Strømprisene

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

Først våren 2023 skal Stortinget behandle nye regler for vindkraft på land, og nye vindkraftprosjekter kommer trolig ikke før rundt 2030. – Her må kommunalministeren gire opp, sier Nikolai Astrup (H).

Dette bildet er fra vindprosjektet Guleslettene i Kinn kommune i Vestland fylke, som eies av amerikanske Blackrock.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Stortinget har bedt regjeringen om å innlemme landbasert vindkraft i plan- og bygningsloven for å gi kommunene økt medbestemmelse.

sier kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) at et høringsnotat skal ut i sommer, og at Stortinget trolig vil få et lovforslag på bordet våren 2023.

– Det er altfor sent. Nå haster det å komme i gang igjen med behandling av konsesjoner for vindkraft på land der det er støtte for det. Da må ikke regjeringen være en bremsekloss, sier stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H) til E24.

– Det burde ikke være noe problem å få høringen på plass raskt, så vi kan behandle dette i Stortinget til høsten. Kommunene må jo også gjøre en jobb med å avsette arealer i sine kommuneplaner, sier Astrup.

Statssekretær Kjersti Bjørnstad (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet mener at tidsbruken er normal.

– Vi er ikke enig i at prosessen tar lang tid. Vindkraftmeldingen ble behandlet i Stortinget i desember 2020, og det tas sikte på å legge frem høringsnotat sommeren 2022. 1,5 år på et slikt lovarbeid er helt normalt, skriver Bjørnstad i en e-post til E24.

– Prosessen tar noe tid fordi det er mange spørsmål å ta stilling til, og det er viktig at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med et gjennomarbeidet forslag, legger hun til.

PS! Vindkraftproduksjonen i Norge økte med drøye to terawattimer (TWh) fra året før til 11,8 TWh i fjor, ifølge NVE. Totalt er det nå 64 vindkraftverk og 1.304 vindturbiner i Norge, og disse vil i et normalår produsere rundt 15,5 TWh kraft. Norge produserte i fjor 157,1 TWh strøm, og nettoeksporten var på 17,6 TWh, ifølge NVE.

Les også

Tror EU-planer kan gi dyr strøm lenge: – Dette kommer til å bli vondt

– Det haster

Hvis Stortinget vedtar forslaget våren 2023, vil det kunne tre i kraft 1. juli 2023 eller 1. januar 2024, tror Astrup. Men normal tidsbruk fra melding til drift på 6-7 år vil det bety at eventuelle nye, større vindprosjekter tidligst kan være i drift i 2030 eller 2031.

Samtidig er det ventet at Norges strømforbruk vil øke kraftig i årene fremover. Statnett antar at kraftoverskuddet vil skrumpe til tre terawattimer (TWh) i et normalår i 2026. Flere aktører frykter kraftunderskudd og høye priser, inkludert Norsk Industri.

– Vindkraft på land er den raskeste og rimeligste måten å få bygget ut mer kraft på. Vi er i en situasjon hvor det haster å få på plass mer kraftproduksjon, inntil vi kan få bygget ut havvind om noen år, sier Astrup.

Han påpeker at Norges naboland bygger ut mye kraft, og at det vil bidra til å sikre kraftoverskuddet i Norden. Han mener at også Norge har gode forutsetninger for å bygge vindkraft, men henger etter.

– Energisituasjonen i Europa vil bli anstrengt fremover på grunn av krigen i Ukraina og ønsket om å få ned avhengigheten av russisk gass, og da må vi gire opp også her hjemme, sier Astrup.

Stortingsrepresentant Nikolai Astrup (H).
Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

– Helt krise

Harald Dirdal jobber med utvikling av vindkraft som det landbaserte prosjektet Davvi i Lebesby i Finnmark og et havvindprosjekt med Norgesgruppen og tyske EnBW. Han mener det tar for lang tid å få på plass ny kraftproduksjon.

– Det er helt krise, sier Dirdal til E24.

Han mener at Norge kommer til å trenge svært mye kraft for å nå regjeringens mål om å mer enn halvere klimautslippene og øke industriutbyggingen kraftig, og at kraften vil komme altfor sent.

– Faktum er at det er null sannsynlighet for at Norge vil nå sine 2030-mål om 55 prosent klimakutt. Det sannsynlige er et kutt på rundt 20 prosent, på grunn av mangel på fornybar kraft. Dette er noe vi vet allerede i dag, sier han.

Harald Dirdal jobber med utvikling av vindkraft.
Les også

Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

– I nærheten av en skandale

Norge ligger an til å kutte bare 24 prosent i sine utslipp innen 2030, anslo DNV i en rapport de laget for Norsk Industri i høst. DNV anslo at kraftbehovet i Norge kan stige fra 140 terawattimer (TWh) nå til 185 TWh i 2030, blant annet grunnet industrivekst.

