Ukraina-krigen

Villig til å ofre olje for å øke gasseksporten enda mer

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) åpner for å endre reglene om maksimalt oljeuttak for å øke gassproduksjonen i en krevende tid for Europa. – Så må vi heller akseptere at noe mer olje blir liggende igjen, sier han.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) åpner for å endre reglene om maksimalt oljeuttak på sokkelen, i håp om å få ut noe mer gass nå som Europa vil forsøke å redusere avhengigheten av russisk gass.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Ifølge oljebransjen og regjeringen er det begrenset hvor mye mer gass Norge kan sende til Europa, men de vurderer om sitronen kan skvises ytterligere.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) åpner for å endre reglene om maksimalt oljeuttak for å få ut enda mer gass fra feltene, selv om det vil kunne føre til at noe olje går tapt.

Regjeringen justerte onsdag tillatelsene for feltene Oseberg, Heidrun og Troll slik at Norge kan opprettholde sin høye gassproduksjon også gjennom sommeren, som vanligvis er lavsesong. Ropstad mener at Norge burde ta enda flere grep for å øke produksjonen ytterligere.

– Det er bra de gjør et sånt grep, men de burde gjøre enda mer, sier Ropstad til E24.

– Må stille opp

Reglene på sokkelen skal sikre at mest mulig av ressursene hentes ut. Gassen som produseres pumpes ofte ned igjen i reservoaret som trykkstøtte for å få ut mest mulig olje, og så hentes gassen ut i ettertid.

– Vi er i en situasjon der det er viktig å følge opp det som har vært Ukrainas bønn, nemlig at vi må gjøre mer for å få slutt på krigen. Noe av det viktigste vi kan gjøre er å ramme russisk olje- og gasseksport, sier Ropstad.

Han peker på at Europa ønsker å redusere avhengigheten av russisk gass, noe som blir krevende. I forrige uke la EU frem et forslag til en plan som skal kunne kutte gassimporten kraftig.

– USA og Europa har kommet med tiltak som vil være krevende for Europa å håndtere. Da må Norge stille opp og bidra med det vi kan at slik det blir gass tilgjengelig for Europa, sier Ropstad.

Les også

Ekstraordinært Equinor-grep: Lar olje ligge for å selge mer gass

Vil ofre fremtidig olje

Ropstad viser til anslag fra Rystad Energy. Selskapet tror det er mulig for Europa å erstatte russisk gass, blant annet ved å øke importen av flytende naturgass (LNG) og hente ut noe mer norsk gass.

– For å utvinne enda mer norsk gass nå, så må vi heller akseptere at noe mer olje blir liggende igjen. Dette gjelder blant annet felt som Troll og Oseberg, men kan også gjelde flere. Vi må være villige til å endre reglene om maksimalt oljeuttak, sier Ropstad.

Dette er Gasscos gassmottak i tyske Emden, som er en del av det omfattende norske gasseksportsystemet til Europa.

– Du mener vi bør ofre noe olje for å levere mer gass til Europa i en prekær situasjon?

– Ja, virkelig. Det vil gjøre det lettere for Europa å si nei til russisk gass, sier Ropstad.

– Det er også et klimaperspektiv her, og det at litt av oljen blir liggende igjen er bare gunstig for klimaet, legger han til.

– Har Gassco kapasitet i rørene til å øke eksporten?

– Her stoler jeg bare på ekspertene, som mener at vi kan levere mer til Europa, sier Ropstad.

EU vil forsøke å kutte gassimporten med 155 milliarder kubikkmeter, to tredjedeler av dette i 2022. Equinors sjef for norsk sokkel Kjetil Hove sa i forrige uke til E24 at det kanskje kan hentes ut fem til ti milliarder kubikkmeter ekstra fra norsk sokkel ved å ta grep.

Les også

Tror EU-planer kan gi dyr strøm lenge: – Dette kommer til å bli vondt

Avhenger av sikkerhet og rørkapasitet

Oljedirektoratet er en av fagmyndighetene med ansvar for aktiviteten på norsk sokkel. De påpeker at det faglig sett er flere forhold som påvirker hvor mye gass Norge eventuelt kan eksportere.

– Først og fremst så må ikke noe gå på bekostning av sikkerheten. Sikkerhetskritisk vedlikehold trumfer alt, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Ole Anders Skauby i Oljedirektoratet, til E24.

– Dette spørs også på kapasiteten i hele distribusjonsnettet, ikke bare rørsystemet på norsk sokkel, men også begrensninger i mottaksterminalene og videre i distribusjonsnettet, sier han.

Norsk gass sendes i rør til mottaksanlegg i britiske Easington og St. Fergus, til Emden i Tyskland og til Zeebrugge i Belgia og Dunkerque i Frankrike. Snart skal også Danmark og Polen koble seg på det norske rørsystemet gjennom gassrøret Baltic Pipe.

Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Ole Anders Skauby i Oljedirektoratet.
Les også

Fra Norge til Danmark, Polen, Baltikum og Finland: Her kommer de nye gassrørene

– Kan ha følger

Det er allerede høy produksjon av gass på sokkelen. Ifølge Oljedirektoratet kan man rent teknisk få noe mer gass ut av feltene, gitt at det er kapasitet i eksportsystemet.

