IEA-sjefen om energisikkerhet: – Å foreta nye store investeringer i olje og gass kan være risikabelt

EQUINORS HØSTKONFERANSE, OSLO (E24): Sjefen for det internasjonale energibyrået mener det kan være en dårlig investering å lete etter nye olje- og gassfelt. I tillegg kan det sette klimasaken i fare.

Fatih Birol under årets høstkonferanse i Oslo.
Publisert:

– Vi er midt inne i verdens første globale energikrise, sier sjef for det internasjonale energibyrået (IEA) Fatih Birol fra scenen under Equinors høstkonferanse.

– Men når vi ser tilbake på dette øyeblikket, ti år fra nå, tror jeg at dette året ikke bare vil bli husket av den globale energikrisen, men å være et vendepunkt i historien til overgangen til ren energi, sier han.

Det er det 16. året høstkonferansen arrangeres. Konferansen er et samarbeid mellom Equinor, Olje- og energidepartementet og Det internasjonale energibyrået IEA.

Bakteppet for årets konferanse er et Europa som står overfor en energikrise: Russland har redusert gassforsyningen til kontinentet, Tyskland har startet opp igjen kullkraftverk for å sikre nok energi til vinteren og strømprisene er skyhøye. Samtidig må klimagassutslippene ned.

Les på E24+

IEA-sjefen: Energikrisen setter fart på grønn omstilling

– En pilar i Europas energisikkerhet

Birol mener at dagens energikrise er den mest omfattende verden har stått overfor. Han peker på at Russland er en dominerende energieksportør, og at landets invasjon av Ukraina.

– Vi ser en ny orden i energisektoren, sier han.

Han pekte på at geopolitisk uro skaper utfordringer. Russland har redusert gassleveransene til Europa, og det skaper store forstyrrelser i flyten av energi globalt.

– Jeg vil takke Norge for å trappe opp sin eksport til Europa i en vanskelig tid, og nok en gang vise seg som en pålitelig leverandør til Europa.

– Norge er en pilar i Europas energisikkerhet, la Birol til.

På spørsmål om Norge burde dele noe av overskuddet sitt svarte Birol nokså diplomatisk. IEA-sjefen sa at han skjønte at Norge også har sine utfordringer, men at det ville være i samsvar med Norges rolle som en ansvarlig og global aktør. Han gikk imidlertid ikke i detalj.

Les også

Klimaaktivister pågrepet utenfor Equinor-konferanse

Bør ikke lete etter nye oljefelt

Samtidig var Birol tydelig på at Norge ikke trenger å lete etter nye olje- og gassfelt.

Vi trenger norsk olje og gass for å erstatte russisk olje og gass, men dette må produseres fra eksisterende kilder og felt. Vi må øke produksjonen derfra, sa Birol til E24.

– Å foreta nye store investeringer i olje og gass kan være risikabelt av to grunner: Den ene vil det sette klimasaken i fare, og for det andre, hvis du gjør en investering i et nytt oljefelt i dag, vil produksjonen komme om syv eller åtte år senere. På den tiden trenger vi kanskje ikke økt produksjon – det kan derfor være en dårlig investering, sa Birol.

Fatih Birol var klar på at verden ikke trenger å lete etter nye olje- og gass felt.

I mai 2021 la IEA frem sin plan for nullutslipp i energisektoren, «Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector». Også her er det tydelig at IEA mener at verden ikke trenger å lete etter nye olje- og gassfelt etter 2021.

Planen sto i kontrast til det Birol tidligere har uttalt, nemlig at «verden trenger hver eneste norske oljedråpe».

– Kjernekraft gjør et «comeback»

IEA-sjefen snakket deretter ivrig til E24 om kjernekraft, som han mener nå er i ferd med å bygges ut i flere land.

– Kjernekraft gjør et «comeback» over hele verden, sa Birol.

Han ramset opp en rekke land som er i gang med nye planer for atomkraft. Japan, Korea, Nederland, Frankrik, Storbritannia, USA, Canada, Kina og India.

– Det kommer tilbake fordi folk forstår at det er en av de sikre kildene til elektrisitet, sier Birol.

I tillegg får ny SMR-teknologi mye oppmerksomhet, sier IEA-sjefen. SMR står for små modulære reaktorer, og er en ny type kjernereaktorer som skiller seg fra de tradisjonelle.

– SMR er lettere å finansiere, og de er mye mer fleksible. Det er en veldig lang kø av bestillinger på tvers av utviklingsland og utviklede land for å bli en del av SMR-verdenen, sier Birol.

Kraftig vekst i utbygging av sol og vind

Fra scenen pekte Birol på at grep som Europas RePowerEU og USAs Inflation Reduction Act, samt japanske, indiske og kinesiske planer vil kunne føre til en raskere omstilling av energisektoren.

Det skjer samtidig som land som Tyskland starter opp igjen kullkraftverk for å ha nok strøm vinteren 2022 og 2023.

– Vi bør ikke se på disse små tiltakene på kort sikt, men se på det store bildet. Flere regjeringer globalt gir betydelige summer til å få fortgang på omstillingen. En av dem er USA med Inflation Reduction Act. Den legger på bordet 400 milliarder dollar i skatteincentiver og subsidier til ting som batterier, solceller, elektrolysører, elbiler og så videre. Det vil forandre USA, sier Birol.

Han sier videre at Europa aldri før har sett så kraftig vekst i utbyggingen av sol- og vindkraft.

– Energisikkerhet er en mektig driver for å investere i fornybar energi, sier han.

– Et vendepunkt

I IEAs flaggskip-rapport, publisert tidligere denne høsten, sa det Paris-baserte byrået at den globale energiomstillingen kan komme til å skyte kraftig fart etter Russlands invasjon av Ukraina og høye energipriser det siste året.

«Den globale energikrisen som ble utløst av Russlands invasjon av Ukraina forårsaker grunnleggende og langvarige endringer som har potensial til å fremskynde omstillingen til et mer bærekraftig og sikkert energisystem», skrev IEA i en pressemelding.

I rapporten sa Birol at responsen fra regjeringer rundt omkring i verden kan gjøre Ukraina-krigen til et historisk og definitivt vendepunkt til et renere, rimeligere og sikrere energisystem.

Les også

IEAs plan for å nå klimamålene: – Kanskje den største utfordringen for menneskeheten noensinne

Les også

IEA-rapport sår tvil om nye olje- og gassfelt: – Kommer ikke til å sette noen sluttdato

Les også

IEA om energikrisen: Kan bli «historisk vendepunkt»

Publisert:
Gå til e24.no