Bor fast på hytta, får ikke strømstøtte

NESODDEN (VG) Ola og familien har ingen annen bolig enn hytta. Fordi den er registrert som fritidsbolig går de vinteren i møte uten strømstøtte. De er ikke alene.

PUSSER OPP OG ISOLERER: Ola Jetlund, samboeren Solrun Oldervik Strand, sønnen Thor Ludvik og hunden Leia bor i en fritidsbolig på Nesodden som er under kontinuerlig oppgradering.
Publisert: Publisert:

Bare på Nesodden er det trolig 200–300 husstander som har meldt flytting til hytter som ikke er godkjent som helårsbolig. Nå straffes de på pungen.

– Løsningen blir å få hjelp fra familie eller låne mer i banken hvis det blir for ille, sier Ola Jetlund (47). Han gruer seg til strømregningene kommer dumpende i månedene fremover.

Forrige vinters månedsrekord var 7500 kroner. Det blir trolig mer i år.

Jetlund bor i et hus fra 1930-tallet med samboeren Solrun Oldervik Strand (37) og sønnen Thor Ludvik (3). Han er skilt, og annenhver uke bor de fire eldre barna også i den opprinnelige tomannshytta som ligger idyllisk til på en strandtomt på Nesodden utenfor Oslo.

FRITIDSBOLIG: Hytta, som opprinnelig ble bygget av to brødre, har to innganger. Ola Jetlund har brukt 250.000 kroner på å knytte seg til vann og avløp.

Huset, som er registrert som fritidsbolig, dro i fjor 27.681 kilowatt timer.

– Folk er litt redde for å bli straffet hvis de sier fra til kommunen at de bor i en fritidsbolig, sier Jetlund – som måtte tenke seg om både en og to ganger før han valgte å fortelle sin historie i VG.

Men nå så han, bokstavelig talt, ingen annen råd.

47-åringen har fått en støttespiller i varaordfører Eivind Hoff-Elimari (MDG).

SJOKKERT: Eivind Hoff-Elimari (MDG), varaordfører i Nesodden kommune, er sjokkert over at regjeringen ikke rydder opp slik at folk som bor fast på hytta får strømstøtte selv om den ikke er registrert som helårsbolig.

Blir ikke kastet ut

– Kommunen kommer ikke til å sende namsmannen til Ola og Solrun for å kaste dem ut, lover han.

Varaordføreren synes det er urettferdig at familien ikke får en krone i strømstøtte, selv om de har tatt seg til rette ved å bruke hytta som helårsbolig.

– Dette er et problem veldig mange kommer til å bale med. Mange tusen nordmenn bor hele året i boliger registrert i matrikkelen som fritidsboliger. Bare på Nesodden anslår vi det til 200–300 boliger. Vi må gjerne ta en debatt om dette, men først må vi løse strømstøtten. Det bør rekke at de som bor i fritidsbolig fremlegger en bostedsattest fra Skatteetaten, mener Hoff-Elimari.

I mellomtiden stålsetter Nesodden-familien seg for vinteren. Vedlageret er fylt opp.

FORBEREDT: Ola Jetlund har hugget det meste av veden selv. Han forteller at bønder har latt ham felle trær langs jordene. Det hjelper på budsjettet.

– Gjorde noe ulovlig

– Vi har bare en inntekt, sier Jetlund som jobber som førsteamanuensis ved et universitet i Oslo. Samboeren er på jobbjakt.

– Men dere gjorde noe ulovlig da dere flyttet inn?

– Jeg gjorde noe ulovlig da jeg flyttet inn i 2017. Jeg var avhengig av å bo på Nesodden siden jeg ville bo i samme kommune som barna mine og dette var det eneste jeg hadde råd til. Samboeren min hadde en leilighet i Oslo, men den bestemte vi oss for å selge, sier Jetlund.

Huset – eller hytta om du vil – er på rundt 120 kvadratmeter.

– Hvorfor får ikke vi strømstøtte når dette er den eneste boligen vi har? Dette er ikke luksus, sier Jetlund og kikker seg frustrert rundt i stua.

– Vi meldte flytting til Folkeregisteret på vanlig måte, men hørte ikke et pip selv om det var en fritidsbolig vi flyttet til, legger han til.

– Kommunens ansvar

Men Folkeregisteret sier de ikke kan nekte å godta flyttemelding til hytta.

