Giske gir operatørene ansvar for å velge norske verft

- Vi har en forventning om at de skal skape aktivitet i Norge, sier næringsminister Trond Giske.

Næringsminister Trond Giske (Ap) sier det ligger forventninger i petroleumsloven om at operatørselskapene skal skape aktivitet i Norge - og at de har et ansvar for å forhindre at kontrakter glipper for den norske verftsindustrien.
  • Kristin Norli
Publisert: Publisert:

Norske verft og offshore-leverandører har de siste månedene gått glipp av en rekke store kontrakter som oljeindustrien har utlyst ved utbygging av felt på norsk sokkel.

Dette skaper frustrasjon i industrien - og bekymring for at hele den norske verftsbransjen risikerer å bli hengende etter.

Det har også skapt debatt i politikken. For hvem skal ta ansvaret for at kontraktene forsvinner ut?

LES OGSÅ: Kontrakter glipper til utlandet: - Næringen følger nøye med

- Operatørselskapene har ansvar

Svaret på det er todelt, ifølge næringsminister Trond Giske (Ap), som i forrige uke møtte han næringspolitisk talsmann i Høyre, Svein Flåtten, og avtroppende LO-leder, Roar Flåthen, til frokostseminar hos arbeiderbevegelsen.

Under dette møtet så Giske sitt snitt til å plassere ansvaret for de norske verftenes vanskelige situasjon i to leire.

Noe mener han verftene må ta på egen rygg. Resten av «skylden» faller på operatørselskapene.

- Det er bekymringsfullt når store kontrakter går ut av landet, og at norske verft ikke er konkurransedyktige, begynte Giske.

- Det er et ansvar verftene må ta, verftsindustrien må se på effektivitet, produktivitet og kostnadsnivå.

- Men det er også et ansvar, mener jeg, som ligger på de som har operatørskap.

LES OGSÅ: - Oljeselskapene spiller rulett med skattebetalernes penger

- Forventning ligger i loven

Dette ansvaret består av følgende:

- Vi har en forventning om at de skal skape aktivitet i Norge. Vi har ikke rigide lokalt innhold-regler slik som for eksempel Brasil, men det ligger i petroleumsloven en forventning om at de skal skape ringvirkninger i Norge, utdypet Giske, før han fortsatte:

- Og vi forventer også at man i tillegg til å se marginalt på prisen, ser også på slike ting som kvalitet og leveringsdyktighet.

Som eksempel på hvor galt det kan gå, henviste Giske til det mye omtalte og kostbare Yme-prosjektet, der feil, mangler og utsettelser fra verftet i Abu Dhabi til slutt ble toppet av en full skroting av plattformen.

- Når en hel plattform må skrotes på Yme, så er det noe som forteller oss at det er ikke nødvendigvis bare anbudet, om det er 20, 50 eller 100 millioner i forskjell, som er avgjørende på om det til syvende og sist blir lønnsomt for operatørene å velge norsk eller internasjonalt, sa Giske.

LES OGSÅ: Yme-skandalen er tiårets største sprekk

- Verftenes ansvar

Statoils pressetalsmann i saker som har med norsk sokkel å gjøre, Ola Anders Skauby, sier til E24 at selskapet følger loven i sin håndtering av kontrakter.

- Vi deler den generelle bekymringen for at man skal miste kompetanse, sier Skauby.

- Vi ønsker en norsk leverandørindustri som er i stand til å vinne kontrakter.

- Hva med norske verft, som Giske snakker om her?

- Her har bransjen også et selvstendig ansvar for å gjøre seg konkurransedyktig. Vi kan ikke se bort i fra konkurranseelementet i anbudene. Det har vi ikke lov til, sier Skauby.

LES OGSÅ: Varsler ny mulig skandale på norsk sokkel

Giske vil ikke utdype

Næringsministerens utspill under den LO-regisserte frokosten i forrige uke, viser at han ser litt bredere på saken.

E24 har forsøkt å få Trond Giske og Nærings- og handelsdepartementet (NHD) til å utdype uttalelsene, uten hell.

Giske har på gjentatte forespørsler avvist å svare på hvilke praktiske konsekvenser den forventningen han sier ligger i Petroleumsloven innebærer for operatørselskapene. Han har heller ikke ønsket å svare på hvor forpliktende denne forventningen er.

Statoil er på sin side tydelig på at selskapet følger lovverket på området, og Skauby vil ikke spekulere på hvilke forventninger Giske henviser til.

- Giske får svare for seg selv, sier Skauby til E24.

- Vi forholder oss til petroleumsloven og vår forståelse av den. Vi følger loven, og vi kommer til å fortsette dialogen med leverandørindustrien, sier han.

LES OGSÅ: 1,7 milliarder fra Forsvaret kan havne i Sør-Korea

Tillitsvalgte i verftsindustrien har i år tatt til orde for at det må komme bestemmelser om mer lokalt innhold i utbyggingskontraktene på norsk sokkel.

Konserntillitavslgt i Kværner, Bernt Harald Kilnes, hevder Norge og England er to av svært få som ikke har krav til lokalt innhold i sine prosjekter i dag.

- Oljeselskapene spiller rulett med skattebetalernes penger. Oljeselskapene ser ikke på kvalitet og leveringstid, men på kontraktspris, sa Kilnes til E24 i starten av april.

Skauby i Statoil presiserer overfor E24 at selskapet også kalkulerer inn kostnader ved oppfølging og det som skal til for å sørge for at en leveranse går bra, når selskapet regner på kontrakter.

- Pengene ender i Norge

Statoil er den desidert største aktøren på norsk sokkel, og har dermed stor påvirkningskraft på ordreboken i norske verft.

Nylig kom selskapet under skyts fra Aker-sjef Kjell Inge Røkke, som mente oljeselskapet Det norske var blitt presset av Statoil til å velge et verft i Singapore til bygging av plattformdekk på Ivar Aasen-plattformen.

Ifølge Skauby viser likevel Statoils erfaringer at det klirrer i norske kasser også når kontrakter om bygging av plattformer går ut av landet.

- All erfaring tilsier at pengene kommer tilbake til Norge, sier Skauby.

Årsaken til det er at underleveransene av utstyr til disse kontraktene ofte går til norske selskaper.

- For å legge best mulig til rette for det så har Statoil tatt til orde for å ha møter mellom (de utenlandske, journ. anm.) verftene og norske leverandører for å presentere dem for hverandre. Vi prøver i tillegg å formidle hvordan vi jobber og hvilke krav vi har gjennom dialogen med leverandørindustrien, sier Skauby.

LES OGSÅ:

Publisert:
Gå til e24.no

Flere artikler

  1. - Oljeselskapene spiller rulett medskattebetalernes penger

  2. NITO bekymret for utviklingen på norsk sokkel

  3. Betalt innhold

    I ferd med å ødelegge for seg selv?

  4. Betalt innhold

    – Vi har ikke ansvar for lønnsomheten til leverandørene

  5. Betalt innhold

    – Vi har ikke ansvar for lønn-somheten til leverandørene