Høringen om EUs fornybarplan: Over 5.000 har svart

Regjeringen har fått svært mange høringsuttalelser om RePowerEU-planen, som blant annet skal kutte saksbehandlingstiden for vindkraft.

Dette bildet er fra vindkraftverket Guleslettene i Kinn kommune, som eies av amerikanske Blackrock.
Publisert:

Før sommeren sendte Olje- og energidepartementet ut forslaget til RePowerEU-planen ut på høring med frist 8. august.

EU har det travelt med å omstille seg, og RePowerEU-planen skal blant annet kutte ned saksbehandlingstiden for nye fornybarprosjekter som vind- og solkraft.

Høringsfristen ble utsatt til mandag 22. august, og ved utløpet av fristen har det kommet inn mer enn 5.300 høringsuttalelser.

– Det er stort engasjement knyttet til disse temaene for tiden. Det er kjempebra, sier statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet til E24.

– Ofte har vi hatt en utfordring med å få folkelig engasjement rundt temaer som diskuteres i EU. Det at vi får disse debattene parallelt med EU er bra, ofte får vi dem i etterkant, når lovverket allerede er innført, sier han.

Les på E24+

Kraftlinje til fem milliarder sliter med å sende strøm sørover

Antallet høringsinnspill er nesten det samme som det regjeringen fikk inn i forbindelse med høringen om nasjonal ramme for vindkraft i 2019.

Les også

Ber ny energiminister jekke opp vindplaner: – EU trenger Norge

EU vil korte ned saksbehandlingen

EU står midt i en energikrise og ønsker å bygge ut mer fornybar kraft for å nå de ambisiøse klimamålene sine og gjøre seg uavhengig av fossil energi fra Russland i løpet av noen få år.

Det krever dramatiske tiltak, som kan også få følger for EØS-land som Norge. Avhengigheten av russisk energiproduksjonen koster EU-landene 100 milliarder euro i året, ifølge EU-kommisjonen.

Sentrale forslag i RePowerEU-planen er å redusere saksbehandlingstiden for vindkraft på land og til havs, solkraft og andre fornybare energikilder. Dette falt i god jord hos vindkraftbransjen.

– EU vil bygge ut vindkraft fra 190 gigawatt (GW) i dag til 480 GW på bare åtte år. Men du kan bare klare det hvis du forenkler konsesjonsprosessene, sa WindEurope-sjef Giles Dickson da EU la frem sitt forslag tidligere i år.

Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen i Olje- og energidepartementet.
Les også

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

Kort frist

De aller fleste høringsuttalelsene om EU-planen er fra privatpersoner. Mange av dem gjengir relativt likelydende motforestillinger, blant annet disse:

  • dokumentene er ikke tilgjengelig på norsk, og det er for kort høringsfrist
  • konsesjonsprosessene for blant annet vindkraft må ikke forenkles
  • Norge skal ikke eksportere mer kraft til EU på bekostning av naturverdier

Blant dem som har gitt innspill til høringen er Den Norske Turistforening, som i utgangspunktet er bekymret for økte naturinngrep i form av vindkraft.

«Regjeringen må sikre at forslagene fra kommisjonen ikke i realiteten medfører at det blir innført et regelverk som setter til side kunnskapsgrunnlaget for vindkraft på land, lokal forvaltning og demokratiske prosesser, og viktige regionale og nasjonale hensyn knyttet til natur- og friluftslivsområder», skriver turistforeningen i sin uttalelse.

Ser ingen motsetning

Mange av dem som har sendt høringsinnspill til EU-forslaget sier nei til kortere saksbehandling for vindkraft. Normalt tar det syv til ti år å saksbehandle og bygge et større vindkraftverk i Norge, ifølge NVE.

– Jeg er veldig enig med dem som mener at det er viktig å ha gode prosesser med god involvering i forkant av prosjekter for å få lokal aksept, det har vi også lært av den tidligere prosessen med rammeplaner, sier Eriksen.

– Men jeg tror ikke det trenger å være noen motsetning mellom å ha gode prosesser og få ned tidsbruken, sier han.

– For det haster veldig?

– Det haster absolutt med å få mer fornybar kraftproduksjon og bygge mer strømnett. Strømnettutvalget la frem sin rapport før sommeren, og det haster å bygge ut infrastrukturen. Da må vi ha effektive og gode prosesser, sier Eriksen.

