Strømprisene

De som krever billigere strøm

Denne uken protesterte både industri, bønder og vanlige folk mot høye strømpriser, som de frykter kan gå ut over arbeidsplasser og folks privatøkonomi. – Nå ligger jeg bare i stua, sier Linda Enger.

Søstrene Tove Andrem (t.v.) og Irene Andrem deltok i en av markeringene mot dyr strøm i Oslo denne uken. Selv har de tatt grep for å kutte forbruket, men de frykter at dyr strøm skal gå ut over samfunnsøkonomien.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Enger har tatt turen fra Askim til Oslo for å delta i en folkelig markering mot høye strømpriser, og bærer en plakat der det står «Max 50 øre» på den ene siden og «Jeg fryser» på den andre.

– Nå klarer jeg ikke å leve, sier hun til E24.

Det er ikke lett å takle en høy strømregning når man er uføretrygdet og lever på 17.000 i måneden, forklarer hun.

– Jeg har et stort hus. Det har jeg måttet dekke til, så nå ligger jeg bare i stua. Alt av dører er dekket igjen med dyner og puter og pledd som jeg har stiftet. Så jeg har bare stua og kjøkkenet å varme opp, for jeg har ikke råd til å varme opp huset, sier Enger.

Enger håper at statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) vil innføre en makspris på 50 øre kilowattimen for strøm.

– Han skjønner ikke at vi sitter og fryser, sier hun.

– Hva håper du skal skje?

– Nå må han ta til vettet og innføre en makspris, så vi kan skjønne hva vi kan bruke i strøm. For det gjør vi ikke, sier hun.

Linda Enger fra Askim ønsker en fastpris på strøm på 50 øre kilowattimen, for å skape forutsigbarhet for strømkundene.

Brukte 20.000 på varmepumpe

Søstrene Tove og Irene Andrem har møtt opp utenfor Stortinget med hver sin fakkel. De bor i henholdsvis Oslo og Drøbak, og begge har tatt grep for å spare strøm.

– Jeg slår av lys i alle rom, og vi har nylig installert varmepumpe. Den kostet vel 20.000, men det fant vi ut at vi bare måtte ta. Vi fant ut at det ville lønne seg, sier Tove Andrem.

Begge fikk en høyere regning enn vanlig i desember, men ingen kjempesmell.

– Den ble høyere enn vanlig, men fordi jeg hadde skrudd av så mye varme, så ble den ikke så svær som man kunne frykte, sier Irene Andrem.

Hun sier at hun kler på seg litt ekstra og bruker gasspeisen flittig, og ikke lider noen nød. Men hun ønsker strengere regulering av kraftsektoren, og frykter at de høye prisene kan ramme samfunnsøkonomien.

– Jeg kan gjøre noe med forbruket mitt, og spare. Men jeg er redd for andre, og redd for meg selv også. Hva skal bedrifter som får høyere strømregning gjøre for å få inn pengene? Jo, enten går de konkurs, eller så må de legge på prisene. Og de skal jo jeg betale etterpå, sier hun.

Børge Nordås stilte på torsdagens strømdemonstrasjon i en egenkomponert drakt full av slagord og krav. Han mener 38 øre kilowattimen er en passende nasjonal makspris for strøm, og viser til at man har en slik makspris i Tokke kommune.

– Det er arvesølvet vårt

Nesten 600.000 mennesker er med i Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm», som denne uken hadde markeringer i flere byer. Utenfor Stortinget var det kanskje 1.000 mennesker torsdag.

Børge Nordås er kledd i en fargerik dress hvor det blant annet står «Ta tilbake råderetten til vannkraft», «Nå er det nok strømsjokk» og «38 øre». Han jobber i Nordsjøen, bor på Nøtterøy og har tatt toget til Oslo for å sende en beskjed om vannkraften.

– Det er arvesølvet vårt, sier han.

– Det er altfor dyrt for folk. Jeg tenker på de eldre som sliter. Det har aldri vært dyrere husleie, og så skal man betale strøm som er langt over pensjonen. De sitter hjemme og fryser og sparer, sier Nordås.

Han mener at norske strømkunder burde hatt et pristak på 38 øre kilowattimen. En makspris er noe både kraftbransjen og olje- og energiministeren har advart mot.

– Det finnes kommuner som fordeler mye bedre enn stat og kommuner gjør, Tokke kommune for eksempel. De har 38 øre i makspris. Det bør være nok for folket, sier Nordås.

Les også

Her sørger kommunen for billig strøm til innbyggerne

Bekymret for industrien

Deler av industrien holdt sin egen markering mot dyr strøm torsdag. Over femti ulike fagforeningers faner vaiet utenfor Stortinget.

– Dette er uholdbart, sier Remy Penev i Industriaksjonen, en samling av fagforeningsfolk, til E24.

– Folk sier til meg at de skal i møte med bedriften om hvordan de skal håndtere strømkostnadene. Det gjelder alt, landbruket, industrien, verksteder, you name it. Alle betaler strøm, det er en nødvendighetsressurs, sier han.

Til daglig er Penev tillitsvalgt i Aartun Transport, en avdeling som driver med transport og logistikk på franske Eramets smelteverk i Sauda, som produserer ferromangan. Han frykter at industriselskapenes langsiktige kraftkontrakter kan bli dyrere hvis strømprisen holder seg høy over tid.

