Det grønne skiftet

Kraftig økt andel landstrøm på sokkelen: – Det er en «drive» på dette nå

Innen 2025 vil 40 prosent av produksjonen på norsk sokkel drives med strøm fra land og ikke forurensende gasskraft, tror Rystad Energy. – Det er en «drive» på dette nå, sier Jo Husebye i Rystad.

MER LANDSTRØM: Norges første oljeplattformen i Barentshavet, Goliat, er drevet med strøm fra land. Andelen bruk av landstrøm har økt fra ti prosent i 2005 til 30 prosent i dag, og skal øke til 40 prosent i 2025, ifølge Rystad Energy.

Eni
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

De neste årene vil en rekke olje- og gassinstallasjoner på norsk sokkel skifte fra å produsere gasskraft om bord på plattformen til å bruke strøm fra land.

Foreløpig siste felt ut er Johan Sverdrup, som startet produksjon i oktober drevet på landstrøm, slik Troll A har gjort siden 1996, Gjøa siden 2010, Valhall siden 2013 og Goliat siden 2016.

Les også: Staten går glipp av avgiftskroner

I 2005 var bare ti prosent av fatene på norsk sokkel produsert med landstrøm, men nå er andelen oppe i 30 prosent, og andelen skal stige ytterligere, ifølge partner Jo Husebye i Rystad Energy.

– Vi venter at 40 prosent av produksjonen på norsk sokkel er elektrifisert i 2025. Det er veldig positivt. Sverdrup er en viktig del av dette, hvor fase II bidrar til elektrifisering av flere andre felt på Utsirahøyden. Det er en «drive» på dette nå i bransjen, sier Husebye til E24.

Dette er årsakene

Det er flere årsaker til at selskapene har satt fart på elektrifiseringen, påpeker Husebye.

Aktørene er blant annet pålagt av Stortinget å utrede elektrifisering av nye prosjekter, og Stortinget har til dels lagt ganske sterke føringer. Husebye tror ikke dette trykket vil avta.

Les også

Oljeministeren bestiller ny strømstudie for norsk sokkel

Samtidig har CO₂-kostnadene for aktører på norsk sokkel økt til stadig høyere nivå, med økning i både den norske CO₂-avgiften og EUs kvotepriser.

– Kombinasjonen av økt fokus på CO₂-utslipp fra egen aktivitet og økte priser vil nok gjøre at selskapene ser på dette med nye øyne og gjør grundige vurderinger av elektrifisering, det ser vi flere eksempler på, sier Husebye.

Regjeringen har sagt at den norske CO₂-avgiften skal øke med fem prosent i året fremover, og de siste årene har prisen på ETS-utslippskvoter i Europa økt fra 50 kroner tonnet til rundt 240 kroner tonnet.

Les også

Seks nye felt skal kobles på Johan Sverdrup-strømmen

Sparer opptil 1,9 milliarder

Partner Jo Husebye i Rystad Energy.

Jon Skille Amundsen / Rystad Energy

Olje- og gassbransjen kan spare opptil 1,9 milliarder kroner på de elektrifiseringsprosjektene som er satt i drift nylig eller planlagt i årene fremover, ifølge et regnestykke E24 har laget. En rekke prosjekter på Utsirahøyden får landstrøm, sammen med blant andre Troll B og C og Martin Linge.

E24s forenklede utregninger viser at selskapene kan spare mellom 1,1 milliarder og 1,3 milliarder kroner i årlig CO2-avgift og rundt 600 millioner i CO2-kvoter på elektrifiseringen av disse feltene.

– Det er en betydelig kostnadsbesparelse, men sier jo også litt om kostnadene med å elektrifisere, sier Husebye.

– Til syvende og sist vil det være en avveining om hvor mye man er villig til å betale for å kutte offshore CO₂-utslipp i Norge, og staten vil typisk ta om lag 90 prosent av kostnadene, sier Husebye.

E24s regnestykker tar utgangspunkt i de CO₂-kuttene som Equinor og andre selskaper selv har offentliggjort i forbindelse med elektrifisering, gitt 2020-avgiftsnivået for CO₂-utslipp på sokkelen på 432–491 kroner tonnet og dagens nivå på CO₂-kvoteprisene gjennom ETS-systemet på rundt 240 kroner tonnet.

