Viruset rystet oljenæringen: – Plutselig gikk det to til tre dager uten et eneste bud

Vanligvis er det ikke et spørsmål om man får solgt olje, men til hvilken pris. I coronapandemien har ikke dette alltid vært tilfellet. Les historien om hvordan et av verdens største oljeselskap kom seg gjennom stormen.

. Simon James, leder for råoljehandel og raffinerioptimalisering i Equinor, avbildet på hjemmekontoret i London under pandemien.

Privat / Equinor
  • Marius Lorentzen
Publisert: Publisert:

– Vi har folk som har tradet olje i 20 til 30 år og som aldri har sett noe lignende, sier Simon James, leder for råoljehandel og raffinerioptimalisering i Equinor.

Fra hjemmekontoret i London forteller han E24 om den dramatiske tiden og de historiske øyeblikkene som utfoldet seg da coronapandemien for alvor slo inn for ett år siden.

Simon James jobber i forretningsenheten som kalles MMP, Markedsføring, midtstrøm og Prosessering, i Equinor. Den har ansvaret for raffineriene til selskapet og selger også olje- og gassproduksjonen for Equinor, den norske stat og ofte også andre oljeselskaper.

Med kontorer i tradingkontorer i USA, Europa og Asia har Equinor konstant oversikt over det komplekse verdensmarkedet.

– Vi så effekten i markedet tidlig i Asia, men det store støtet kom da Putin og MBS (kronprinsen i Saudi-Arabia, journ.anm.) røk uklare og startet priskrigen i februar. Med all oljen de pumpet ut og den påfølgende nedstengningen i Europa i mars, hadde lagrene begynt å fylle seg, sier han og fortsetter:

– Vi opplevde en kollaps i den normale driften av markedet.

Fra arkivet 9. mars 2020: Oljeprisen falt 30 prosent

Nervøsiteten steg for hva som kunne skje og det var da Europa stengte ned at traderne virkelig følte markedskollapsen «på kroppen».

Les også

Coronakonsekvensene: Slik rystet viruset norsk økonomi

Måtte sikre flyten

Hos Equinor måtte man fokusere på kjerneoppgavene og «flow assurance» måtte sikres – altså at oljestrømmen fra felt til kunde ikke stoppet opp.

Traderne måtte holde finans- og produksjonsavdelingene i Equinor løpende oppdatert på markedet og kredittrisiko, de måtte sikre mer lagringskapasitet og de måtte jakte intenst etter steder å få solgt oljen – til positive priser.

I tillegg kuttet man kraftig i oljesalget som gjøres på vegne av tredjeparter i en periode. Equinor prioriterte sin egen og statens olje, slik mange oljeselskaper gjorde.

Simon James forteller om hvordan Equinor blant annet brukte lagre på Mongstad og innleide tankskip for å gi seg selv en buffer i leveransekjeden.

– Noe som vi husker fra den mest intense perioden var da det plutselig gikk to til tre dager uten at vi fikk et eneste bud på en oljelast. Da begynte vi å bli bekymret for risikoen for at vi måtte betale kunder for å ta imot oljen vår, noe vi jo ikke ønsker, sier James.

Det skjedde i USA, der den amerikanske oljeprisen (WTI) stupte ned under null i april i fjor. Les mer om det i arkivet her.

At man skulle få negative priser i oljemarkedet for nordsjøolje (Brent) trodde man imidlertid var usannsynlig, påpeker Simon James. Han forklarer at markedet for nordsjøolje skiller seg såpass fra det amerikanske markedet (WTI) der man fikk negative priser.

Equinors enorme landanlegg på Mongstad har både raffineri og lagerkapasitet til olje. Det ble tatt i bruk for alt det var verdt under coronakrisen.

Gwladys Fouche / X03825

Flydrivstoff er fortsatt en stor utfordring

Selv om man ikke fikk negative priser i Nordsjøen, ble det imidlertid store rystelser i markedet.

Simon James forklarer at man i oljenæringen har det finansielle futures-markedet på den ene siden og det fysiske dated brent-markedet på den andre.

