Oljekjempene

Én stengt ventil var nok til at 150.000 liter olje lakk ut fra Statfjord A

Hendelsen kunne gitt varige skader på det ene benet til den gamle oljekjempen.

Oljeflaket etter utslippet fra Statfjord A var 20 kilometer langt og 5,8 kilometer bredt.

Kystverket
  • Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad)
Publisert:,

Statfjord A startet produksjonen i 1979. Siden har et av verdens største oljefelt til havs holdt det gående.

Plattformen har fått forlenget livet flere ganger. I januar ble det klart at den gamle oljekjempen – Statfjord er Nordsjøens største oljefelt og blir regnet som utbyggingen som gjorde at Statoil lærte å stå på egne ben – likevel ikke stenges ned i 2022, men skal produsere til 2027.

I slutten av november i fjor skjedde det noe som kunne gitt plattformen med betongbein alvorlige skader.

Statfjord A-plattformen har et understell av betong, og her finnes 16 celler for lagring av olje. Tidlig om morgenen 26. november økte trykket i en av lagringscellene så mye at betongen sprakk.

Ingen alarm varslet om trykkøkningen. Lekkasjen ble oppdaget da det ble observert olje på sjøen rundt Statfjord A. Dermed fikk Equinor kontroll på situasjonen før betongkonstruksjonen fikk skader som ville ført til varig svekkelse av bæreevnen.

Nå er rapporten fra Petroleumstilsynet klar. Equinor får krass kritikk for flere regelbrudd og pålegg om å ordne opp.

STATFJORD STARTET OPP I 1979. MØT MENNESKENE SOM HOLDER FELTET I GANG.

Tåler ikke trykket

Lagringscellene på Statfjord A skal ha lavere trykk enn omgivelsene for å tåle ytre belastninger fra bølger. Undertrykket vil også sørge for at ved en lekkasje vil sjøvann lekke inn i cellene framfor at olje går andre veien.

Tre av cellene brukes til lagring av oljeholdig vann fra prosessanlegget. Cellen kalles for en slamcelle. Her blir olje og vann skilt. For å unngå korrosjon byttes det på hvilken celle som brukes.

Det er et ballastvannsystem som sørger for at undertrykk i lagercellene opprettholdes. Fylles cellene med olje, tappes ballastvann ut. Tappes cellene for olje, fylles ballastvann på.

Cellene er ikke konstruert for innvendig trykk og derfor må de ikke bli utsatt for det. De fleste lagercellene er koblet sammen i ei gruppe. Så hvis én av dem isoleres fra ballastvannsystemet, vil cellen fortsatt være koblet til det via de andre cellene i gruppa.

Men – dette gjelder ikke for slamcellene. Hvis oljeholdig vann sendes til en av dem og ventilen til ballastvannsystemet stenges, vil det oppstå overtrykk. Dermed er det kun én barriere mot overtrykk og oppsprekking av slamcellene, påpeker Petroleumstilsynet i sin rapport.

Dette er noe annet enn regelverkets – og Equinors – krav om at tanker skal ha to uavhengige barrierer.

26. november i fjor gikk det galt.

Statfjord-feltet skulle egentlig stenges ned til 2025, men nå kan produksjonen fortsette mot 2040 på feltet som startet opp i 1979.

Jon Ingemundsen
Les også

Han var mannen bak «Nye Statoil», nå advarer han mot å kaste milliarder etter oljebransjen

Les også

Oljeministeren støtter ikke krav om å ta Equinor hjem

Les også

Oljeministeren vil redegjøre for Equinor-saken

Lukt av diesel og olje

Noen dager tidligere ble ventilen for ballastvann stengt på grunn av vedlikehold.

Så da celle 11 blir tilført oljevann klokken 04.45, og ventilen er stengt, stiger trykket i cellen.

Klokken 08.50 blir det observert olje på sjø rundt Statfjord A. Da er det allerede blitt merket lukt av olje og diesel på plattformen.

Det blir avdekket at det er celle 11 som lekker til sjøen. Tilførselen av oljeholdig vann stoppes og fra Statfjord A ser de at lekkasjen til sjøen stopper. Da har lekkasjen vart i fire timer.