Planene for elektrifisering i kommende år, inkludert Sverdrup-feltet, vil gjøre at Norge unngår CO₂-utslipp på rundt 2,6 millioner tonn, ifølge selskapene.

MER LANDSTRØM: Denne figuren fra Rystad Energy viser hvordan landstrøm (i grønt) står en stadig større andel av energiforbruket på norsk sokkel. Figuren viser andelen landstrøm og fossil kraftbruk fra 2005 og med anslag frem til 2030.

Rystad Energy

Elektrifiseringsprosjekter kan koste milliarder av kroner, og noen ganger blir det for dyrt. Equinor la for eksempel bort planene om å elektrifisere Johan Castberg-feltet i Barentshavet, fordi selskapet antok at dette ville gjøre feltet mellom fire milliarder og 12 milliarder kroner dyrere.

Les også

Ber Equinor om ny vurdering: Ønsker havvind på Castberg-feltet

Kan elektrifisere mer

– Hvor høy andel av sokkelen tror dere kan bli elektrifisert?

– Det er ingen tvil om at det er potensial for å ta mye mer, men da primært på produserende felt, sier Husebye.

Selskapene må veie hvor mange år feltet har igjen av sin levetid, som kostnaden kan fordeles på, i tillegg til avstanden fra egnet tilkoblingspunkt på land til felt, hvordan kraftløsningen er på plattformen i dag og hvor mye det vil koste å modifisere plattformen, påpeker Husebye.

Noen plattformer er satt opp på en måte som gjør det mye dyrere å skifte til strøm enn andre. Det er også stor forskjell på hvor mye det koster å erstatte deler av gasskraften med strøm kontra å skulle ha full elektrifisering av all strømbruk på plattformen.

Ny teknologi som flytende havvind kan også bli en løsning noen steder, som på Gullfaks og Snorre som skal delektrifiseres ved bruk av vindkraft fra Hywind Tampen-prosjektet, påpeker Husebye.

Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass legger frem et nytt veikart for norsk sokkel tidlig i 2020, hvor de vil si mer om bransjens ambisjoner for klimaarbeidet og elektrifiseringen av norsk sokkel.

– Vi har sterkt fokus på å få ned utslipp, og det vil man se når veikartet legges frem, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til E24.

Les også

Vil elektrifisere dansk sokkel: – Noreco ønsker å ligge i forkant

Helhetlig løsning kan kutte kostnader

Det har også kommet forslag om nye typer løsninger, hvor olje- og gassbransjen slipper å ta alle kostnadene selv.

Kraftselskapet BKK og infrastruktureieren Cape Omega kunngjorde nylig planer om å bygge et nett av kraftkabler i nordlige Nordsjøen til mellom 11 og 26 milliarder kroner, og knytte på en rekke felt. Dette prosjektet alene kan kutte norske CO₂-utslipp med rundt 10 prosent.

– En mer helhetlig tilnærming til elektrifisering av større områder kan også bidra til mer kostnadseffektive løsninger, sier Husebye.

Også Høyres nestleder i energikomiteen på Stortinget, Tina Bru, har sagt at det er spennende med en helhetlig løsning som det Cape Omega og BKK har foreslått.

Studien «Kraft fra land» fra 2008 la til grunn tiltakskostnader på 1.600 kroner tonnet per tonn utslipp som kuttes gjennom elektrifisering av sokkelen og oppover, basert på den tidens forutsetninger. Nå har Olje- og energidepartementet bestilt en ny studie av bruk av strøm fra land.

Les også

Kan kutte 10 prosent av Norges CO₂-utslipp: BKK med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen

Les også

Hydro mener Norge trenger vindkraft: – Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd

Les også

Kraftbransjen venter mer ustabile strømpriser: – Ingen grunn til panikk

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Landstrøm
  3. Elektrifisering
  4. CO2
  5. Norsk sokkel
  6. Rystad Energy
  7. Equinor

Flere artikler

  1. Nå vil oljeselskapene elektrifisere: – Viktig for bransjens legitimitet

  2. Staten går glipp av avgiftskroner: Så mye kan oljebransjen spare på CO₂-kutt

  3. Kan kutte 10 prosent av Norges CO2-utslipp: BKK med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen

  4. Annonsørinnhold

  5. Milliardprosjekt kan kutte en tidel av Norges CO2-utslipp: – Utrolig spennende

  6. Seks nye felt skal kobles på Johan Sverdrup-strømmen