Svært lav kraftproduksjon i sør: – Viser at politikken virker

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener signalene til vannkraften har virket, etter en uke med svært lav kraftproduksjon i sørlige Norge.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) på taket av departementet sitt i Oslo.
Publisert:

Onsdag møtte Aasland pressen for å snakke om de ukentlige rapportene om kraftsituasjonen og vannmagasinene fra NVE.

Tallene viser blant annet dette:

  • vannmagasinene fortsetter å fylles opp noe, men er fortsatt lave for årstiden
  • produksjonen av vannkraft gikk ytterligere ned i forrige uke, og var på det laveste nivået for uke 31 for de siste ti årene

Statsråden er fornøyd med at bransjen holder igjen på vannkraften, og at vannstanden fortsetter å stige noe.

– Det viser veldig tydelig at den kommunikasjonen vi har hatt mot kraftprodusentene, faktisk virker, sier Aasland.

– Positivt utviklingstrekk

Aasland mener situasjonen er noe bedre enn før sommeren. Ifølge NVE er sannsynligheten for rasjonering til våren lav.

– Den er altså nå lite grann lavere enn før sommeren. Det er et positivt utviklingstrekk gjennom sommeren, og som viser at kraftprodusentene holder igjen på vannet, sier statsråden.

Det skal fortsatt mer regn til før vannmagasinene er tilbake på normale nivåer, ifølge NVE:

  • Fyllingsgraden i Sørøst-Norge og Sørvest-Norge økte med 1,1 prosentpoeng i forrige uke, men er fortsatt lav
  • Fyllingsgraden i Vest-Norge steg med tre prosentpoeng i forrige uke og er godt over historisk minimum. Den er imidlertid fortsatt under medianen for nivået de de siste 20 årene

Bidrar til høyere priser

Produksjonen av vannkraft har vært lav de siste ukene, og er ifølge NVE på et «svært lavt nivå» for årstiden.

– Vannkraftproduksjonen i det sørlige Norge i siste uke er veldig lav. Den har ut fra de siste syv årene aldri vært lavere, sier Aasland.

Men dette bidrar også til at strømprisene holder seg oppe. Når produksjonen i Sør-Norge er lav, kan det høye prisnivået på kontinentet smitte enda mer over via mellomlandsforbindelsene.

«At kraftprisene følger prisnivået til nabolandene er et uttrykk for at flere vannkraftprodusenter sparer på vannet og verdsetter det høyt», skriver NVE.

«Når kraftprodusentene sparer på vannet blir kraftproduksjonen lavere gjennom uken. Dermed blir det også mindre eksport. Kraftprisene vil da i større grad bli påvirket av kraftprisene i nabolandene våre», skriver NVE.

Les også

Frykter kraftunderskudd og dyr strøm på 2020-tallet

Mener produsentene holder igjen

Også direktør Eivind Heløe i bransjeorganisasjonen Energi Norge mener at produsentene ser alvoret og sparer på vannet.

– Sør-Norge er nå nettoimportør av kraft. Det tyder på at vannkraftprodusentene, som jeg vil hevde har sett alvoret hele tiden, holder tilbake. Det som blir produsert nå er uregulerbar kraft eller det som må produsert av hensyn til minstevannsføringen, sier Heløe til E24.

– Det at produsentene holder igjen er bra for forsyningssikkerheten?

– Det er det jo, for da har man mer igjen å gå inn i høsten og vinteren med. Incentivene til produsentene er totalt sammenfallende med samfunnets interesser, de har ikke noen interesse av å gå inn i vinteren med altfor lite vann, og ønsker for all del å unngå en rasjoneringssituasjonen, sier han.

– Det har vært mye diskusjon om å bremse eksporten, hva tenker du om det?

– Nå har vi lavere produksjon i knapphetsområdene, og da går prisene opp. Da får vi også mer import fra nabolandene, samt fra Midt-Norge og Nord-Norge. Dette viser hvor viktig det er at vi har et velfungerende kraftsamarbeid hvor vi kan stole på at andre sender kraft til oss når vi har behov for det, sier Heløe.

– Det å sette restriksjoner på eksporten vil fort kunne slå tilbake på oss når vi har behov for import. Vi vil fort kunne få et stort importbehov i vinter, og da er det risikabelt å si at vi ikke ønsker å være en del av energisamarbeidet vi har med landene rundt oss, sier han.

– Krevende

Det sørlige Norge var i forrige uke nettoimportør av kraft for andre uke på rad, ifølge NVE. Normalt er det nettoeksport fra Sør-Norge på denne tiden av året.

Aasland venter seg fortsatt høye strømpriser gjennom vinteren.

– Det som jo er krevende, som vi ser, det er at prisene nå i veldig likt omfang følger tyske priser. Det er også det man har sett konturene og utviklingen av, det er at prisbildet henger veldig sammen med det som settes på gassprisen, sier han.

For ett år siden var gassprisen i Europa (TTF) på 40 euro per megawattime, men prisene steg i takt med at Russland holdt igjen på eksporten til Europa. I mars toppet prisen seg på over 200 euro per megawattime.

Siden dempet gassprisen seg, men de siste ukene har TTF-gassprisen igjen steget til over 200 euro per megawattime, som er et svært høyt nivå.

Les også

Vedum om strømkrisen: Ingen var forberedt

Les også

Gjenopptar behandling av vindkraft på land

– Skulle gjerne hatt mer

– Vi har visst i mange år at kraftforbruket skulle kraftig opp, og vi har bygget ut mange kabler med økt eksportkapasitet. Burde man da ha bygget ut mer strømproduksjon i form av for eksempel vindkraft, som ble satt på vent, og gjort mer på energieffektivisering i de årene som har vært? Nå er det litt sent å begynne, kan det se ut som?

– Vi skulle gjerne hatt mer kraftproduksjon i den tiden vi nå er inne i. Det som er viktig for oss nå er at vi rammer inn forsyningssikkerheten på en god måte, sier Aasland.

Han peker på at regjeringen vil lage en mekanisme som begrenser eksporten når det er nødvendig av hensyn til magasinfyllingen.

– Og så ønsker vi å bidra til at man legger til rette for mer fornybar energi i tiden fremover. Uavhengig av situasjonen vi er i nå, så trenger vi mer kraft, sier statsråden.

Økt utbygging av vindkraft på land er imidlertid omstridt.

Les også

Vil øke takten på energisparing i bygninger: Strømbruken kan kuttes med nær 10 prosent

Mener Putin endret utsiktene

Flere statsråder har antydet at det ikke var mulig å forutse hvor alvorlig kraftsituasjonen ville bli.

Aasland legger skylden på kombinasjonen av brems i gassleveranser fra Russland til Europa og lite nedbør her hjemme.

– Har man tenkt litt for mye at dette bare går over?

– Nei, vi har ikke tenkt at det går over. Men vi hadde kanskje håpet at det hadde stabilisert seg. Så har vi sett hvordan utviklingen i Ukraina foregår, hvordan Putin enda mer aktivt enn noen gang tidligere bruker gassleveransene til Europa som et strategisk virkemiddel i sin kamp i Ukraina, og for å forstyrre det europeiske bildet og den europeiske sameksistensen, sier Aasland.

– Det er ingen tvil om at denne uroligheten har forsterket seg gjennom sammen, og nå mener jeg det er riktig å jobbe frem mulige tiltak for å avhjelpe den delen av næringslivet som er særlig utsatt, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no