Equinor i Angola

Equinor aner ikke hvordan 295 millioner kroner er brukt i Angola

I 2011 forpliktet Equinor seg til å betale over en kvart milliard kroner til udefinerte sosiale prosjekter. Angola-forsker Aslak Orre mener man kan anta at pengene har forsvunnet i det «dype korrupsjonshullet».

Sonangols kontor i Angolas hovedstad Luanda.

Ed Cropley / Reuters
  • Ola Myrset (Stavanger Aftenblad)
  • Anders Fjellberg (Stavanger Aftenblad)
  • Eirik Billingsø Elvevold
Publisert:

I en større artikkel søndag dokumenterte Stavanger Aftenblad/E24 at Equinor mellom 2011 og 2016 betalte 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri har blitt bygget.

Les på E24+

Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

Aslak Orre, seniorforsker og Angola-ekspert ved Chr. Michelsens Institutt, sa søndag at han mener det er helt urealistisk at senteret vil bli realisert, selv om Angolas statseide oljeselskap Sonangol hevder pengene står på konto og lover at det skal bygges.

Forpliktelsen var del av en lisenstildeling i 2011, der Equinor gikk med på å betale 715 millioner kroner i «sosiale bidrag» til Sonangol.

Av disse skulle 295 millioner kroner gå til udefinerte «sosiale prosjekter» og opplæring av lokalt personell i Angola.

*Equinor skiftet navn fra Statoil i mai 2018. For enkelhets skyld brukes selskapsnavnet Equinor i denne artikkelen.

Les også

Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

Vet ikke hva pengene ble brukt til

Pengene ble overført til Sonangol i årlige avdrag frem til 2016. Det er imidlertid uklart hvor de har havnet.

Erik Haaland, talsperson for Equinors internasjonale virksomhet, bekrefter at selskapet ikke vet hva de nesten 300 millionene er brukt til.

– Vi har ikke fått opplyst hvilke sosiale prosjekter som er finansiert av midlene som er betalt inn, sier Haaland.

Erik Haaland er talsmann for den internasjonale virksomheten i Equinor.

Anders Minge

– Det er Sonangol som er ansvarlig for bruk av midlene og informasjon om hva de er brukt til, sier han.

Haaland opplyser også at kontrakten Equinor undertegnet med Sonangol, ikke gir Equinor «rett til innsyn i bruken av midlene».

E24 har over flere måneder sendt gjentatte henvendelser til Sonangol, med detaljerte spørsmål om milliardsenteret som ikke er bygget og hvilke sosiale prosjekter Equinor har finansiert i landet.

21. april svarte en assistent for Sonangols kommunikasjonsdirektør Dionísio Rocha at Sonangol «mer enn gjerne svarer på spørsmålene», så snart situasjonen med koronaviruset har roet seg.

Sonangol har ikke svart på spørsmål om de 295 millionene som skulle gå til sosiale prosjekter. Fredag 11. september sendte selskapet en fem sider lang redegjørelse om forskningssenteret, der det gjentas at senteret skal bygges. De sosiale prosjektene ble ikke nevnt i Sonangols svar, og selskapet har ikke svart på E24s oppfølgingsspørsmål.

Les også

Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

– Ikke tilstrekkelig kontroll

Flere andre oljeselskaper har også gitt bidrag til «sosiale prosjekter» for å få letelisenser i Angola. Blant dem er BP, kinesisk-angolanske China Sonangol og et Cayman Islands-registrert datterselskap av nå konkursrammede Cobalt. Ifølge kontrakten skal de ha betalt 200 millioner dollar til sosiale prosjekter.

BP har ikke svart på spørsmål fra E24. Det har ikke lykkes E24 å komme i kontakt med representanter for verken Cobalt eller China Sonangol.

At oljeselskaper betaler betydelige beløp til sosiale prosjekter, har vært vanlig praksis i Angola.

Seniorforsker Arne Wiig ved Chr. Michelsens Institutt har forsket på slike sosiale fond i landet. Han kaller hele ordningen «antikvarisk» og mener det er underlig at pengene går til Sonangol, og ikke rett til staten.

– Et problem er at det ikke har vært tilstrekkelig kontroll over pengene. De har vært holdt helt utenfor statsbudsjettet og ikke underlagt samme kontroll som de direkte lisensbetalingene og skatteinntektene fra olje, sier Wiig.

Han mener det er svært uklart hva pengene knyttet til de sosiale fondene faktisk har gått til.

– Det har ikke vært noen klare kriterier for hvordan pengene skulle fordeles, og vi vet lite om hvordan de er brukt. Hovedpoenget er at informasjonen har vært mangelfull, sier han.