– Vanligvis handles de med en differanse på pluss, minus to dollar. I fjor steg rabatten betydelig opp til rundt 10 til 12 dollar. Så kommer kvalitetsdifferansen på toppen, sier James.

Kvalitetsdifferansen er prisforskjellen mellom de ulike kvalitetene som finnes av råolje. Selv om man refererer til oljen fra norsk sokkel som Brent-olje, finnes det flere ulike kvaliteter, med ulik pris.

Han peker på at mens oljeprisen i futures-markedet kunne være 25 dollar, var prisen for levert olje fort 15 dollar.

På toppen kom var det for eksempel ekstra stor rabatt på de oljekvalitetene som gir mye bil- og flydrivstoff. Disse oljekvalitetene var rett og slett mindre attraktive fordi salget av bensin og flydrivstoff stupte med fallet i trafikken.

– Kvalitetsrabattene var større enn vi noen gang har sett. Flydrivstoff var en av de største utfordringene i fjor og er det fortsatt, sier James.

Les også

Tror skiferprodusentene kan ødelegge oljefesten – igjen

Norske oljekutt hjalp

Simon James forteller at det fysiske markedet tok seg opp og begynte å fungere som normalt utover sommeren.

– Det skjedde når vi så at Asia begynte å ta seg opp. Utviklingen har jo gått fra Øst til Vest, både med nedstengning og gjenåpning, sier James.

– I tillegg har det vært en stor respons i tilbudssiden av markedet, blant annet gjennom nedskaleringen av amerikansk skiferproduksjon og det hjalp også at Norge var med å kutte produksjon i fjor, sier han videre.

Etter at priskrigen brøt ut snudde etter hvert Russland og Saudi-Arabia. I midten av april varslet de og resten av alliansen kalt «Opec+» at det fra mai ville bli produksjonskutt.

I slutten av april varslet olje- og energiminister Tina Bru at også Norge ville innføre produksjonskutt på norsk sokkel som et mottiltak mot det store oljeprisfallet.

Det var første gang siden 2002 at Norge hadde gjort noe lignende. 1. desember annonserte Olje- og energidepartementet at de norske kuttene skulle avsluttes ved nyttår og ikke fortsette inn i 2021.

Les også

Analytiker: – Oljeprisen skal godt forbi 80 dollar

Ønsker å unngå et A- og B-lag på jobben

Simon James forteller selv at han har tilbrakt de siste 17 årene på tettpakkede tradingbord og at kontrasten til tilværelsen på hjemmekontor har vært stor, både for han og andre.

Direktøren forklarer at selv om folk plutselig var spredt rundt på hjemmekontor økte informasjonsflyten i selskapet, fordelingen av arbeidsoppgaver ble jevnere fordelt og lagånden forsterket seg.

– Folk som var vant til å jobbe med tre skjermer satt plutselig på laptopen sin hjemme, men det fikk vi fikset ganske raskt, sier James.

– Hvordan var stemningen, var det noe fortvilelse å spore?

– Nei, det vil jeg ikke si. I den mest kritiske perioden tror jeg ikke folk rakk å tenke på noe særlig annet enn det som måtte gjøres, sier James og fortsetter:

– Utfordringen har egentlig kommet etterpå når noen av kontorene våre har begynt med 50 prosent fysisk oppmøte, for vi ønsker å unngå at de som er på jobb blir et «lag A» og de som er hjemme blir «et lag B», sier James.

Les på E24+

Equinor-ansatt om karantenelivet: – Havner i en ond sirkel av negative tanker

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Coronaviruset
  2. Coronaviruset
  3. Norsk sokkel
  4. Equinor
  5. Olje
  6. Oljeprisen
  7. Nordsjøolje

Flere artikler

  1. Oljeprisen fortsetter nedgangen før Opec+-møte

  2. Oljeprisen stiger kraftig etter melding om Opec-enighet

  3. Oljeanalytiker tror Iran-olje kan gi dypere Opec-kutt

  4. Coronakonsekvensene: Slik rystet viruset norsk økonomi

  5. Analytiker: – Oljeprisen skal godt forbi 80 dollar