– Det er ikke opp til Folkeregisteret å vurdere om det er mulig å bruke fritidseiendom som helårsbolig. Vårt mandat er å påse at folk skal være bostedsregistrert der de overnatter mest. Hvorvidt fritidsboligen blir omregulert til bolig er ikke opp til oss å vurdere, det er kommunenes ansvar, skriver Elin Imsland, sjef for Folkeregisteret og avdelingsdirektør i Skatteetaten, i en e-post til VG via informasjonsavdelingen.

Hun opplyser at de ikke har endret praksis etter innføring av strømstøtte.

Så langt i år har 1555 personer meldt flytting til fritidsbolig, opp fra 1326 i fjor og 926 i 2020, viser tall fra Folkeregisteret som henter informasjon om adresser direkte fra Matrikkelen.

Elin Imsland er sjef for Folkeregisteret og avdelingsdirektør i Skatteetaten.

Cathrine Kjenner Forsland (Ap), ordfører i Nesodden kommune, sier de har jobbet lenge med problemstillingen.

– Vi har hatt en god og jevn dialog med regjeringen om dette, men vi har ikke kommet i mål. Bor man ulovlig er det noe kommunen skal se på helt uavhengig av strømstøtten. Nå blir mennesker i en vanskelig situasjon holdt utenfor en allmenn ordning, sier Forsland til VG.

Hun har inntrykk av at regjeringen gjerne vil finne en løsning.

– Og jeg har tillit til at de vil se på dette, sier hun.

Ola Jetlund tror ikke han noen gang vil få omregistrert hytta til helårsbolig siden den ligger i et område som er definert som landbruk, natur og friluft, såkalt LNF, i tillegg til at den ligger delvis i strandsonen.

Hoff-Elimari mener Reguleringsmyndigheten for energi (RME) kastet blår i øynene på folk da de sa at folk som bor fast på hytta må søke kommunen om bruksendring etter plan- og bygningsloven hvis de vil ha strømstøtte.

– Det vil ta altfor lang tid for å kunne hjelpe de det gjelder, og det påfører kommunen store utgifter. Og mange vil uansett få avslag, sier han.

Varaordføreren forteller at de i kommuneplanen har begynt å se på hvor mange av kommunens 1480 hytter som eventuelt kan konverteres til helårsbolig. Men det er ikke gjort i en håndvending da boligen må oppfylle kravene til TEK17. Vei, vann og avløp er også en utfordring.

BEKYMRET: Ola Jetlund trodde det skulle holde med bostedsattesten han fikk fra Skatteetaten. Det gjorde det ikke. Dermed må han betale hele strømregningen selv.

– Men er det lov å bo i hytta hele året?

– Det er det som gjør dette til en følsom sak. Det er egentlig er ikke lov, men det er få sanksjonsmuligheter. Ingen norske kommuner kaster folk ut av hyttene når de er der mer en x antall dager, sier Eivind Hoff-Elimari.

Snudde

Reguleringsmyndigheten for energi i NVE (RME) vurderte først at kunden hadde rett på strømstøtte hvis de kunne legge frem en form for dokumentasjonen fra kommunen på at de kunne bo fast i fritidsboligen.

– Nå har vi fått en presisering fra Olje- og energidepartementet om at i praksis er den eneste formen for dokumentasjon for dette en innvilget bruksendring fra kommunen. Det betyr at kunden må kunne dokumentere overfor nettselskapet at de har søkt og fått innvilget bruksendring av kommunen før de har rett til å motta støtte for det tilhørende forbruket, skriver seksjonssjef Torfinn Jonassen i RME i en e-post til VG.

Det er RME som administrer ordningen overfor nettselskapene.

– Rammene støttebeløp, forbruksgrenser og hvem som er inkludert i ordningen er det politiske myndigheter som fastsetter.

I forbindelse med strømstøtten skal nettselskapene se til matrikkelen ved tvil om hvilken kundegruppe man tilhører – husholdning eller fritidsbolig.

VG har ikke lyktes å få en kommentar fra Olje- og energidepartementet, men olje- og energiminister Terje Aasland sa tidligere i oktober til VG at regjeringen prioriterer husholdninger:

– Regjeringen er opptatt av å hjelpe der det trengs mest. Selv om mange har tilgang på en hytte, mener vi husholdningsforbruket må prioriteres da dette er et nødvendighetsgode.

Pssst! For fire år siden gjorde Per og kona Unni et valg som nå får stor økonomisk betydning. De kan ha 22 grader inne på hytta året rundt - uten ekstra kostnad. (Dine Penger+)

Publisert:
Gå til e24.no