Stengt Equinor-anlegg bidro til lavere utslipp i fjor

Et brannskadet og nedstengt gassanlegg i Hammerfest var trolig avgjørende for at Norge klarte å kutte klimautslippene i fjor. 17. mai åpner anlegget igjen. – Nedgangen i fjor var høyst midlertidig, sier Lars Haltbrekken (SV).

Equinors anlegg for flytende naturgass (LNG) på Melkøya i Hammerfest har vært stengt siden brannen i september 2020, men åpner 17. mai. Anlegget er et av Norges største utslippspunkter, og har i perioder hatt utslipp på opp mot 0,9 millioner tonn per år.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Norges klimautslipp er delt inn i to kategorier, som hver står for omtrent like store utslipp:

  • Kvotepliktige anlegg innen olje og gass, industri og luftfart - som må kjøpe kvoter i EUs kvotehandelssystem
  • Ikke-kvotepliktige aktører innen landbruk, transport og avfallsbransjen

Utslippene i kvotepliktige anlegg gikk ned for fjerde år på rad i fjor, viste foreløpige tall fra Miljødirektoratet denne uken.

Men en svært medvirkende årsak til nedgangen var at Equinors gass-anlegg på Melkøya i Hammerfest holdt stengt etter brannen i 2020.

Med LNG-anlegget i Hammerfest (flytende naturgass) i full drift ville de samlede utslippene i industri, energi og luftfart trolig ha steget noe.

Før nedstengningen i 2020 var utslippene fra dette anlegget på over 0,9 millioner tonn i året. De kvotepliktige utslippene var på 23,7 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i fjor, 0,6 millioner tonn mindre enn året før.

– Bekymringsverdig

Kuttene må gå fortere hvis regjeringen skal nå sitt mål om å mer enn halvere utslippene innen 2030.

Utslippene ligger ifølge OECD bare an til å falle med 20 prosent i denne perioden.

– Det er bekymringsverdig at de ikke har gått enda mer ned over tid. Her er det ikke samsvar mellom retorikk og politikk, hverken fra industrien selv eller fra politikerne, sier Lars Henrik Paarup Michelsen i klimatankesmien Norsk klimastiftelse til E24.

– Nå er det full aktivitet innen gass, og det kan også slå ut i høyere utslipp for 2022. Det haster for regjeringen å komme i gang med sine partnerskap med industrien for å kutte utslippene, sier Michelsen.

Du kan se listen over landets største utslippspunkt i tabellen nederst i artikkelen.

– Behov for tøffere klimapolitikk

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) vil ha fart på utslippskuttene.

– Dette viser jo med all tydelighet behovet for en langt tøffere klimapolitikk som kutter utslippene mer. Der venter vi veldig på hva regjeringen vil gjøre for å nå sitt omstillingsmål, sier Haltbrekken til E24.

Han frykter at utslippene kan være på vei opp igjen.

– Det er en nedgang over tid, men nedgangen i fjor var høyst midlertidig. Utslippene kommer opp igjen når Melkøya åpner 17. mai, sier han.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

– Går ikke i riktig retning

Tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener klimainnsatsen ble svekket i torsdagens reviderte budsjett, ifølge et skriftlig spørsmål til finansministeren.

– Så vidt jeg kan se er det ikke én klimasatsing i revidert budsjett. Det er svekket elbilsatsing og kutt i miljøteknologi. Dette går ikke i riktig retning, sier Rotevatn til E24.

– Det går fortsatt ikke fort nok. Jeg er mest spent på tallene for ikke-kvotepliktig sektor, som kommer snart. Men det går også for sakte med kuttene i kvotepliktig sektor i Norge, sier Rotevatn.

Selskaper innen industri, olje og gass og luftfart kutter sine utslipp i fellesskap med EU. Rotevatn mener likevel at Norge kan handle raskere for å få ned utslipp også i denne sektoren.

– Særlig innen elektrifisering av sokkelen kan og bør man gjøre mer. Man kan også gjøre mer i den landbaserte industrien, men mye av dette må gjøres med fangst og lagring av CO₂, slik man gjør på Norcem. Det kommer, men det er krevende arbeid, og teknologien er fortsatt svært dyr, sier han.

Les også

Elkem-sjefen frykter kraftunderskudd og dyr strøm: – Må ikke elektrifisere sokkelen for fort

– Ganske dramatisk

WWF-leder Karoline Andaur støtter at Norge sender mer gass til Europa fra eksisterende felt for å bidra til å redusere EUs avhengighet av russisk gass. Men hun vil ikke ha nye felt som skal produsere etter 2030 og 2050.

– Hva tenker du om nedgangen i utslipp de siste årene?

– Det er ganske dramatisk at det har vært så liten nedgang, sier Andaur til E24.

– Så langt har vi ikke en god plan hverken i Norge eller i verden for å nå klimamålene. Vi har ambisjonene, men mangler de konkrete tiltakene, sier hun.