– Skjer utrolig raskt

Statssekretæren forsvarer den korte høringsfristen og den manglende oversettelsen med at EU har hastverk, og at Norge må skynde på for å rekke å påvirke prosessen.

– Vi har alltid et mål om at dokumenter skal oversettes til norsk, men normalt oversettes dokumentene når de skal inn i EØS-avtalen og de er vedtatt i EU. Her er det ikke vedtatt om de skal inn i EØS-avtalen, og det vil skje en vanlig prosess hvis dette blir vedtatt, sier Eriksen.

– Nå skjer ting utrolig raskt i EU, og da må vi handle raskt og få innspill før regelverket er vedtatt. Da har vi vært nødt å sende det på høring så raskt, for å rekke fristene og rekke å gi våre innspill til EUs prosesser, legger han til.

Les også

Rapport: Vindkraft senket strømregningen med tusenlapper i fjor

Ett års saksbehandling

EU foreslår blant annet at medlemsstatene skal sette av områder med konsesjonsprosesser på maksimalt ett år for såkalt «repowering». Det vil si å erstatte gamle kraftverk med nye, for eksempel når vindturbiners levetid er over.

For prosjekter utenfor disse områdene skal det maksimalt brukes to år på konsesjonsprosessene, ifølge forslaget.

Dette er noe helt annet enn tradisjonelle norske saksbehandlingsprosesser. NVE har oppgitt til E24 at det vanligvis tar syv til ti år fra en aktør leverer melding om et vindkraftverk på land til det er i produksjon.

NVE forsøkte i 2019 å definere 13 områder som var særlig egnet for vindkraftutbygging, men ble da møtt med sterk kritikk. Senere samme år ble forslaget lagt i skuffen av Solberg-regjeringen. Et annet forslag i EU-planen er at alle nye bygninger skal være «klare for solkraft», noe som vil si at de skal tåle at det blir installert solkraft på taket.

Dette var NVEs forslag til områder som er egnet for vindkraft fra 2019. Forslaget ble lagt i skuffen etter motstand, og behandlingen av nye konsesjonssøknader om vindkraft ble satt på vent. Det fører trolig til en pause i utbyggingen til frem mot 2030, selv om regjeringen ønsker økt kraftutbygging.

– En utrolig stor jobb

Grunnen til at det haster for EU er blant annet at EU-landene har planer om å gjøre seg uavhengig av russisk gass innen 2027, påpeker Eriksen.

– Vi skal ikke underslå at det er en utrolig stor jobb for EU, sier han.

Han understreker at Norge er i en litt annen posisjon, siden det norske kraftsystemet allerede er basert på fornybar energi, og Norge ikke er avhengig av russisk energi.

– Derfor bør vi også se på hva som er relevant for Norge og hva vi skal følge opp. Men målet bør være at saksbehandlingen skal være så rask som mulig, samtidig som alle parter skal høres, sier han.

– Tross energikrisen i Europa og skyhøye strømpriser er det fortsatt stor skepsis til vindkraft i Norge. Bør vi bevare naturen og heller akseptere en litt høyere kraftpris i årene fremover?

– Jeg tror det er mulig å finne en god balanse, der vi både får en god naturforvaltning og klarer å bygge ut fornybar energiproduksjon, sier Eriksen.

– Uberørt natur er viktig, og vi må bevare den, men samtidig er vind på land den mest lønnsomme og kostnadseffektive kraftformen, og da må vi ha et åpent sinn for at vi må ha mer vindkraft på land der det ligger til rette for det, legger han til.

Han understreker at Stortinget også har lagt en del begrensninger på vindkraften, etter en periode med sterk motstand. Kommunene har fått en større rolle gjennom at Plan- og bygningsloven skal gjelde for vindkraften, og Stortinget har bestemt at mer av verdiskapingen skal ligge igjen lokalt.

– Dagens saksbehandlingstid for vindkraft er 7–10 år. Er det realistisk å få dette ned til to år?

– Det kan jeg ikke svare på. Vi har et mål om at saksbehandlingstiden skal være så kort som mulig, samtidig som vi forankrer beslutningene, sier Eriksen.

Les også

Ferske vindkart fra NVE: Her kan det bli mer vindkraft

Les også

Vindkraftbygging ebbet ut – kunne gitt strømprisfall

Publisert:
Gå til e24.no