Dirdal mener at Norge vil trenge over 40 terawattimer ny kraft frem til 2030 for å nå målene sine. De fleste former for klimakutt krever strøm, påpeker han.

– At Norge som verdens rikeste land vil være langt unna å nå sine 2030-mål er i nærheten av en skandale. Spørsmålet er om Europa og landene rundt oss vil akseptere dette, sier han.

Stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF) syns heller ikke at et lovforslag våren 2023 er tidsnok.

– Det syns jeg jo virkelig ikke. Hvis man ikke får ned saksbehandlingstiden så vil det være dramatisk med tanke på å få mer kraft inn i et kraftmarked som vil bli mer anstrengt fremover. Regjeringen må få dette på plass snart, og de må også få ned saksbehandlingstiden for nye konsesjoner, sier Ropstad til E24.

Les også

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Tar normalt seks til syv år

Hele prosessen fra den første meldingen om et kraftverk til det er i drift tar minst seks til syv år for et større vindkraftverk, ifølge NVE. Det betyr at et nytt kraftverk som sender melding i 2024 vil kunne være i drift i 2030 eller 2031, med mindre saksbehandlingstiden barberes.

Så langt er det NVE som har stått for saksbehandlingen, men fremover vil også kommunene være involvert i behandlingen.

Dagens konsesjonsbehandling inkluderer en melding fra utbygger med utredningsprogram, en søknad med konsekvensutredning og så en detaljplan. Både vedtak og detaljplan kan påklages til regjeringen. Selve byggeperioden tar normalt ett til to år for et større vindkraftverk.

Det lages egne utredninger av ting som miljøpåvirkning, følger for naboer og interesser som for eksempel reindrift, påvirkning på elektronisk kommunikasjon, kulturminner og forsvarsinteresser.

Bekrefter tidslinje rundt 2030

Statssekretær Kjersti Bjørnstad mener at det fortsatt vil være nødvendig med grundige prosesser før man bygger ut vindkraft.

– Uavhengig av detaljene i nytt konsesjonssystem, vil prosjekter også i fremtiden gå igjennom ulike faser med melding, konsekvensutredninger, høringer, søknad og klage. Dette er prosesser som sikrer kunnskapsgrunnlag og medvirkning og som nødvendigvis tar noe tid, sier Bjørnstad.

– Vi må derfor anta at prosjekter som behandles etter innføringen av nytt system, neppe kan gi vesentlig etablering av ny vindkraft før opp imot 2030. Fra sommeren 2021 har for øvrig NVE kunnet sluttbehandle konsesjonssøknader dersom vertskommunene ber om det, sier hun.

Astrup mener derimot at saksbehandlingstiden for ny kraft må kuttes.

– Den er altfor lang. Dette må effektiviseres, både for ny produksjon og nettilkobling. Det var også grunnen til at vi nedsatte Nakstadutvalget som kommer med sin innstilling senere i år, for å få ned behandlingstiden på en forsvarlig måte, sier Astrup.

Les også

Statnett i fersk analyse: Dagens skyhøye strømpriser vil ikke vare

Peker på nordisk kraftoverskudd

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) ønsker i utgangspunktet bare vindkraft på land i områder som allerede er i bruk til blant annet industri. Han syns ikke det er noe problem at lovforslaget først kommer neste vår.

– Det betyr at man ikke kan starte behandlingen av noen saker før dette er bestemt, sier Haltbrekken.

– Så da får vi kanskje ikke noe ny vindkraft før rundt 2030?

– Det tror jeg ikke det er så mange som hadde regnet med heller, sier Haltbrekken.

– Når vi klimamålene uten mer vindkraft?

– Det vi må satse på er havvind, solceller og energieffektivisering, sier han.

– Har vi nok kraft frem til havvinden er på plass?

– Da er det et kraftoverskudd i Norden, så vi kan få hjelp av danskene, svenskene og finnene hvis det blir tørrår, sier Haltbrekken.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Les også

Ber ny energiminister jekke opp vindplaner: – EU trenger Norge

Les også

Mener industrivekst kan kreve mer vindkraft: – Her ligger noen utfordringer

Les også

Advarer mot å la energikommisjonen bli en sovepute

Les også

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Les også

Energipolitikere om dyrere strøm, bensin og diesel: – Kan få store konsekvenser

Les også

Vindkommuner kan få store beløp: – Enormt press på å si ja

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strøm
  3. Strømpriser
  4. Vindkraft
  5. Nikolai Astrup
  6. Havvind
  7. Fornybar energi

Flere artikler

  1. Skal utrede statlig strømselskap: – Vi vil sikre strøm for en rimelig penge

  2. Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

  3. Ny avgift på vindkraft på land: Kommuner får 150 millioner årlig

  4. Mener strømkundene må høres i energikommisjon: – Noen av de misfornøyde må bli hørt

  5. Staten fikk inn 78 mrd. på strøm i fjor: Energi Norge foreslår strømfond