Kronekjøp kan bli Norges Banks kattepine

Sprekker Siv Jensens budsjett, kan Øystein Olsen sende kronen til værs uten å ville det.

UTFORDRING: Sentralbanksjef Øystein Olsen må kjøpe kroner i bøtter og spann neste år for å dekke underskuddet i neste års statsbudsjett.

Cornelius Poppe
  • Johann D. Sundberg
  • John Thomas Aarø
Publisert: Publisert:

- Kombinasjonen av sentralbank og valutakjøp får alarmen til å gå i alle valutaavdelingene i verden.

Slik forklarer valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets det som kan bli en av Norges Banks største kattepiner i 2015.

Norges Bank sitter på store mengder dollar som den nå skal kjøpe kroner for. Disse kronene brukes til å dekke underskuddet i statsbudsjettet (se faktaboks lenger ned).

Og dersom underskuddet i statsbudsjettet blir større enn regjeringen har lagt opp til, betyr det at sentralbanken må kjøpe flere kroner.

Les også

Historisk kronekjøp styrker kronen

En kvart milliard dagen

DNB Markets, Nordea Markets og de fleste andre som har gjort beregninger, mener Norges Bank må kjøpe omlag 60 milliarder kroner i løpet av 2015, for å få nok til å dekke statens underskudd.

Det innebærer bortimot en kvart milliard kroner hver eneste arbeidsdag!

Valutaanalytiker Magne Østnor i DNB Markets

Men det kan fort bli snakk om enda større beløp.

For DNB Markets og flere andre mener regjeringen legger til grunn et for optimistisk syn på økonomien til neste år.

En av de virkelig sterke vekstdriverne i norsk økonomi er oljesektoren, og der er det som kjent ventet et stort fall i investeringene neste år, sammenlignet med i år og tidligere.

Regjeringen legger imidlertid i sine beregninger til grunn et fall i oljeinvesteringene på åtte prosent og en økonomisk vekst i Fastlands-Norge på 2 prosent. Dette bidrar til å gi et et oljekorrigert budsjettunderskudd på 174,2 milliarder kroner.

Men DNB Markets og flere andre tror fallet i oljeinvesteringene blir større enn åtte prosent og at det økonomiske veksten i Fastlands-Norge blir lavere.

Les også:

DNB-sjefen om lavere oljeinvesteringer: - Ikke nødvendigvis galt med en pust i bakkenSjeføkonom om oljeinvesteringene: - Indikerer et større fall enn ventet

Budsjettsvikt?

Slår det til, kommer statens ordinære skatte- og avgiftsinntekter til å bli lavere enn det som er budsjettert, samtidig som utgifter til arbeidsledighetstrygd blir høyere.

Resultatet er at det oljekorrigerte underskuddet blir større enn det regjeringen anslår.

- Hvis vi får rett og verdiskapningen blir 1,5 prosent, så snakker vi fort om ti-talls milliarder, sier Østnor.

Les også

«Folk flest» om Sivs skattekutt: - Dette vil ikke merkes

Dette vil i så fall slå rett inn på størrelsen på Norges Banks valutasalg - og kronekjøp.

Østnor mener risikoen er stor for at Norges Banks kronekjøp neste år kan bli større enn regjeringens statsbudsjett indikerer.

Spørsmålet er hvordan valutamarkedet i så fall vil tolke det.

Hva som blir forstått...

Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets forteller at han er «svært usikker på» om de utenlandske valutainvestorene har forstått årsaken til Norges Banks kronekjøp.

- Det er tydelig at et er mange som ikke har forstått dynamikken her, sier Bernhardsen til E24.

- Det er helt klart at dette påvirker markedet, legger han til.

Han peker på at kronen steg syv øre mot euro da sentralbanken annonserte at de vil kjøpe kroner i slutten av september.

Når kronen styrkes eller svekkes mot en annen valuta, betyr det at man må betale henholdsvis mindre eller mer for den respektive valutaen.

Østnor er enig med Bernhardsen i at mange i valutamarkedet ikke forstår dynamikken.

Les også

Noen oljemilliarder for mye kan gi kronehopp

...kan påvirke kronekursen

Den manglende kunnskapen har sin bakgrunn i Norges unike situasjon som oljenasjon.

Men det skyldes også det banale faktum at Norge er et lite land som internasjonale valutaanalytikere ikke bruker alt for lang tid til å skaffe seg kunnskap om.

Makrostrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets.

John Thomas Aarø

Problemet oppstår dersom mange nok tror at Norges Bank gjennom sine valutakjøp forsøker å påvirke valutakursen.

Så lenge en sentralbank har troverdighet, vil en slik oppfatning nesten automatisk føre til sterkere kronekurs. Og styrker kronekursen seg, vil det være et slag i ansiktet for den delen av industrien i Norge som selger andre ting enn olje.

Bernhardsen tviler på at vi vil se større markedsreaksjoner på kronekjøpene fremover, og tror mye av reaksjonene allerede er tatt ut. Han tar imidlertid ett forbehold.

- Om sentralbanken trapper opp kjøpene betydelig, kan det bli reaksjoner. Mitt inntrykk er imidlertid at Norges Bank ikke ønsker å gjøre store endringer i kronekjøpene, men holde det stabilt. Da tror jeg ikke vi vil se store utslag, sier han.

Les også

Så mye må oljeprisen opp for at Sivs budsjett skal gå rundt

- Underskuddet gir kroneeffekt

Bernhardsen har, med utgangspunkt i regjeringens forslag til statsbudsjett, anslått at sentralbanken neste år vil selge valuta for mellom 60 og 70 milliarder kroner – som tilsvarer kjøp av rundt 250 millioner kroner daglig.

- Det at Norges Bank skal kjøpe kroner, er ikke en nyhet som bør påvirke kronen. Det er underskuddet på 174 milliarder i statsbudsjettet som gir en kroneeffekt, sier Bernhardsen.

Men bare litt lavere vekst enn forutsatt kan gjøre at det oljekorrigerte underskuddet kan stige kraftig.

For eksempel anslår regjeringen nå at det oljekorrigerte underskudd i 2014 havner på nesten 150 milliarder kroner, mens de i tilleggsproposisjonen som ble lagt frem i november i fjor anslo underskuddet til 137,5 milliarder kroner.

Les også:

Siv Jensen vil bruke flere oljekroner på ett år enn Kristin Halvorsen brukte på fireHistorisk kronekjøp styrker kronenMakrostrateg om Olsens kronekjøp: - Kroneinntektene er blitt for små

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Statsbudsjettet

Flere artikler

  1. - Kroneinntektene er blitt for små

  2. – Jeg har klødd meg forferdelig i hodet

  3. Norges Bank overrasket med økte kronekjøp

  4. Annonsørinnhold

  5. Norges Bank trapper opp kronekjøpene

  6. Kronekjøp tyder på økt bruk av oljepenger: – Kan bli over 300 milliarder