Slik reagerer norske strømpriser på kinesiske kullgrep

Hvis politikerne i Kina gjeninnfører produksjonsbegrensninger på kull, kan det presse opp kullprisen og dermed også norske kraftpriser, mener kraftanalytiker.

SAMMENHENGEN MELLOM KRAFTPRISEN OG KULLPRISEN: Pris på kull (i rødt) og kraft (i hvitt) to år frem i tid fra januar 2008 til medio 2016. Grafene illustrerer hvordan kraftprisen oppviser tilsvarende variasjoner som kullprisen over tid. Grafkilder: Montel, Nasdaq Commodities og ICE. Bilde av kullkraftverk fra Reuters.

Foto: Reuters (bilde) og Montel (grafer)
  • Johan Nordstrøm
Publisert:

Se nøye på grafene ovenfor. De avslører flere interessante forhold om hva som driver strømprisen.

De viktigste driverne på strømprisen over tid, finner vi utenfor landets grenser.

– Det som virker på strømprisen hele tiden er kullprisen, fordi det er alltid kullkraft som er svingprodusent i kraftmarkedet i Tyskland, Nederland og Polen, sier senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft til E24.

Det skyldes at det i dag er kullkraft som billigst kan dekke opp den kraftetterspørselen som ikke dekkes av fornybare kilder.

De viktigste variable kostnadene ved å produsere mer kullkraft, er prisen på kull og prisen på CO₂-kvoter for utslippene fra kullkraftverkene.

Når det er for lite vannkraft og vindkraft i det nordiske kraftnettet, går strømprisen opp, og da strømmer det inn mer kraft via kraftkabler til Norge.

Strøm produsert av kullkraft importeres ved behov til Norge fra Danmark, og inn til det nordiske kraftnettet fra Tyskland, Nederland og Polen.

Kinesiske politikere kan styre kullprisen

Politikerne i Beijing kan styre kullprisen. Det er blitt veldig tydelig det siste året.

I april i fjor innførte kinesiske myndigheter produksjonsbegrensninger på kull, for å øke lønnsomheten i kullindustrien. Det førte til en kraftig oppgang i kullprisen.

I november i fjor reverserte kinesiske myndigheter tiltakene, og det halverte kullprisen i løpet av tre måneder.

Nå er det usikkerhet om hvorvidt kinesiske myndigheter vil gjeninnføre produksjonsbegrensninger på kull.

– Hvis Kina gjeninnfører produksjonsbegrensninger på kull, kan det presse opp kullprisen og dermed kan også norske kraftpriser stige litt. Men ikke mye, fordi det er allerede priset inn, sier Botnen.

Fremtidskontraktene for kull viser at kullprisen vil falle noe de kommende årene.

– Kina driver kullprisen mest, fordi landet er store både på forbruk og produksjon, sier Botnen.

Kina står for 15 prosent av all importen av kull i verden, ifølge International Energy Agency (IEA).

Kina er dermed den nest største importøren av kull i verden, etter India. Kina er samtidig verdens største produsent og forbruker av kull.

Se på grafene ovenfor igjen. Den røde kurven viser utviklingen i kullprisen to år frem i tid fra 1. januar 2008 til medio 2016. Den hvite kurven viser kraftprisen to år frem i tid i samme periode.

Grafene viser blant annet hvordan både kullprisen og kraftprisen ble påvirket av finanskrisen som slo inn med lavere etterspørsel. Frem til finanskrisen økte kullprisen til over 200 dollar per tonn. Også fremtidsprisene på kraft nådde sitt toppnivå før finanskrisen.

Før finanskrisen toppet seg strømprisen på 74 euro per megawattime tidlig i juli 2008, tilsvarende 65,9 øre per kilowattime.

Økt kullpris førte til høyere strømpris

Kullprisen falt i fem år frem til februar i fjor. Da snudde kullprisen brått oppover.

– Kullprisen har nesten doblet seg siden februar i fjor, etter at Kina strammet inn på kulldriften. Det får betydning for nesten all verdens kraftpriser, også norske kraftpriser. Fordi Kinas import og eksport av kull er dominerende, sier Botnen.

Derfor er det blitt dyrere for kullkraftprodusenter å produsere strøm, og det har bidratt til høyere strømpriser.

Nesten all kraft som produseres i Norge er vannkraft. Men det er ikke kostnaden ved å produsere vannkraft som driver norske strømpriser. Vannkraft og annen fornybar kraft konkurrerer med kullkraft, derfor er det prisen på kullkraft som driver prisen.