– De vet allerede nå at de må legge inn en høyere utgift til strøm. Da spørs det. Elkem er kinesiske, Eramet er fransk, Alcoa er amerikansk. De har ett hensyn, og det er å maksimere sine investeringer og avkastning til sine aksjonærer, sier Penev.

– De tenker 20-25 år frem i tid. Vil det da lønne seg å investere i norsk industri, eller er det mer hensiktsmessig å investere andre steder? spør han.

Remy Penev jobber ved Eramets smelteverk i Sauda, og er også leder for Industriaksjonen, en samling av fagforeningsfolk. Torsdag overrakte han gruppens krav til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Frykter konkurser blant bøndene

Norske bønder sliter ikke bare med strømprisen, men også med andre kostnadsøkninger. Noen tomatbønder har gitt opp hele sesongen, fortalte leder Kjersti Hoff i Bonde- og småbrukarlaget under industriens markering torsdag.

– Det er særlig fra veksthusnæringen vi hører at de allerede har gitt opp denne sesongen, på grunn av høye kostnader totalt sett og fordi strømprisene har økt vesentlig, sier Hoff til E24.

– Jeg er redd for at bønder kan gå konkurs, på grunn av summen av alle kostnadene. Bøndene skal rekke over stadig mer og bli mer effektive, det er dårlig lønnsomhet, og vi får nå en stor kostnadsøkning som gjør at flere sliter med å betale regninger, sier hun.

– Hva tenker du om demonstrasjonene?

– Det er veldig bra. Det viser et stort engasjement for norske arbeidsplasser, forutsigbarhet for strøm her i Norge og hvor viktig det er at vi får mer politisk styring. Markedet kan ikke styre strømprisene i Norge, sier Hoff.

Leder Kjersti Hoff i Bonde- og småbrukarlaget er bekymret for dyrere strøm og gjødsel. Ifølge henne sliter mange bønder med regningene sine, til tross for at bøndene skal få strømstøtte fra regjeringen.

– Vanskelig for mange familier

Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen mottok torsdag en liste med krav fra Industriaksjonen, som ønsker politisk kontroll over kraftprisene. Hun forstår at folk er bekymret og protesterer.

– Det er på mange måter en krise man står i. Det å plutselig håndtere en mye høyere regning enn man normalt har, det er vanskelig for mange familier, og det rammer bredt, sier Persen til E24.

Regjeringens strømstøtte kan ifølge statsråden bidra til å dempe byrden for folk på kort sikt. De store spørsmålene må drøftes i den kommende energikommisjonen, mener hun.

– Så får vi komme tilbake til de langsiktige tiltakene, som å øke produksjonen av fornybar kraft med tanke på den veksten i forbruk som vi vet kommer, sier Persen.

Dette var et av bannerne under markeringen i Oslo torsdag, som ble arrangert på initiativ fra Facebook-gruppen «Vi som krever billigere strøm» og representanter for Folkets parti FNB (tidligere Folkeaksjonen nei til mer bompenger).

Krever makspris

På den folkelige markeringen i Oslo torsdag ettermiddag krevde mange en makspris på strøm. «Støre, Støre, nå må du høre, makspris på 50 øre», ropte mengden.

– Dere er altfor moderate, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes i sin appell.

– Vi skal ha en makspris på 35 øre, legger han til.

Tidligere har regjeringen avvist å innføre en makspris, fordi det kan føre til høyere forbruk enn det som er ønskelig i perioder med lite vann i magasinene. Men Frp-leder Sylvi Listhaug mener det er nødvendig å begrense effekten av økte renter, dyrt drivstoff og dyr strøm.

– Folk trenger forutsigbarhet. Dette med 80 prosent over 70 øre, folk ser jo at når regningen kommer så er den uansett utrolig høy sammenlignet med vanlig. Det er mange i Norge som har en økonomi som så vidt går rundt, sier Listhaug til E24.

Hun peker på at det kom støtte først til bostøttemottakerne, så til alle husholdninger, og deretter egne ordninger for bøndene og for idrettslag og frivillige organisasjoner. Det har også kommet krav om strømstøtte til småbedrifter.

– Når alle er rammet, i stedet for å lage nye ordninger for alle, kan man ikke da bare lage en makspris? Det er mye enklere å forholde seg til, sier Frp-lederen.

Frp-leder Sylvi Listhaug holdt appell under en markering torsdag.
Les også

Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser

– Krysser fingrene

Etter markeringen bretter Linda Enger sammen plakaten sin. Hun er usikker på om de politiske appellene vil føre til endring.

– Politikere er politikere, de er et eget folkeslag, sier hun.

– Jeg bare håper at de gjør noe nå, da, at det ikke bare er tomme ord som det pleier å være. Vi krysser fingrene, sier Enger.

Her er Linda Enger etter markeringen torsdag.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Strømprisene
  2. Strøm
  3. Strømpriser
  4. Marte Mjøs Persen
  5. Sylvi Listhaug
  6. Forbruker
  7. Vindkraft

Flere artikler

  1. Strømprisdemonstrasjoner 21 steder tirsdag ettermiddag

  2. Dette får du i strømstøtte for januar

  3. Vil ikke innføre makspris på strøm: – Kan ha utilsiktede konsekvenser

  4. Norsk Industri om strømsjokket: Etterlyser strømstøtte og mer kraft

  5. Slik blir Støres strømstøtte: Du får 15-30 prosent rabatt