Anslått utslipp er 50–150 kubikk. Senere på dagen vurderes utslippet til maksimalt å være 100 kubikk, før det igjen oppjusteres til 150 kubikk –150.000 liter – det meste olje.

Redusert bemanning i dårlig vær

Skaden på betongen i celle 11 kunne gitt varige konsekvenser for bemanningen på Statfjord A, fordi bæreevnen kunne vært redusert. Da kunne plattformen måtte redusert bemanning og drift ved dårlig vær.

Equinor har slått fast at sprekken har stengt seg og at betongen holder tett.

Petroleumstilsynet viser i sin rapport til at det ikke ble reagert på en alarm og at den hadde sammenheng med overfylling, men at lekkasjen først ble oppdaget ved observasjon av olje på sjø. Hadde fylling av celle 11 startet tidligere, kunne det gått lengre tid før lekkasjen ble oppdaget.

Og hadde det gått hull i betongen kunne det vært umulig å få på plass undertrykket som er en forutsetning for konstruksjonens bæreevne, skriver Petroleumstilsynet.

Et hull kunne også gitt et langt større utslipp. I celle 11 er det plass til omtrent 18.000 kubikk med oljevann.

Les også

– Equinor bør høre på miljøbevegelsen. Det kan lønne seg

Flere alvorlige regelbrudd

Petroleumstilsynets konklusjon er at granskningen har påvist flere alvorlige brudd på regelverket. Equinor har ikke god nok sikring for å hindre overtrykk i slamcellene – overtrykk som potensielt kan skade plattformens bæreevne. Det er ingen trykkmåling, og dermed heller ingen alarm i kontrollrommet eller automatisk nedstengning hvis trykket går over tillatt nivå, skriver tilsynet.

Derimot har Equinor hatt feil forståelse av hvordan lagercellene er beskyttet mot overtrykk. De trodde at en plugg ville sørge for å justere trykket hvis det ble for høyt – men en slik plugg finnes ikke.

Equinor har heller ikke definert ballastvannsystemet som sikkerhetskritisk, til tross for at dette systemet fungerer som en barriere for slamcellene. Én handling satte hele systemet ut av spill, påpeker Petroleumstilsynet, uten at Equinor har fanget dette opp i sin egen oppfølging av produksjonen på Statfjord A.

Petroleumstilsynet gir derfor Equinor to pålegg:

  • Selskapet må sikre at det finnes tilstrekkelig med barrierer for bruken av lagercellene på Statfjord-feltet.
  • Presentere en plan for hvordan avvikene fra regelverket skal følges opp.

Bekymret for bemanning

Funnene til Petroleumstilsynet samsvarer i stor grad med hva Equinor fant i sin egen granskning. Selskapet har klassifisert hendelsen med høyeste mulig alvorlighetsgrad – oljeutslipp større enn 100 kubikk – men mener den ikke hadde potensial for storulykke.

Equinor-granskerne viser også til at det på Statfjord A har vært utskifting av personell etter at ny driftsbemanning ble innført – og at det i intervju blir uttalt at denne kompetansen ikke er blitt tilstrekkelig erstattet.

Granskerne viser til at det er uttrykt bekymring for at mangelfull opplæring av nye og dermed for dårlig kjennskap til anlegget under denne hendelsen på plattformen.

Les også

Krever alle Equinor-tall på bordet

Les på E24+ (for abonnenter)

Investeringsdirektør: Fellesskapet kan ha tapt 55 milliarder kroner på Equinors USA-skandale

Les også

– Equinor bør selge utenlandsvirksomheten

Her kan du lese mer om

  1. Oljekjempene
  2. Petroleumstilsynet
  3. Equinor

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Hvor lav oljepris tåler «eldgamle» Statfjord?

  2. Denne gassflasken kunne drept to Equinor-ansatte

  3. Betalt innhold

    Denne gassflasken kunne drept to Equinor-ansatte

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    – Equinor har hatt flaks som har unngått den store oljekatastrofen

  6. Revisorer advarte om at Equinor-struktur kunne gi inntrykk av spekulativ skatteplanlegging