Bransjeforeninger om fastpris på strøm: – Fungerer ikke

Regjeringen mente at fastprisavtaler skulle erstatte strømstøtte til næringslivet fra nyttår. – Fungerer ikke, sier bransjeorganisasjon.

Illustrasjonsbilde fra et bakeri.
Publisert:

Rundt 3.200 bedrifter søkte om totalt 2,8 milliarder kroner i strømstøtte for oktober, november og desember.

Men fra nyttår blir det ingen strømstøtte. I stedet skal fastprisavtaler løse flokene for næringslivet, ifølge regjeringen.

Administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien.

– Dette er det viktigste grepet vårt, og i dag kan ikke jeg hverken åpne for eller utelukke at det kan være aktuelt med andre tiltak, men nå har vi fullt trøkk på å få fastprismarkedet opp og stå, sa næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) før jul.

Selskaper som Statkraft og Lyse har gjort nye typer fastprisavtaler tilgjengelige for næringslivet, men så langt er ikke avtalene gode nok, ifølge bransjeorganisasjoner E24 har vært i kontakt med innen blant annet treindustri og bakerivirksomhet.

– Det er ingen av våre medlemsbedrifter som har vært i stand til å gå inn på disse avtalene, sier administrerende direktør Heidi Finstad i Treindustrien til E24.

Les også

Regjeringen: 3.200 bedrifter får strømstøtte

Treindustrien er misfornøyd

Treindustrien har 105 medlemsbedrifter, inkludert blant andre Moelven Industrier, Telemark Treindustri, Stangeskovene og Marnar Bruk. Finstad sier at fastprisavtalene ikke treffer bransjens behov.

Hun påpeker at avtalene i utgangspunktet gjelder for kontinuerlig forbruk gjennom døgnet, men at mange bedrifter stanser produksjonen sin om natten, i helgene og i feriene.

Hvis bedriften bruker mer strøm enn avtalt må den kjøpe i spotmarkedet, og hvis den bruker mindre må den selge det overskytende i spotmarkedet.

– Da blir det nesten mer risikabelt å inngå fastprisavtaler enn å følge spotmarkedet, sier Finstad.

Statkraft/Fjordkraft og Lyse tilbød før jul fastkontrakter til like over 80 øre kilowattimen for bedrifter i det sørlige Norge som binder prisen sin i syv år, og noe høyere pris hvis man binder strømmen i perioder på tre eller fem år.

– Regelverket for disse fastprisavtalene gir strømleverandørene mulighet til å tilby mer fleksible avtaler. Det er ingenting i reglene som sier at strømleverandørene ikke kan tilby kontrakter med leveranse av strøm mandag til fredag, åtte til fire. Bransjen har selv sagt at den vil jobbe for å få på plass mer fleksible kontrakter, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) til E24.

Bakteppet for de høye fastprisene er et anstrengt energimarked i Europa. Mellom 2000 og 2020 lå snittprisen på strøm i det sørlige Norge normalt på 20–40 øre kilowattimen. Utfordringene i energimarkedet i Europa bidro til å løfte snittprisen i det sørlige Norge til 76 øre kilowattimen i 2021 og rundt to kroner kilowattimen i 2022.

Les også

Lyse tilbyr lavere fastpris til bedrifter – men bare i sørvest

– Pratet og pratet og pratet

– Jeg syns det er en absurd situasjon. Man har jobbet i ett år med tiltak, og det er vilje til å gjøre noe, men de tiltakene som har vært kunngjort fungerer ikke, hverken strømstøtten eller fastprisavtalene, sier Finstad.

– Man har pratet og pratet og pratet i et helt år, og Stortinget krangler om historien og om fremtiden, i stedet for å samle seg om virkemidler som virker. Det er behov for levelige strømpriser frem til man får bygget ut mer kapasitet, og for å opprettholde konkurranseevnen mot utlandet, sier hun.

Ifølge Treindustrien gikk mange aktører i bransjen også glipp av strømstøtten for næringslivet. Årsaken er kravet om at strømutgiftene må utgjøre tre prosent av omsetningen. Høy omsetning blant annet på grunn av høye råvarekostnader gjør at mange falt utenfor, påpeker Finstad.

– Dette gjelder store deler av fastlandsindustrien, sier hun.

