Oljefondet er verdt 7.380 milliarder kroner
– norsk stein verdt 8.000 milliarder

En rapport NHO presenterer, viser at den norske steinrøysa har verdier som kan gi 8.000 milliarder kroner i inntekter.

STEINRIKT LAND: NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier det er mineraler i den norske grunnen for 8000 milliarder kroner, altså mer enn vi har i oljefondet. Her foran mye stein i veggen på NHO-huset på Majorstua i Oslo.

Foto: CHRISTIAN CLAUSEN, VG
  • Bjørn Haugan
Publisert:

Norges geologiske undersøkelse (NGU) har laget rapporten «Mineraler for det grønne skiftet» i forbindelse med NHOs årskonferanse på nyåret.

Den viser at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2.500 milliarder kroner.

Lenger ned i saken kan du se på kart om det er gull eller gråstein i ditt nabolag.

– Det er veldig spennende, fordi det i stor grad er mineraler som kan brukes i mobiler, elbiler, fly og vindmøller, som kan bidra til det grønne skiftet vi er nødt til å få til, hvis vi skal nå våre klimamål, sier NHO-sjef Kristin Skogen Lund.

Les også: Dette var fjorårets nyord

– 8.000 milliarder

Bearbeidingsverdien er mye høyere.

– Jeg skal ikke si at den norske gråsteinen er den nye oljen – det skal jeg ikke. Men bearbeidingsverdien av mineraler for 2.500 milliarder kroner, er anslått til om lag 8.000 milliarder, sier hun.

Oljefondet er i dag på 7.380 milliarder kroner.

– Den norske steinrøysa er undervurdert?

– Ja, vi snakker lattermildt om av vi skal tilbake til steinalderen. Men det kan faktisk ta oss inn i en grønn fremtid: Den fornybare revolusjonen gjennom blant annet elbiler, solceller og vindkraft forutsetter at det skaffes materialer som kan brukes. Oversikten vi presenterer i dag, viser at Norge har en fantastisk mulighet til å utvikle industribedrifter og arbeidsplasser for å utvikle mineraler det er stor etterspørsel etter, sier hun og går gjennom noen av de mange prosjektene (Se kartet).

– Det kan bli støy

– Ved siden av å kunne bidra til miljøvennlig produkter, har de fleste av disse prosjektene noe annet til felles: De ligger i distriktene. Det er en historisk mulighet til å motvirke fraflytting og å skape arbeidsplasser lokalt.

– Mange er omstridt fordi det ikke bare kommer arbeidsplasser, men også gir sår i naturen og omstridte deponier av slam?

–Miljøaspektene er åpenbare og det kan bli støy av dette, men det får vi ta. Vi vet at utvinning ofte bidrar til innhugg i naturen og behov for deponi. Vi opplever at mange av stedene med stort potensial ligger på mindre steder, og at det er lett å si nei til ofte usikre investeringer, av hensyn til naturen, sier Skogen Lund.

Meninger: Vi kunne klart oss fint uten oljen

Åpner for penger til kommunene

– Men vi mener det er viktig å ta den debatten, fordi det dreier seg om så store uutnyttede ressurser som kan bidra både til arbeidsplasser i distriktene og til et grønt skifte.

Les også

Venter Opec-fest i skiferolje

– Hvor store CO₂-kutt kan det gi?

– Det er ikke så lett å beregne, fordi det i stor grad er materialer som vil bli eksportert til produsenter som utvikler miljøvennlige produkter.

– Er ikke erfaringen at det ofte er internasjonale storselskaper som kommer inn og graver ut inntekter, uten at det skaper veldig store verdier i Norge?

– Ja, det er en viktig debatt. Det skapes uansett lokale jobber, men vi mener i tillegg det må vurderes om det er riktig at noe av for eksempel selskapsskatten kan bli igjen lokalt, noe som vil gi kommunene direkte inntekter.

– Du kommer ikke utenom at gruvedrift skaper lokal motstand?

– Nei, men vi trenger å ta en nasjonal debatt, fordi det er så mange muligheter. Deponi, for eksempel, dreier seg i all hovedsak om stein. Den kunnskapen vi har i dag, viser at man snakker om små eller ingen skader på lang sikt. Dette er som sagt ikke vår nye olje, men det kan bidra til å tette igjen verdiskapingsgapet etter oljen og gassen.

Les også: Dette mener samfunnstoppene om fremtiden i oljebransjen

Grus og gull

Hun trekker frem et annet miljøelement:

– Transport av grus og pukk står for 20 prosent av all tungtransport på norske veier: Å organisere kjøringen, slik at pukk hentes mest mulig lokalt, er et meget viktig miljøtiltak.

Og selv om det svært sjelden er gull i noe som glimrer, er det flere gullforekomster i Norge, som har potensial til utnyttelse.

– Rapporten forteller at en mobiltelefon inneholder 0,02 gram gull. Hvis ett års Iphone-salg skulle tas ut i en gruve, ville det utgjort et hull tilsvarende en seks kilometer lang biltunnel, sier hun.

Les også: Norske deponi er omstridt

– Store verdier

– Det er store verdier i norske fjell. Mineralene som ligger her gir muligheter for lønnsomme arbeidsplasser og økonomisk vekst, sier næringsminister Monica Mæland (H).

Hun sier regjeringen har lagt til rette for store mineralprosjekter.

– Vi sier ja til de store, viktige prosjektene som har ligget på vent lenge. Samtidig er det viktig at veksten i næringen skal være bærekraftig.

– Det er stort potensial, men også stor sjanse for mange lokale miljøprotester?

– Vi vil fortsette å stille strenge krav og sikre miljøovervåkning. Vi tenker kanskje ikke over det i hverdagen, men mineraler inngår i alt fra sement og papir til medisinske implantater. Tilgang på mineraler er også en viktig forutsetning for å lykkes med det grønne skifte, sier hun.

Les også

Lien setter inn storstilt økning i oljeaktivitet

Les også

Full stopp i rigg

Les også

Advarer mot å tro at Opec kan løse oljeproblemene våre

Her kan du lese mer om

  1. NHO
  2. Kristin Skogen Lund
  3. Olje og gass
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Marine mineraler – Gull eller gråstein?

  2. Enormt mineral-funn på havbunnen ved Svalbard

  3. Betalt innhold

    «Lokale verdiskapingshelter gir grønn vekst»

  4. Annonsørinnhold

  5. Det grønne næringslivet – utopi eller virkelighet?

  6. Fersk rapport: Norge kan skape 75.000 grønne jobber innen 2025