– Men dette kan og vil gå på bekostning av fremtidig oljeproduksjon, fordi man da mister den trykkstøtten som injisert gass utgjør. Hvis man eventuelt skal ta en politisk beslutning om dette, må man være klar over at det kan ha følger for langsiktig produksjon, sier Skauby.

– Det er tidligere besluttet å injisere mindre på Gina Krog og heller eksportere mer gass, etter en vurdering av at dette på kortere sikt ikke øder ressurser, som det heter i lovverket. På andre felt vil det imidlertid kunne være større konsekvenser av å gjøre slike grep, sier han.

Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

– Anleggene er begrensende

Onsdag varslet Equinor at de forsøker å opprettholde en høy gasseksport til Europa gjennom sommeren, som vanligvis er lavsesong, etter at regjeringen endret produksjonstillatelsene for Oseberg, Heidrun og Troll.

– KrF mener at ved å fjerne reglene om maksimalt oljeuttak så kunne man ha økt gassproduksjonen mer. Er dette riktig teknisk sett?

– Hvis du ser på Troll og Oseberg, så klarer vi ikke å øke noe mer, fordi det er anleggene som er begrensende. Det er ikke mulig hverken på Heidrun, Troll eller Oseberg, sier Equinors direktør for norsk sokkel Kjetil Hove til E24.

– Men det er jo en kontinuerlig diskusjon rundt ressursforvaltning, og om det å ta ut gassen fortere vil påvirke oljeutvinningen. Vi har en god dialog med myndighetene og er felles enig om at det gjør vi ikke for disse feltene. Nå er det kapasiteten i anleggene som bestemmer gassuttaket, sier han.

– Betyr det at det ikke er mulig å sende noe mer til Europa selv om politikerne skulle endre disse reglene?

– Det vil jeg ikke være så kategorisk på. Det er noen felt som sikkert har den dialogen, men for disse tre feltene er det anleggene som begrenser kapasiteten, sier Hove.

Høy utnyttelse av rørene

Norske gassrør drives av Gassco. De mener deler av systemet er bortimot fullt utnyttet.

«Med den etterspørselen etter norsk gass leveres det derfor nå på maksimalt nivå, og det viktigste vi gjør nå er å transportere gassen på en sikker og pålitelig måte», skriver Gassco i en e-post til E24.

I fjor leverte Norge rundt 113 milliarder kubikkmeter gass i rør til Europa, men det er noe mer kapasitet i rørene. Gassco gjennomfører hvert år en analyse av kapasiteten og baserer sine kapasitetstall på denne.

«Ut ifra dagens kapasitet i rørnettet kan vi vise til leveranserekorder som gjerne kan bidra til å tegne et bilde av mulighetsrommet. I 2017 transporterte vi 117 milliarder standard kubikkmeter naturgass til markedet», skriver selskapet.

Dagsrekorden er på 376 millioner standard kubikkmeter, og ble registrert den 31. januar 2019, ifølge Gassco.

Les også

Slik vil olje- og gassbransjen hjelpe Europa: – Gass er det viktigste

Les også

Å droppe halvparten av russisk gass, vil bare gagne Putin. Slik kan Europa kutte alt, mener ekspert.

Åpner LNG-anlegg i mai

Selv om eksporten gjennom norske gassrør ikke skulle øke så mye mer, vil Norge uansett ha mer gass å by på fra 17. mai.

Da skal Equinor etter planen åpne opp igjen Hammerfest LNG, som ble stengt etter brannen høsten 2020. Opprinnelig skulle anlegget åpnes i mars i år.

Hammerfest LNG lager flytende naturgass (LNG) av gassen fra Snøhvit-feltet i Barentshavet, og har kapasitet til å levere rundt seks milliarder kubikkmeter LNG årlig til verdensmarkedet.

– Så mye gass de kan

Statssekretær Amund Vik (Ap) i Olje- og energidepartementet kommenterer ikke Ropstads forslag direkte, men sier at regjeringen er åpen for å behandle søknader om økt produksjon.

«Feltene på norsk sokkel produserer så mye gass de kan, eller helt nær dette. Gassproduksjonen på sokkelen er hverken begrenset av etterspørselen eller transportinfrastrukturen, men av hvor mye feltene kan levere», skriver Vik i en e-post til E24.

«Selskapene gjør kontinuerlig vurderinger av hvilke muligheter de har for lønnsom fremtidig gassproduksjon. Olje- og energidepartementet har allerede godkjent søknader om midlertidig økt gassproduksjon, og vil behandle nye søknader effektivt og i tråd med regelverket», skriver han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Ukraina-krigen
  2. Kjell Ingolf Ropstad
  3. Gass
  4. Gina Krog
  5. Europa
  6. Gassco
  7. Oljedirektoratet

Flere artikler

  1. Slik vil han sikre maksimal gasseksport: – Ethvert lite bidrag er nok velkomment

  2. Kan øke gassproduksjonen fra Heidrun og Oseberg

  3. Betalt innhold

    5 ting du bør vite om gassmarkedet etter russisk invasjon

  4. Opedal om EU-forbud mot russisk olje: – Dette vil ta tid

  5. Betalt innhold

    Derfor kan det ta årevis å trappe opp norsk gasseksport