Finansprofessor: Martin Linge-sprekken har kostet norske skattebetalere 27 milliarder

– På den andre siden får vi mer av de økte inntektene når olje- og gassprisene nå er høye, sier Thore Johnsen. Lan Marie Berg (MDG) mener systemet må endres.

Thore Johnsen har mange år bak seg som professor i finans ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen.
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad)
Publisert:

I helgen skrev Aftenbladet/E24 om skandaleprosjektet Martin Linge i Nordsjøen, som ble fem år forsinket og endte opp med å koste 31,7 milliarder kroner mer enn planlagt – en sprekk på over 100 prosent.

Oljearbeidere som var med på utbyggingen, fortalte om elendig ledelse, kaos og en plattform som var full av feil.

TotalEnergies og underleverandøren Technip Energies, som ledet arbeidet med utbyggingen, uttaler begge til Aftenbladet/E24 at de er uenige i hvordan ledelsen av prosjektet framstilles i artikkelen og sier de ikke kjenner seg igjen.

– Kan ikke få i pose og sekk

Når milliardene løper løpsk i prosjekter på norsk sokkel, er det norske skattebetalere som sitter igjen med det meste av regningen. Når det gjelder Martin Linge, anslår professor emeritus Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole (NHH) at fellesskapets andel blir om lag 85 prosent.

At den blir høyere enn skattesatsen på 78 prosent, skyldes at statens oljeselskap Petoro eier 30 prosent av feltet. Equinor eier resten. 85 prosent av 31,7 milliarder kroner er knapt 27 milliarder.

Ifølge Johnsen er det imidlertid ikke kontroversielt at det er slik.

– Selvsagt må vi dekke dette. På den andre siden får vi mer av de økte inntektene når olje- og gassprisene nå er høye. Vi kan ikke ta det ene og ikke det andre. Det er gode nyheter og dårlige nyheter. Sånn er livet, sier finansprofessoren.

– Dette er et nøytralt system som sikrer at oljeselskapene bygger ut de feltene som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Hvis de måtte ta mer av nedsiden og det offentlige like mye av oppsiden, ville selskapene bare gå for de ekstremt lønnsomme prosjektene. Det ville vært uheldig. Vi kan ikke få i pose og sekk, sier han.

Finnes det andre løsninger?

Det var lenge usikkert om Martin Linge noen gang ville bli lønnsomt. Skyhøye olje- og gasspriser den siste tiden har imidlertid snudd bildet på hodet. Nå regner Equinor med at prosjektet vil være nedbetalt til sommeren – ett år etter at produksjonen startet.

Ifølge NHH-veteran Johnsen kan det i teorien finnes alternative løsninger til dagens system, men han tror ikke de ville fungert godt i praksis.

– Man kunne diskutert å sette en sperre dersom de økte kostnadene skyldtes svak planlegging eller dårlig arbeid. Men det måtte jo vært lagt inn i skattesystemet på forhånd. Og en slik ordning ville nok betydd full fart inn i rettssalen. For hvilke kostnader vil være rimelige og hva er urimelig? En slik løsning ville ført til dårlige investeringer, sier Johnsen.

Delte meninger

Økonomiprofessor Knut Erik Rosendahl ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) sier han delvis er enig med Thore Johnsen.

– Det gjeldende permanente skattesystemet, som er relevant for Martin Linge, er ifølge Finansdepartementet investeringsvennlig. Det betyr at det kan gi selskapene insentiver til å investere i prosjekter som de ikke ville gjort med vanlig selskapsskatt. Det har imidlertid vært delte meninger blant eksperter om akkurat dette, sier Rosendahl.

Det midlertidige skattesystemet som ble innført for å få fart på oljebransjen under koronakrisen, mener han utvilsomt er investeringsvennlig. Samtidig peker Rosendahl på at Solberg-regjeringen like før sin avgang i fjor høst foreslo endringer i det permanente petroleumsskattesystemet.

– Endringene vil gjøre det nøytralt, det vil si verken mer eller mindre investeringsvennlig enn vanlig selskapsskatt. Det vil være en forbedring av skattesystemet, mener Rosendahl.

Lan Marie Berg (MDG) på besøk hos Nysnø og Siri Kalvig i Stavanger under valgkampen høsten 2021.

– Dårlig politikk

Lan Marie Berg, finanspolitisk talsperson i Miljøpartiet De Grønne, mener endringer av skattesystemet ikke kan komme fort nok.

– Gigantsprekken på Martin Linge-feltet viser med all tydelighet at vi har et oljeskattesystem som er rigget for en helt annet tid, sier Berg.

Hun synes det er feil at skattebetalere skal bære en stor del av risikoen ved utbygging av nye olje- og gassfelt.

– Det er dårlig klimapolitikk, men også dårlig økonomisk politikk, mener Berg.

Hun frykter at krisepakken til oljeindustrien tidlig i koronapandemien, kan føre til flere smeller for fellesskapet.

– Oljeskattepakken som stortingsflertallet vedtok på rekordtid under koronapandemien, har blitt en ekstra gavepakke til oljeindustrien. Nå kan den bygge ut enda flere felt med tvilsom lønnsomhet, vel vitende om at det er vanlige folk gjennom staten som bærer det meste av risikoen, sier Berg.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Thore Johnsen
  2. Oljepris
  3. Norsk sokkel
  4. Martin Linge-feltet
  5. Lan Marie Nguyen Berg
  6. Miljøpartiet De Grønne (MDG)

Flere artikler

  1. Stortingspolitikere om Martin Linge: «Total mangel på kontroll», «svært ødeleggende», «skandaløst»

  2. Betalt innhold

    Oljetopp om Equinors Martin Linge-suksess: – Flaks!

  3. Equinor selger for 10 milliarder kroner

  4. Betalt innhold

    Milliardskandalen Martin Linge

  5. Petoro leverte 186 mrd. kroner til staten i 2021