Oljebransjen ber staten ta mer risiko

Offshore Norge ber staten ta mer risiko og gå tidligere inn i lovende leteområder enn i dag. – Kan være med på å utløse mer olje og gass, sier direktør Torbjørn Giæver Eriksen i Offshore Norge.

Norsk olje- og gassproduksjon er ventet å falle kraftig fra 2025 og utover. Felt som Gullfaks og Statfjord har produsert enorme mengder de siste tiårene, men drar nå på årene og leverer mindre enn før. Dette er Gullfaks B-plattformen.
Publisert: Publisert:

Styret i bransjeorganisasjonen Offshore Norge har vedtatt fem punkter som de ønsker å satse på for å øke letingen etter olje og gass på norsk sokkel.

Produksjonen på sokkelen ventes å falle frem mot 2030 og 2040. Samtidig er norsk olje og særlig gass sterkt etterspurt i Europa, som er bekymret for sin energisikkerhet etter at Russland har kuttet gassleveransene og invadert Ukraina.

Direktør for næringspolitikk og kommunikasjon Torbjørn Giæver Eriksen i bransjeorganisasjonen Offshore Norge.

Ett av Offshore Norges forslag er å gi statlige Petoro mulighet til å ta større risiko ved å gå tidlig inn i leteområder sammen med enkeltselskaper.

– I dag er det slik at minst to selskaper må gå sammen for å få en utvinningstillatelse. Det er ikke nok at ett selskap mener at et område er lovende. Men hvis staten går inn som en partner nummer to, så vil de kunne sette i gang og få i stand mer leting på sokkelen, sier Torbjørn Giæver Eriksen til E24.

Han er direktør for næringspolitikk og kommunikasjon i Offshore Norge (tidligere Norsk olje og gass). Eriksen har bakgrunn fra PR-byrået First House og fra Arbeiderpartiet. Han har vært politisk rådgiver i Finansdepartementet og statssekretær for Jens Stoltenberg.

– Noen mener staten allerede tar stor risiko. Hvis bransjen ikke tør å ta risikoen selv, hvorfor bør staten øke sin risiko?

– Det som er utfordringen er at vi ikke får lov til å ta denne risikoen hvis det kun er ett selskap som søker, sier Eriksen.

– Staten tar stor risiko, men får også en stor oppside siden den tar inn 80–90 prosent av overskuddet fra petroleumsvirksomheten, legger han til.

Inntektene har vært særlig store nå i det siste. For 2022 venter staten en netto kontantstrøm på nær 1.200 milliarder kroner samlet fra egne felt, skatteinntekter og Equinor-utbytte, økende til rundt 1.400 milliarder neste år. I fjor fikk staten inn 287,5 milliarder.

Les også

Kritisk til energimelding: – En plan for klimakatastrofe

Frykter flere SV-gjennomslag

Offshore Norge er bekymret for at SV skal få mer gjennomslag i forhandlinger med regjeringen. Eriksen viser til at 26. konsesjonsrunde ble utsatt, og tre blokker ble fjernet fra den seneste tildelingen i forhåndsdefinerte områder (TFO).

Regjeringen skjerpet nylig de gunstige midlertidige skattereglene som ble vedtatt etter coronakrisen, og dette har åpnet døren for stadig nye forhandlinger med SV om rammevilkårene i næringen, påpeker han.

– SV ønsker ytterligere innstramminger i oljebransjen, hva er Offshore Norges beskjed til regjeringspartiene?

– Det er å stå på Hurdalsplattformen og løftene til egne velgere om å utvikle, ikke avvikle norsk sokkel. Det er å hjelpe våre partnere i Europa med stabil gassforsyning og i tillegg utnytte de forretningsmulighetene som ligger innenfor for eksempel å lage hydrogen av gass, sier Eriksen.

Les også

Skattegrep kan ramme Wisting: – Prosjektet blir dårligere

– Uaktuelt

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) mener verden har funnet nok olje og gass, og avviser at staten bør bidra til mer leting.

