Vindkraft i Norge

Vindtopp ber Norge skynde seg: – Vil trenge nye kraftkilder

Wind Europe-sjef Giles Dickson håper Norge går raskt frem med havvind, og ser store muligheter.

TREG HAVVIND: Wind Europe-sjefen vil ha raskere utbygging av havvind i Norge.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Allerede i 2009 påpekte statsråd Terje Riis-Johansen (Sp) at havvind kunne bli et energi- og industrieventyr, da han la frem Havenergilova.

12 år senere har resten av Europa bygget ut 26 gigawatt havvind, mens Norge planlegger for at eventyret skal starte rundt år 2030.

Havvind er ennå ikke lønnsomt i Norge, men begynner å bli konkurransedyktig i Europa. Norsk strøm koster normalt 30–40 øre kilowattimen, mens havvind er ventet å koste 60 øre kilowattimen og flytende havvind 82 øre i 2030, ifølge energimeldingen fra tidligere i år.

Sjefen for den europeiske vindbransjens organisasjon Wind Europe, Giles Dickson, ber Norge om å skru opp tempoet for havvinden. Wind Europes visjon er at Europa skal mangedoble sin kapasitet til 115 gigawatt allerede i 2030.

– Et av våre budskaper til den norske regjeringen er: Gjør konsesjonsprosessene så enkle som mulig. Det må selvsagt være full åpenhet, men gjør det så lett som mulig for dere å dele ut lisensene, så utbyggingen av havvind kan skje så raskt som mulig, sier Dickson til E24.

Giles Dickson er administrerende direktør i den europeiske vindkraftindustriens organisasjon, Wind Europe.

Stjernefelt av selskaper på sokkelen

Den siste tiden har en rekke aktører meldt seg på i kampen om å få lisenser på bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II og flytende havvind i Utsira Nord utenfor Rogaland, inkludert TotalEnergies, Iberdrola, Shell, BP Equinor, Norsk Hydro, RWE og Ørsted (se faktaboks).

– Det er et ekstremt imponerende startfelt. Alle de store navnene i industrien, sier Dickson.

Han peker på at Norge har gode vindhastigheter, ligger nært Europa og har en veletablert leverandørindustri til olje og gass som kan støtte opp om både flytende og bunnfast havvind. Han mener startfeltet er sterkt, og er fornøyd med den store interessen.

– Jeg tror det er et tegn på tiltro til måten den norske regjeringen går frem på, sier han.

Norge vil lyse ut områder for totalt 4,5 gigawatt havvind i sin første konsesjonsrunde, mens Storbritannia delte ut lisenser på hele åtte gigawatt i sin fjerde konsesjonsrunde.

Vil ha lisenser neste sommer

En av utbyggerne som vil søke konsesjon om havvind på norsk sokkel er Harald Dirdal i Norseman Wind, som har Norgesgruppen og tyske EnBW i ryggen.

– Sånn det ser ut nå kan ikke havvind spille en rolle for å nå 2030-målene våre hverken på avkarbonisering eller reindustrialisering. Det må man gjøre noe med, sier Dirdal til E24.

– Da kan man slå sammen høringsprosessene på arealinndeling med høringsprosessen på utlysning og prekvalifisering. Og arealene må utlyses og deles ut før neste sommer, hvis vi skal ha noen som helst sjanse til å holde fremdriften slik at noe kan komme i drift før 2030, sier han.

Harald Dirdal i Norseman Wind.

– Helt eventyrlig

Tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga er nå leder for den norske fornybarbransjens organisasjon Norwea. Hun ser store muligheter for norsk havvind.

Jeg tenker vi må ha det perspektivet at havvind kan bli den nye oljen og gassen, men da må vi være med i det racet som skjer i Europa. Da må vi ha offensive myndigheter for å få det til. Næringen er klar, sier Haga til E24.

– Det er helt eventyrlig med det startfeltet som nå kommer. Det er ikke tvil om at interessen og kapitalen er der. Nå handler det om at vi får en klok tilrettelegging. Der gjenstår det mye, sier hun.

Åslaug Haga er leder for den norske fornybarbransjens organisasjon Norwea.

