Grønn teknologi

Tror høye kostnader bremser «grønt» hydrogen

Verden har store planer om å produsere hydrogen ved hjelp av fornybar energi, men høye kostnader kan dempe utbyggingen, tror Rystad Energy.

En hydrogen- og en oksygentank på et kraftverk i tyske Prenzlau.

BERND SETTNIK / DPA
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

– Vårt anslag er at Europa kan få 16 til 17 prosent av all sin energi fra hydrogen i fremtiden, sa Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen på et Swedbank-seminar forrige uke.

Der var hydrogen et sentralt tema, etter at stadig flere land nå trekker hydrogen opp av hatten som en viktig klimaløsning for tungtransport og industri.

Rynning-Tønnesen erkjenner imidlertid at kostnadene fortsatt må ned for å gjøre hydrogen til en mer konkurransedyktig løsning.

Det er også viktig hvor hydrogenet kommer fra. I dag produseres mye hydrogen fra gass, men dette har store CO₂-utslipp. EU har store planer for hydrogen, men ønsker at det først og fremst skal lages med fornybar energi.

Les på E24+

Hvor godt skodd er Nel for hydrogenkappløpet?

Fortsatt svært dyrt

Forskjellen mellom grønt, blått og grått hydrogen er at grønt er laget med elektrolyse av vann drevet av fornybar energi, blått er produsert fra gass kombinert med CO₂-lagring, og grått er fra gass med CO₂-utslipp i prosessen.

Ifølge Rystad Energy er det så langt planer om å bygge ut elektrolysekapasitet på 60 gigawatt globalt. Det er Europa og Australia som leder an, ifølge Rystad.

Men bare halvparten av den planlagte kapasiteten globalt vil være i drift i 2035, tror Rystads analytikere. Årsaken er at det fortsatt er svært dyrt å bygge ut produksjon av grønt hydrogen.

– Tross at det vokser frem flere prosjekter, anslår vi at mindre enn halvparten av denne kapasiteten (30 GW) vil være i drift innen 2035, fordi utbyggerne trenger å få ned produksjonskostnadene, sier Geru Faruggio, som er leder for Rystads virksomhet innen fornybaranalyser.

Flertallet av elektrolyseprosjekter skal drives med solkraft og landbasert vindkraft, ifølge Rystad Energy.

Fortsatt krever havvind dobbelt så store investeringer som landbasert vind, og fire ganger mer enn solkraft, påpeker Rystad. I Europa er imidlertid havvind mest aktuelt, og derfor vil elektrolyseprosjekter fortsatt være avhengige av statsstøtte i lang tid, påpeker analytikerne.

Les også

Airbus tar en u-sving: Vil ha hydrogenfly i luften innen 2035

Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen.

Skjermdump Swedbank

– Trenger blått hydrogen

På Swedbanks energiseminar forrige uke sa Irene Rummelhoff i Equinor at det trengs blått hydrogen (altså hydrogen fra gass med CO₂-lagring) for å få opp volumene av hydrogen raskt i Europa.

– Jeg tror vi trenger begge. Men det trengs blått hydrogen for å «kickstarte» markedet. For blått hydrogen gir skalerbart og forutsigbart hydrogen, sa Rummelhoff.

– Blått vil bane veien for grønt, legger hun til.

Det er imidlertid usikkert hva det vil koste for grønt og blått hydrogen. Når man produserer blått hydrogen må man lagre CO₂ fra prosessen, noe som øker kostnadene. Prisen på grønt hydrogen påvirkes særlig av fremtidig kraftpris.

Ifølge Rummelhoff er Equinors mål å få ned kostnadene på CO₂-lagring til mellom 35 og 55 euro per tonn innen 2030. Men Equinor har så langt ikke sagt så mye om hvordan de skal få blått hydrogen til å bli lønnsomt.

Rynning-Tønnesen i Statkraft er enig med Equinor i at det trengs en del hydrogen fra gass i begynnelsen.

– Hvis grønt hydrogen skal drive dette alene, tar det for lang tid. På lang sikt kan det bli mer grønt enn blått, men inntil videre trenger vi begge, sier han.

Les også

Vil på børs med hydrogensatsing: – Virker som det er litt medvind der ute

Enorme satsinger i EU

EU varslet nylig en hydrogenstrategi som skal legge til rette for opp mot 40 gigawatt kapasitet innen elektrolyse innen 2030. EU tror det kan bli investert for 180 milliarder til 470 milliarder euro i grønt hydrogen i EU frem til 2050.

Også enkeltland har åpnet lommeboken. Tyskland har varslet en satsing på rundt ni milliarder euro på hydrogen, mens Spania setter av en tilsvarende sum, og Frankrike skal bruke opp mot syv milliarder euro på hydrogen.

Norge satte til sammenligning av 100 millioner kroner til hydrogen i statsbudsjettet for 2021. Da Norge i juni la frem sin hydrogenstrategi uten å love noe penger, omtalte Nel-sjef Jon André Løkke det som «tannløst».

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Hydrogen
  3. Fornybar energi
  4. Rystad Energy
  5. Statkraft
  6. Equinor
  7. CO2
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Spent på havvind-planene i statsbudsjettet: – Ser stort potensial

  2. Grønn vekkelse er ikke nok. Vi trenger aktiv politikk for en fremtid med hydrogen

  3. Børsnykommer satser på store hydrogenanlegg: – En fantastisk interesse

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Dette er NELs mektige konkurrenter

  6. Vil satse på hydrogenbåt til oppdrett: – Det går en del diesel