Arne Wiig har forsket på sosiale fond i Angola. Han forteller at man vet lite om hva pengene går til.

Marita Aarekol

«Det dype korrupsjonshullet»

Wiigs kollega Aslak Orre ser ikke spesielt lyst på hvor pengene har havnet.

– Man kan anta at de har forsvunnet inn i det dype korrupsjonshullet, der svært mye av pengene forsvinner utenlands, sier Orre.

Angola har lenge hatt et omfattende korrupsjonsproblem. Landet var i 2019 nummer 146 av 198 land på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.

Eliten i landet har gjennom flere tiår beriket seg selv og sine allierte, mens store deler av befolkningen har sett lite til milliardinntektene fra oljen.

Manglende åpenhet

Det er gjort forsøk på å kaste mer lys over det som skjer i Angolas oljevirksomhet. I 2002 lanserte den britiske statsministeren Tony Blair organisasjonen «Eiti – Extractive Industries Transparency Initiative», som i dag har hovedkontor i Oslo.

Hensikten med organisasjonen er å skape en global standard for forvaltning av olje, gass og mineralressurser.

Det var lite gjennomsiktighet i Angolas oljenæring som førte til etableringen, ifølge Eiti selv. 18 år senere har 52 land sluttet seg til standarden, men Angola har aldri vært medlem.

I januar sendte organisasjonen ut en melding der den oppfordret landet til å bli medlem, som følge av korrupsjonsanklager.

– Utviklingen tilsier at implementering av Eiti-standarden vil hjelpe Angola med utfordringene knyttet til forvaltningen av denne sektoren, uttalte Eiti-styreleder Helen Clark i meldingen.

Eiti-standarden stiller blant annet krav om åpenhet om eierskap i oljeselskap og ledelsen i statseide virksomheter.

Aslak Orre er forsker og Angola-ekspert. Han tror ikke Equinors penger har havnet der de skulle.

Marita Aarekol

– Mange eksempler på at penger forsvinner

At pengene øremerket sosiale prosjekter faktisk er brukt på sosial utvikling, har Aslak Orre svært liten tro på.

– Sannsynligheten er stor for at det meste av pengene ikke er brukt på sosiale tiltak i det hele tatt. Spesielt hvis Equinor selv sier at de ikke vet hva pengene har gått til, sier forskeren.

– Det sier jeg ikke fordi jeg kjenner akkurat disse fondene i detalj, men fordi det er sånn det er i Angola. Det finnes en rekke eksempler på fond der pengene forsvinner på en eller annen måte, legger han til.

Erik Haaland i Equinor sier at «Equinor har vært en pådriver når det gjelder åpenhet rundt midler innbetalt til ulike lands myndigheter».

– Siden 2004 har Equinor rapportert inntekter og betalinger til myndigheter på landnivå, inkludert Angola, hvor Equinor har vært et foregangsselskap når det gjelder åpenhet. Åpenhet om betalinger muliggjør at man lokalt og internasjonalt kan følge pengestrømmer og stille spørsmål ved myndighetenes bruk av statsmidler, sier han.

Fant ingen lovbrudd

De 295 millionene Equinor ikke vet hva er brukt til, var en del av sakskomplekset da kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget boret i temaet i 2016. Det samme var forskningssenteret som aldri har blitt bygget.

Komiteen sendte flere skarpe brev til daværende olje- og energiminister Tord Lien (Frp), med spørsmål om Equinors utbetalinger til Angola.

Equinor hadde heller ikke da informasjon om hva pengene var brukt til.

I februar 2016 sendte Equinor-sjef Eldar Sætre en redegjørelse til Olje- og energidepartementet. Der står det at styret i Equinor ba administrasjonen «legge press på Sonangol og utvide sin aktivitet i Angola knyttet til oppfølging av støtte til sosiale formål» i desember 2015.

E24 har spurt Equinor om hva som siden er gjort for å få mer informasjon om hva bidragene til «sosiale prosjekter» er brukt til.

Erik Haaland i Equinor gjentar at det er Sonangol som er ansvarlig for bruk av midlene og informasjon om hva pengene er blitt brukt til, og at Equinor ikke har rett til innsyn i bruken av midlene.

Han sier videre at «Equinor har tatt opp i møter med Sonangol viktigheten av at midlene brukes til det formålet de avtalemessig var ment til».

– I 2016 gjennomførte Equinor en gjennomgang av våre sosiale investeringer globalt. Det ble ikke avdekket tilfeller som brøt med verken lover eller Equinors interne retningslinjer. Det er likevel viktig å gjennomføre slike gjennomganger for å sikre etterlevelse av regelverket og at vi har gode prosesser for å håndtere risikoen for korrupsjon i de land vi opererer i, sier Haaland.