Mener Norge trenger mer kraft

Wind Europe-sjefen erkjenner at havvind er dyrt sammenlignet med det nordmenn er vant til. Likevel mener han at Norge har behov for mer vindkraft, både på land og til vanns.

– Norge bruker i dag rundt 140 terawattimer, mens det kan stige til 220 TWh i 2050 på grunn av endringene i energisystemet, sier Dickson, som viser til det høyeste anslaget i Statnetts scenarioer.

– Dere vil trenge nye kraftkilder for å støtte opp om det, sier han.

Vindkraft på land er upopulært, men er ifølge energimeldingen også blant de billigste formene for ny kraft i Norge, med en forventet kostnad på bare 22 øre kilowattimen i 2030.

– Dere må bygge ut vind, både havvind og vindkraft på land. Det gir mening å fortsette å bygge landbasert vind fordi det er billigere enn havvind, og det gir inntekter til lokalsamfunnene. Men Norge må også bygge havvind, sier han.

Wind Europes visjon om 450 gigawatt havvind innen 2050 vil kunne levere over 1.500 terawattimer (TWh) strøm årlig, gitt en full produksjon i 3.500 timer årlig. Hele 380 gigawatt av denne kapasiteten er ventet i nordlige havområder, inkludert Nordsjøen.

Vindkraft er blant de billigste formene for ny kraftproduksjon i Norge, ifølge NVE og energimeldingen.
Les også

Råvareanalytiker foreslår 100 mrd. i året til havvind: – Vi må tenke mye, mye større

Vil selge til Europa

For å kunne tjene penger på havvind i den norske delen av Nordsjøen mener bransjen at det trengs strømkabler både til det kontinentale Europa og til Norge, såkalte hybride forbindelser.

– Hybride forbindelser gjør det mulig å samle infrastrukturen for overføring og produksjon. De sparer penger, og de sparer plass i havet. Alle andre europeiske land som ser på havvind, vurderer hybride forbindelser, sier Dickson.

Nye kabler er imidlertid omstridte fordi de vil knytte Norge enda tettere til Europa og europeiske strømpriser, som kan bidra til å utjevne prisforskjellene. Da kan Norge miste en viktig fordel.

Dickson tror imidlertid at Norge også vil få perioder med billig strømimport etter hvert som nabolandene bygger ut stadig mer havvind. Storbritannias havvindplaner er ventet å gi en strømproduksjon på linje med hele den norske vannkraften i 2030.

– Storbritannia ønsker hybride havvindanlegg fordi de vil eksportere strøm i tillegg til å importere den. De er klart ledende i Europa på havvind, de vil ha 40 gigawatt havvind i 2030 og vil posisjonere seg for å kunne eksportere både havvindstrøm, teknologi og det utstyret de lager i fabrikkene som nå bygges, sier Dickson.

Ser muligheter for leverandørindustri

Wind Europe-sjefen ser også muligheter for norsk industri, særlig på flytende havvind.

– Ser du på de 3–4 flytende anleggene som finnes, så er det et tungt preg av «Made in Norway» der. Kostnadene har også falt mye, sier Dickson.

Han tror at Europa vil ha installert syv gigawatt flytende havvind innen 2030, og at denne energiformen vil koste det samme som bunnfast havvind innen 2040.

– Og norske aktører kan bli en stor del av leverandørkjeden. Vi ser land som Spania, Portugal, Frankrike og Hellas vil bygge havvind, og det er i stor grad flytende, sier han.

Det er flere planer om hybridforbindelser i Europa, hvor man kobler havvindprosjekter sammen med flere land samtidig.
Les også

Tror på norsk havvindomsetning på 80–100 mrd.: – Satser ganske betydelige ressurser

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Havvind
  3. Vindkraft
  4. Fornybar energi
  5. Leverandørindustri

Flere artikler

  1. TotalEnergies og Iberdrola vil inn i norsk havvind

  2. Nytt Aker-samarbeid om havvind i Nordsjøen

  3. Tysk energikjempe på jakt etter norske leverandørar: – Gjeld å ikkje koma for seint til festen

  4. Equinor vil samarbeide med koreansk selskap om havvindprosjekt

  5. Solbergs energimelding blir endret: Vil legge frem tilleggsmelding