– Jeg mener det bør være uaktuelt for staten å gå inn og ta mer risiko. Staten bør ha lært av den famøse oljeskattepakken som ble vedtatt i 2020. Den har til og med blitt kritisert av tidligere statsminister Erna Solberg, og det å gi større lettelser til oljeselskapene mener jeg bør være uaktuelt, sier Haltbrekken til E24.

– Bransjen ønsker å motvirke det kommende produksjonsfallet for å hjelpe Europa?

– Samtidig ser man at DNV nå venter en nedgang i Europas gassforbruk med 70 prosent i 2050 fra 2021-nivået. Da er det meningsløst å skulle gi lettere tilgang til ny produksjon, sier Haltbrekken.

– Offshore Norge ber regjeringen om stabilt rammeverk og nye arealer, og frykter at stadige forhandlinger med SV kan skape risiko for næringen. Hva tenker du om det?

– Det er velkjent hva vi mener, og at vi er dypt uenige med Offshore Norge. Vi ønsker å stanse nye utbygginger på sokkelen. Offshore Norge ønsker mest mulig av det. Det er en grunnleggende uenighet mellom oss, sier Haltbrekken.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).
Les også

Regjeringen foreslår omlegging av petroleumsskatten

– Interessant diskusjon

SV sitter nå sammen med regjeringspartiene Ap og SV og forhandler om statsbudsjettet. Regjeringens mål er å videreutvikle oljenæringen, ifølge Hurdalsplattformen.

Olje- og energiminister Terje Aasland avviser ikke umiddelbart Offshore Norges forslag om at staten bør ta mer risiko.

– Når er det veldig mange ting som skal skje på norsk sokkel fremover. Vi skal legge til rette for CO₂-lagringsprosjekter, vi skal utvikle havvind, og vi skal lete og gjøre norsk sokkel attraktiv også i tiden fremover, sier Aasland til E24.

– At Petoro får et utvidet mandat i retningen av den utviklingen som totalt skjer, og som man har behov for, det syns jeg er en interessant diskusjon, sier han.

Frps energipolitiske talsperson Terje Halleland er positiv til at staten avlaste risikoen for oljeselskapene.

– Jeg er positiv til alt som kan gi mer leting, sier Halleland.

– Hvis det er et sånt grep som skal til, så syns jeg man bør se på det. Det høres rimelig ut at nettopp Petoro kan få et utvidet mandat til å sikre at det letes mer på sokkelen, sier han.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).
Les også

Regjeringen avviser å ta et «dansk olje-nei»: – Det koster dem ingenting

Venter fall fra 2025

Produksjonen av olje og gass i Norge vil trolig falle mye fremover, selv om det skal bygges ut en rekke nye felt de neste årene. Flere av de virkelig store feltene på sokkelen begynner å dra på årene, og da avtar produksjonen.

Norges produksjon var på sitt høyeste i 2004, og har siden ligget relativt flatt på et noe lavere nivå. Samtidig har det blitt stadig flere felt som bidrar, og mange av de nye feltene er relativt små. Norge har for tiden 94 felt i drift, mens det var om lag 35 felt i år 2000.

– I løpet av de neste ti årene vil gassproduksjonen nesten halveres, og frem mot 2040 vil den falle til rundt en tredjedel av dagens nivå, sier Eriksen, og viser til anslag fra Oljedirektoratet.

– Det er dessverre mange som tror at når vi ber om nye arealer, så er det fordi vi skal produsere mer olje og gass enn i dag. Men det er ikke slik, vi trenger nye funn bare for å bremse produksjonsfallet så det ikke skal falle for raskt, sier Eriksen.

Energipolitiske talsperson Terje Halleland (Frp).
Les også

Bru vil ikke vurdere klimarisiko i oljen: – Det er aktørene i næringen som har mest kunnskap

Publisert:
Gå til e24.no