindustri, slik at de overlevde og kan være med å bygge opp den grønne industrien som på sikt skal ta over for petroleum.

Rapporten fra Rystad viser til en lang rekke grønne initiativer som er kommet fra olje- og gasselskaper og leverandørindustrien det siste året, blant annet planer om havvindutbygginger, elektrifisering av plattformer, karbonfangst, batterifabrikker og hydrogen-satsinger.

Rapporten har ingen direkte sammenligning med utviklingen på grønne investeringer i land med petroleumsvirksomhet offshore som ikke har gitt skatteletter til oljebransjen, men Håvard Blakset i Rystad energy mener likevel det er grunn til å anta en sammenheng.

– Endringene gjorde at olje- og gasselskapene fikk tilgang på mer kapital, og da har de mer muskler til å investere. I tillegg la politikerne tydelig føringer om investeringer i grønne initiativ, sier Blakset.

– Grønne investeringer skjer ikke bare i Norge, men det siste året har vi muligens fått relativt mer aktivitet enn andre steder, sier han.

Spår debatt om å forlenge reglene

– Hvis de midlertidig skatteendringene er noe alle tjener på: Hvorfor ikke gjøre dem permanente?

– Det er et veldig godt spørsmål, og det blir nok en debatt om det når vi kommer dit. Internasjonalt vil vi muligens også se ordninger hos de store landene, når de kommer til haleproduksjonen og skal få opp de siste ressursene. Og Storbritannia reduserte skattetrykket for bransjen kraftig ved forrige oljeprisfall, uten at de har skrudd det opp igjen, sier Blakset.

Ole Erik Almlid er administrerende direktør i NHO, en av de sentrale aktørene i arbeidet for å få de nye skattereglene gjennom Stortinget i fjor. Selv om Almlid er storfornøyd med effektene etter ett år, avviser han å diskutere å gjøre de midlertidige ordningene permanente.

– Vi ba om midlertidige endringer, som Stortinget vedtok, og det skal vi ha respekt for. Det viktige for oss var at selskapene skulle få tilgang på mer kapital nå, og nå er det dokumentert at det fungerer. Men midlertidigheten ligger fast, og det skal vi forholde oss til, sier han.