Stor fattigdom

Ifølge Aslak Orre har denne typen fond i svært liten grad gitt resultater i form av sosial utvikling i Angola. Han viser til at landet scorer dårlig på statistikker over levestandard og sosiale forhold.

Angolas hovedstad Luanda.

Sofia Christensen / AFP

Ifølge en fersk rapport fra FNs utviklingsprogram (UNDP) og Universitet i Oxford lever 32,5 prosent av landets drøyt 30 millioner innbyggere i alvorlig, multidimensjonal fattigdom. Nesten halvparten av befolkningen lever på under 1,90 dollar per dag, knapt 17 kroner, som er Verdensbankens globale fattigdomsgrense.

– Hvis landet hadde brukt alle pengene på velferd og utdanning, hadde man sett en langt bedre utvikling, sier Orre.

– Burde Equinor gått med på slike avtaler?

– Det er et stort spørsmål. Men skal man være med på leken, må man akseptere reglene som gjelder der. Oljeselskapene passer på å unngå direkte bestikkelser, men har ikke kontroll på hva som skjer med pengene etter at de er betalt inn. Da kan de vaske hendene sine og si at «det er ikke vårt ansvar». Det er i praksis det Equinor gjør, sier Orre.

Orres kollega Arne Wiig mener det er andre enn Equinor som i første rekke må svare for hvordan pengene er brukt. Likevel gir han ikke den statseide, norske oljegiganten fripass.

– I utgangspunktet er det ikke Equinors ansvar å kontrollere hvor disse midlene havner. Det er det angolanske myndigheter og Sonangol som har. Likevel har oljeselskapene et større ansvar for å følge opp pengebruken i et så lite gjennomsiktig samfunn som Angola. Equinor kan ikke toe sine hender og gjemme seg unna, sier Wiig.

– Skulle unngått slike avtaler

Nicholas Shaxson er en britisk journalist og forfatter, som blant annet har skrevet boken Poisoned Wells om problemer og korrupsjon knyttet til oljeindustrien i Afrika. Han jobber også for organisasjonen Tax Justice Network i Berlin.

Nicholas Shaxson har i en årrekke fulgt oljevirksomheten i Afrika sør for Sahara.

Mark Garner

Shaxson mener Equinor burde holdt seg unna kontrakter av denne typen.

– Det er alltid fare for korrupsjon når et oljeselskap overfører midler til angolanske organer og mister kontrollen over hva som skjer med pengene. Fra mitt moralske ståsted skulle Equinor definitivt unngått slike avtaler, selv om det ville blitt mye vanskeligere å sikre selskapets interesser i Angola om det hadde nektet å gjøre det, sier han.

Alex Vines, som leder Afrika-programmet ved instituttet Chatham House i London, understreker at Equinor også har bidratt med midler som beviselig har kommet til nytte der de skulle. Det gjelder tiltak som er direkte finansiert av selskapet.

– Equinor har støttet opplæring i geologi og utdanning av petroleumsingeniører gjennom å finansiere master- og doktorgradsprogrammer i Angola. I tillegg har selskapet finansiert fjerning av landminer. Disse sosiale investeringene er tydelige, sier Vines.

Men også han er skeptisk til fondene som administreres av Sonangol. Han mener det er uklart hvor pengene blir av.

– Selv om noen detaljer blir offentliggjort av Sonangol, trengs det stor forbedring her, sier Vines.

Equinor: – Vi er utålmodige

Equinor er blitt forelagt opplysningene i E24 sak, og uttalelsene fra Wiig, Orre, Shaxson og Vines.

Erik Haaland, talsperson for Equinors internasjonale operasjoner, sier at selskapet ikke har ytterligere kommentarer, men legger til følgende:

– Vi har gjennom flere år rapportert innbetalinger til myndighetene i landene hvor vi er til stede, og vår rapportering av innbetalinger bidrar til at sivilsamfunnet kan holde Sonangol ansvarlig.

Her kan du lese mer om

  1. Equinor i Angola
  2. Sonangol
  3. Angola
  4. Equinor
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – En bistandsorganisasjon ville aldri gått med på en slik avtale

  2. Betalt innhold

    Equinor har betalt 420 millioner kroner til et forskningssenter i Angola som aldri er bygget

  3. Når det blir vanskelig å følge pengene, bør varsellampene blinke

  4. Annonsørinnhold

  5. Må svare om Equinors Angola-betalinger etter E24-saker

  6. Tillitsvalgte: Equinor må aldri igjen inngå avtaler som i Angola