Andaur mener det haster med å få elektrifisert hele Norge og skifte ut fossil energi med fornybar energi.

– Vi må se på de massive investeringene vi nå gjør på olje og gass som låser inn kompetanse og ressurser og gjør at vi ikke får den omstillingen vi trenger til blant annet havvind. I revidert kutter regjeringen blant annet satsingen på NTNUs nye Ocean Space Centre, mens man ikke rører oljebransjens incentiver i Stortingets krisepakke til oljenæringen fra 2020, sier hun.

WWF-leder Karoline Andaur.
Les også

Oppgraderer kapasiteten med 7,5 prosent: Equinor øker på Hywind Tampen

– Altfor lite

Klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) tok over ansvaret for klimapolitikken i høst. Han er enig i at kuttene må gå raskere.

– Dette er altfor lite, vi må sette fart på kuttene. Derfor mener jeg det er viktig å sette et mål som også gjelder de kvotepliktige bedriftene. Norge har ikke hatt noe kuttmål for de samlede utslippene, sier han.

Kvoteprisen i EU er høy. Det vil hjelpe med å utløse kutt, men er ikke nok, mener Eide.

– Vi må ha flere virkemidler for å kutte i hele økonomien.

Eide sier at han diskuterer klimapartnerskap med NHO og LO. Dette innebærer at staten og ulike næringer inngår samarbeid om målrettede planer med konkrete klimatiltak.

Eide lister opp flere sentrale tiltak.

– Elektrifisering er en ganske stor del av dette, det er også fangst og lagring av CO₂, og Enova-støtte til teknologiskifte i industrien, som blant annet bruker kull til reduksjonsmiddel, sier han.

Les også

OECD: Norge vil trolig ikke nå klimamålet

Norges største utslippspunkter

De fem største utslippspunktene i fjor var oljeraffineriet på Mongstad, Oseberg-feltet, Ekofisk-feltet, prosessanlegget for gass på Kårstø og Gullfaks-feltet.

Flere av disse har planer om å bruke strøm til å kutte utslipp:

  • Gullfaks kutter utslipp fra tredje kvartal i år, da lokal gasskraft erstattes med havvind fra Hywind Tampen-prosjektet til fem milliarder kroner
  • Fra 2026 kuttes Oseberg-utslippene ved hjelp av kraft fra land, et prosjekt til 10 milliarder kroner
  • Gassco, Gassled og Equinor har planer om et milliardprosjekt for delvis elektrifisering av Kårstø
  • ConocoPhillips vurderer å bruke to milliarder på havvind for å kutte utslipp på Ekofisk
  • Forrige regjering ville i 2019 utrede delvis elektrifisering av blant annet Mongstad

Samtidig er flere miljøvernere og industriaktører skeptiske til å bruke kraft fra land på norsk sokkel, fordi kraften også trengs til industriformål på land.

Michelsen i Norsk klimastiftelse sier at det er flere måter å kutte på.

– Jeg tror politikerne må slutte å peke på én enkelt teknologi som kraft fra land. De må bare la sektoren selv regne på hvordan de skal kutte utslippene, enten det er havvind, CO₂-rensing, hydrogen eller hybridløsninger, sier han.

– Må elektrifisere

– Hvis man skal gjennomføre klimakutt av betydning i Norge, så må man elektrifisere. Det gjelder både industrianlegg på land, som Kårstø, Mongstad og Melkøya, men også på sokkelen, sier Rotevatn.

– Det har ikke klimaeffekt globalt, sier noen?

– Jeg hører at de sier det, men det er feil. Det baserer seg på et gammelt kvotemarked som var statisk. Men dette er endret. Det er en slettemekanisme i markedet, hvor man kan fjerne kvoter hvis det gjøres store kutt. Det endrer dette bildet, sier han.

Også Haltbrekken vil elektrifisere olje- og gassnæringen.

– Men vi ønsker at det skal skje med havvind. Dette viser også hvor viktig det er å få på plass et hurtigspor for flytende havvind knyttet direkte til olje- og gassinstallasjonene, som SV har foreslått, sier Haltbrekken.

Equinors anlegg for flytende naturgass (LNG) på Melkøya i Hammerfest har vært stengt siden brannen i september 2020, men åpner 17. mai. Anlegget er et av Norges største utslippspunkter, og har i perioder hatt utslipp på opp mot 0,9 millioner tonn per år.
Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Aksjelive
  2. XXL
  3. Pål Wibe
  4. Mongstad
  5. Hammerfest
  6. Elektrifisering
  7. Klimapolitikk

Flere artikler

  1. Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

  2. Equinor utsetter oppstarten av Hammerfest LNG noen dager

  3. Skepsis om Wisting-feltet: – Equinor har et forklaringsproblem

  4. Equinor starter opp igjen gassanlegget i Hammerfest

  5. Nå er Equinors LNG-produksjon i gang på Melkøya