Tror Norges kraftsystem vil stange i taket: – Kan få perioder med veldig høye priser

I 2030 kan Norge slite med å levere nok strøm i timene med høyest forbruk, advarer NVE i en rapport.

Illustrasjonsbilde av en kraftlinje.
Publisert:

Frem mot 2030 kan Norge gå fra å ha nok kraft når strømforbruket er på topp, til å bli avhengig av import i timene med høyest forbruk.

I disse timene kan prisene bli svært høye, ifølge en fersk rapport fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Norge har så langt ingen problemer med å levere nok strøm i alle årets timer. Men NVE venter at maksforbruket vil stige i årene som kommer. Da vil kraftverkene ha for liten kapasitet til å forsyne forbruket i alt fra panelovner og varmtvannstanker til komfyrer og smelteverk i enkelte timer.

– Dette har tradisjonelt ikke vært et problem i Norge. Vi har hatt nok strøm til å dekke forbruket selv i den kaldeste vintertimen. Men dette er nå i endring, sier NVE-sjef Kjetil Lund til E24.

Les også

Strømprisrekord i første kvartal

Vil mangle produksjonskapasitet

De siste årene har Norges maksforbruk av strøm økt, med en foreløpig topp på 25,2 gigawatt den 12. februar 2021. Dette er nok effekt til å drive 25 millioner panelovner på 1.000 watt hver.

Men dette effektbehovet er ifølge NVE ventet å øke betydelig i årene fremover, og mer enn det som er tilgjengelig i norske kraftverk.

– Denne analysen anslår at effektbehovet vil øke med to til seks gigawatt frem til 2030, samtidig som den tilgjengelige effekten i produksjonen øker bare med 0,6 gigawatt. Da kan vi få perioder med negativ effektbalanse, sier Lund.

Dette sier tallene i rapporten:

  • Norges maksimale effektbehov kan øke til mellom 29 og 33 gigawatt i 2030
  • Den tilgjengelige effekten i kraftsystemet vil trolig ligge mellom 26,4 og 33,3 gigawatt i 2030

– Gjør dette at vi blir mer avhengig av import?

– Hvis vi ikke gjør noe selv for å endre denne utviklingen, vil vi gjøre oss mer avhengige av import i enkelte perioder. Vi må også regne med veldig høye priser i timene med høyest forbruk, sier Lund.

For å motvirke effektmangel er det ifølge NVE behov for mer fleksibilitet blant norske forbrukere, slik at maksforbruket kuttes i de travleste timene. Det trengs også mer kraftproduksjon som kan reguleres, noe man kan skaffe ved å oppgradere effekten i vannkraftverkene.

Les mer om dette lenger nede i saken.

Les også

Venter lave strømpriser i klimanøytralt Norden: – Betydelig andel priser nær null

Regnet på to scenarioer

Mangelen på effekt vil spesielt kunne inntreffe på kalde dager med høyt strømforbruk, og særlig i perioder med lite produksjon av vindkraft og solkraft.

Hvor stor effektmangelen kan bli, det spørs blant annet på hvor mye strømforbruket stiger. NVE har regnet på det norske effektbehovet ut fra to ulike scenarioer:

  • NVEs basis-anslag på et kraftforbruk på 159 terawattimer (TWh) i 2030, fra et forbruk på om lag 140 TWh
  • Et scenario der forbruket øker til Statnetts høyeste anslag på 193 TWh i 2030

PS! Sverige har allerede mangel på effekt om vinteren, og er derfor avhengig av nettoimport av strøm i de timene hvor forbruket er på sitt høyeste, ifølge Svenska kraftnät. I en normal vinter mangler svenskene på det meste 1,6 gigawatt av et totalt effektforbruk på 26,6 gigawatt.

Les også

Ber om brede forlik og mer vindkraft: – Må ha mer strøm

Perioder med «svært høye priser»

Europa ønsker å erstatte mye kullkraft, gasskraft og kjernekraft med vind- og solkraft. Det vil gjøre strømproduksjonen mer væravhengig, og kan til tider skape store utfordringer for systemet, ifølge NVE.

Strømprisen vil ifølge NVE-sjefen kunne stige svært mye hvis Norge trenger å importere for å ha nok kraft i en vintertime, og nabolandene samtidig sliter med lite vind og solskinn.