– Det koster rundt 2–3 øre/kWh å produsere vannkraft i et gammelt vannkraftverk, der du stort sett bare må sette av midler til renovering. Men i et nytt vannkraftverk har du store kapitalkostnader, og da koster det typisk 30–40 øre/kWh å produsere vannkraft, sier Botnen.

Vær og vind viktig ett år frem i tid

Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft understreker at det er variasjoner i vær og vind og forbruk som er den viktigste driveren på strømprisen i Norge på ett års sikt.

– Den viktigste driveren ett år frem i tid er været. På kort sikt svinger kraftprisen i takt med hvor mye nedbør som ender opp i vannmagasiner, og hvor mye vind det er og hvilken temperatur det er, sier Botnen.

Nesten all kraft som produseres i Norge er vannkraft, og da er det avgjørende hvor mye nedbør som ender opp i magasinene.

Kraftforbruket svinger med endringer i temperaturer. En kald vinter som kommer etter en tørr og kald høst, fører til økt forbruk i kombinasjon med lite vann i vannmagasinene. Det presser strømprisen opp. Det så vi ekstreme utslag av under vinteren 2002–2003 samt i februar 2010.

Men når det er vått, mye vind og en mild høst og vinter, så faller strømprisen. Slike variasjoner virker veldig kraftig på strømprisen.

I tillegg påvirker overføringer av kraft i det nordiske strømmarkedet og mellom Norden og land som Tyskland også strømprisen. Utbygging av strømkabler spiller inn her.

Og så har vi flaskehalser mellom ulike strømsoner her i Norge, som fører til lokale variasjoner i strømprisen.

Partner i Thema Consulting, Marius Holm Rennesund, mener også at det som er den viktigste driveren for strømprisen på lengre sikt enn ett år, er kostnaden ved å produsere kullkraft. Og det er prisen på kull og prisen på CO₂-kvoter som utgjør denne kostnaden.

– Kullprisen er ekstremt viktig for kraftprisene Europa, og også norske strømpriser. Kina satte i verk restriksjoner på tilbudssiden fordi de så at kullprisene var lave, og at det rammet kinesisk kullindustri, sier Holm Rennesund til E24.

Kinesiske myndigheter har satte i verk produksjonsrestriksjoner for kull i april i fjor. Det førte til at det ble mindre kull i markedet, og dermed gikk kullprisen opp.

Foto: Greg Baker AFP

– De nærmeste årene vil kullprisen og CO₂-prisen være viktigst. Noen år frem i tid blir gassprisen viktigere fordi man gradvis faser ut kullkraft, sier Holm Rennesund.

I Frankrike, Belgia og Storbritannia er gasskraft svingkraft. Storbritannia har nesten avviklet all kullkraft.

Botnen understreker at det er ikke før i 2026–2027 at gasskraften vil komme mer.

I Norden bygger vi opp et stadig større kraftoverskudd, og det innebærer at strømprisen presses nedover.

– Mange gir utbyggingen av fornybar energi skylden for de lave strømprisene. Men jeg mener at den viktigste årsaken til lave strømpriser, er lave kullpriser og lave CO₂-priser, sier Holm Rennesund.

Les også

Så mye stiger strømprisen

Markedet forventer noe lavere kullpris og kraftpris

Kullprisen for levering to år frem i tid ligger nå over 70 dollar per tonn. I 2018 synker denne prisen til 66–67 dollar per tonn. Og i 2019 faller kullprisen videre ned mot 64 dollar per tonn.

– På sikt tror jeg at CO₂-prisen skal opp, fordi EU strammer til utslippstaket i Europa, sier Holm Rennesund.

CO₂-prisen i det europeiske strømmarkedet er rundt 5,5 euro per tonn, ifølge tall per desember i fjor fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Forwardmarkedet viser omtrent samme pris de kommende to årene. Det tilsvarer 4 euro per MWh kullkraft, altså 3,56 øre/kWh.

Fremtidskontrakter på energibørsen Nasdaq Commodities, er en god indikator på strømprisen fremover. Disse viser hva markedet tror om strømprisen fremover.

Fremtidskontrakten for kraft i 2018 er nå 23,70 euro per MWh (altså 22 øre/kWh), og faller til 21,90 euro per MWh (altså 19,5 øre/kWh) i 2019 og 21,80 euro per MWh (altså 19,4 øre/kWh) i 2020.

– Våre prognoser for strømprisen ligger noe over det markedet tror. Vi mener at en fundamentalt riktig pris er om lag fire til fem euro over dagens forwardpris, sier Holm Rennesund.