Les også

Så lav fastpris trenger bedriftene: – Snakker om tosifret antall øre

Bakerne er misfornøyde

Gunnar Bakke i Baker- og konditorbransjens Landsforening har ikke oversikt over hvor mange av hans medlemmer som har inngått fastprisavtaler, men tror det er noen.

– Jeg har fått innspill om at det har vært vanskelig å forhandle frem gode nok vilkår med strømselskapene, sier Bakke til E24.

Direktør Gunnar Bakke i Baker- og konditorbransjens Landsforening.

Mange bedrifter er skeptiske til å låse seg til langvarige avtaler i dagens marked, påpeker Bakke.

– Det er vanskelig for våre medlemmer å følge med på alle parametrene som påvirker strømmarkedet, og analysere hvordan utsiktene vil være på lang sikt. Jeg tror det bidrar til at man vegrer seg for å inngå slike kontrakter. Det har vært noen frustrerte bedriftsledere på tråden i det siste, sier han.

Les også

Må binde seg i syv år for å få fastprisavtale under én krone: – Overhodet ikke relevant

– Har vært oversolgt litt

Baker- og konditorbransjens Landsforening organiserer rundt 120 medlemmer, som Åpent Bakeri, Baker Hansen, Aulie Lompebakeri, Geheb Conditori, Lillehammer Bakeri og Åmlikaker.

– Fungerer fastprisene etter planen, slik du ser det?

– Det er mulig dette trenger litt tid for å gå seg til, men mange er frustrerte over at det ikke er en bedre ordning på plass. Det har vært oversolgt litt fra næringsministeren hvor gunstige disse avtalene skulle bli, og det er også få aktører som konkurrerer om å tilby disse kontraktene, sier Bakke.

Mange av Bakkes medlemmer søkte og fikk strømstøtte i tråd med ordningen som gjaldt i fjorårets tre siste måneder, opplyser han.

– Denne ordningen er en håndsrekning, men den dekker på ingen måte alle de økte kostnadene i det siste. I tillegg til strømprisen har også andre kostnader økt i tiden etter pandemien. Det er først utpå nyåret vi vil se konsekvensene av alt dette, og jeg frykter at noen ikke vil komme seg over denne kneiken. Noen redningsplanke har ikke dette vært, det er mer som et julegratiale, sier han.

Administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.
Les også

Kan ikke love lave fastpriser på strøm: – Fortsatt uklart

– Høyere enn forespeilet

Også innenfor NHO Mat og Drikke er mange medlemsbedrifter bekymret for usikkerheten rundt de høye strømprisene, ifølge administrerende direktør Petter Haas Brubakk.

– Fastprisavtalene har vært trukket frem som en løsning for dem som ikke omfattes av strømstøtten eller ikke får så mye ut av den. Men mange bedrifter mener at prisene er høyere og bindingstiden lengre enn det de ble forespeilet, sier Brubakk til E24.

NHO Mat og Drikke organiserer om lag 1.900 virksomheter over hele landet, som Ringnes, Brynhild, Lerum, Grilstad, Leiv Vidar, Hansa Borg Bryggerier, Møllerens og Fjordland. Blant medlemmene er også giganten Nortura, som i høst varslet «kraftfulle tiltak» etter å ha gått på en smell på grunn av høye strømpriser.

– Strømsjokket i 2022 har vært voldsomt, og kommer samtidig med andre sjokk i råvaremarkedet. Strømstøtten kom sent og har hjulpet relativt få. Og så pekte man på fastprisavtaler, men mange bedrifter kvier seg for å gå inn på dem, sier Brubakk.

– Da er det ikke rakettforskning å si at utgiftene vil øke mye, og at man vil måtte kutte kostnader og få reduserte marginer og resultater, og at man må prøve å ta dette inn gjennom økte priser, legger han til.

– Har mange av dine medlemmer bedt om strømstøtte for de siste tre månedene?

– Ganske få. Mange har ikke kommet inn under denne ordningen, særlig på grunn av at strøm må utgjøre mer enn tre prosent av omsetningen. Men mange har svært høye råvarekostnader. Kjøttindustrien er et eksempel, der er det høye råvarepriser og lave marginer, sier Brubakk.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om