– I utgangspunktet kan dette håndteres med at vi importerer kraft i perioder med negativ effektbalanse. Men nå legger hele Europa om energisystemet slik at det blir mer væravhengig, og det kan bli perioder med sammenfall av effektmangel i Nord-Europa, sier Lund.

– Da kan importen bli veldig dyr. Du kan få perioder med veldig høye priser. Dette er noe vi må følge med på når den norske energipolitikken utvikles, legger han til.

Les også

Staten fikk inn 78 mrd. på strøm i fjor: Energi Norge foreslår strømfond

Stort importbehov i enkelttimer

Hvis norske kraftverk har for lite effekt i de strammeste timene, vil Norge måtte importere kraft fra nabolandene.

Det er bygget ut flere eksportkabler de siste årene, og Norge har betydelige importmuligheter fra både Sverige, Danmark, Nederland, Tyskland og Storbritannia.

Slik vurderer NVE at importbehovet kan bli i enkelttimene med høyest forbruk i 2030, gitt samme fleksibilitet i forbruket som nå og lite fleksibilitet i nytt forbruk:

  • 1,2 gigawatt hvis forbruket stiger i takt med NVEs basisanslag
  • 5,3 gigawatt hvis forbruket stiger i takt med Statnetts høye scenario

Det siste scenarioet vil i så fall legge beslag på mye av Norges importkapasitet. Norge har for tiden en total utvekslingskapasitet med utlandet på 8,8 gigawatt, ifølge NVE.

Les også

Ny vindkraft på land kan drøye til 2030: – Det er altfor sent

Etterlyser økt fleksibilitet

NVE sier at det finnes flere måter å løse en eventuell effektmangel på:

  • oppgradere vannkraften slik at den kan levere høyere effekt enn i dag, noe som kan være lønnsomt for produsentene, men som også kan ha miljøkonsekvenser for livet i vassdragene
  • lage ordninger for at strømforbrukere kan skru av eller redusere forbruket i perioder med stort nasjonalt strømforbruk
  • øke fleksibiliteten i systemet med storskala batterilagring, pumpekraftverk eller for eksempel hydrogenkraftverk
  • øke energieffektiviseringen av bygninger, gjennom tiltak som etterisolering og varmepumper som vil kunne bidra til å redusere toppene i effektbruken
Les også

Over 100 ganger dyrere strøm i sør: – Helt sykt

Fleksibilitet kan dempe problemene

Ifølge rapporten vil utfordringene med effektmangel kunne dempes hvis forbruket kan styres i større grad enn i dag.

«Med den betydelige forbruksutviklingen vi venter oss fram mot 2030 vil det å utløse mer fleksibilitet i forbruket bli sentralt», skriver NVE.

Norges behov for fleksibelt forbruk i 2030 vil ifølge NVE være på 2,3 gigawatt ved en moderat vekst i strømforbruket og 6,4 gigawatt ved høy forbruksvekst.

Det er usikkert hvor fleksible strømforbrukerne vil være i 2030, ifølge NVE. Det er også usikkert hvor mye effekten i vannkraftverkene kan oppgraderes.

Les også

NVE venter dyr strøm ut året: – For mange er det krise

Krever europeisk samarbeid

Det er særlig i perioder hvor Norge har liten tilgang på kraftimport at effektmangelen vil kunne bli utfordrende, påpeker NVE.

De mener at denne effektutfordringen er en felles utfordring i Europa, og at det vil kreve samarbeid og regelverk på tvers av land.

Effektmangelen kan bli større hvis Norge elektrifiseres raskere og forbruket øker mye, ifølge NVE. Strømforbruket i Norden er økende, og økt andel vindkraft i kraftmiksen vil føre til at produksjonen varierer mer.

NVE peker også på at dagens analyseverktøy sliter med å analysere det som skjer. NVE ser behov for nye modeller for å kunne lage gode analyser av fremtidens mer væravhengige kraftsystem.

PS! NVE illustrerer utfordringene i kraftsystemet med et eksempel fra tysk vindkraftproduksjon, som har en installert kapasitet på 60 gigawatt. I uke 46 i fjor leverte den tyske vindkraften mellom én gigawatt på bunnen til en topp på hele 35 gigawatt – en svingning som er større enn hele Norges effektforbruk.

Les også

Fyrte opp svensk oljekraftverk: – Det blir spennende i vinter

Publisert:
Gå til e24.no