Strømregningen til forbrukere vil alltid være betydelig høyere enn børsprisen på strøm fordi en rekke andre faktorer også inngår i den totale strømregningen – kraftleverandørens påslag, elsertifikater, nettleie og offentlige avgifter.

Les også

Her er Nordens største batteri

Mye ny kraft i det nordiske kraftmarkedet

I slutten av 2018 forventes mye ny kraft inn i det nordiske kraftmarkedet. Da forventes nemlig Nord-Europas største kjernekraftverk å starte opp i Finland. Reaktoren Olkiluoto 3 har vært utsatt for forsinkelser og store kostnadsoverskridelser.

Samtidig kommer det stadig mer fornybar energi i Norge og Sverige gjennom det såkalte elsertifikatmarkedet. Spesielt i Norge realiseres en rekke vindkraftprosjekter de kommende årene. For eksempel vindparker på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord i Midt-Norge.

Når det gjelder etterspørselssiden, peker Holm Rennesund på at nye elbiler og elektrifisering av transportsektoren sammen med nye datasentre og noe industrivekst, vil bety moderat etterspørselsvekst etter kraft.

– Tilbudet av ny fornybar kraft vil øke mer enn etterspørselen fremover, sier Holm Rennesund.

I 2020 blir en ny kraftkabel, kalt Nordlink, satt i drift mellom Norge og Tyskland. Den vil ha en kapasitet på 1.400 MW.

I 2022 blir ny kraftkabel mellom Norge og Storbritannia, kalt North Sea Link, satt i drift. Også denne med en kapasitet på 1.400 MW.

NVE har tidligere uttalt til E24 at man forventer at de to nye forbindelsene isolert sett vil trekke prisen opp med 3–6 øre per kilowattime (kWh).

– Vi forventer at North Sea Link kraftkabalen mellom Norge og Storbritannia vil trekke strømprisen opp, fordi det vil bli full eksport gjennom kabelen de første årene som en følge av at Storbritannia har dobbelt så høy strømpris som Norden. Derfor vil strømmen flyte en vei, og trekke mye kraft ut av det nordiske kraftnettet, sier Botnen.

Han tilføyer:
– Kraftkabelen Nordlink mellom Norge og Tyskland vil ha nøytral virkning på strømprisen, i og med at dette ikke er så stor forskjell på strømprisene i Norden og i Tyskland. Derfor vil det bli både import og eksport av strøm gjennom kabelen, sier Botnen.

Ifølge analyser til NVE vil prisen på kull og gass samt prisen på CO₂-utslipp fortsette å være det viktigste for kraftprisnivået i Norge frem til 2030.

Kraftoverskuddet i Norden vil øke fra 5 TWh i 2016 til 27 TWh i 2030, ifølge analysene til NVE.

– Utbygging av ny fornybar kraft og ny kjernekraft i Finland mer enn oppveier utfasing av kjernekraft i Sverige og elektrifisering av transport i Norden, heter det i rapporten.

NVE peker på at nye strømkabler fra Norge til Tyskland og Storbritannia vil isolert sett gi en økning i gjennomsnittlig kraftpris i Norge på rundt 2 øre/kWh i 2030.

NVE konkluderer at prisen på kull samt prisen på CO₂–utslipp betyr mer for strømprisen enn det økt kraftoverskudd og nye strømkabler til utlandet gjør.

– Generelt ser vi at en økning i CO₂–prisen på 1 euro per tonn gir en økning i norsk kraftpris på 0,4 – 1 øre/kWh, avhengig av om det er kull- eller gasskraft som oftest setter prisen i kraftmarkedet, står det i rapporten.

Forskjellen skyldes at koblingen mellom CO₂–pris og kraftpris er svakere for gasskraftverk fordi denne teknologien har lavere CO₂–utslipp enn kullkraftverk.

Les også

Svak vind bremset vindkraften

Les også

Nå blir strømmen dyrere

Les også

Vil bygge vindkraft uten subsidier

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Strømpriser
  2. Kina
  3. Fornybar energi

Flere artikler

  1. Mer vindkraft demper prisene: Spår lavere strømpriser etter 2030

  2. Slik kan ny tysk regjering gi økt strømpris i Norge

  3. Under 40 øre for første gang i år: Årets billigste strøm lørdag

  4. Annonsørinnhold

  5. Årets laveste strømpris i helgen

  6. Høyeste kullpris på over fem år gir dyrere norsk strøm