Bildet viser leteriggen "Leiv Eriksson" under borearbeid i Norskehavet for noen år siden.

Equinor
Olje- og gassfunn

Å lete eller ikke lete

I snart 60 år har Norge akseptert risikoen for tørre letebrønner. Det har vært en god investering.

  • Ingrid Sølvberg
    Ingrid Sølvberg
    Oljedirektør, Oljedirektoratet
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Sommeren 1966 ble den første letebrønnen boret i norske havområder. Den var tørr.

Siden den gang har vi funnet mye olje og gass. Petroleumsnæringen har utviklet seg til å bli svært viktig for Norge, både når det gjelder arbeidsplasser, kompetanse, teknologi og inntekter til fellesskapet.

Petroleumsnæringens framtid i Norge er et politisk spørsmål, som det ikke er vår jobb som fagdirektorat å mene noe om.

Oljedirektoratets kompetanse handler om ressursene. Våre prognoser viser at det er nok olje og gass igjen til at Norge kan ha en petroleumsnæring i mange år framover. Hvis vi vil.

Lete- og petroleumsvirksomhet foregår bare i områder som er besluttet åpnet av Stortinget og helt siden starten har myndighetene stilt krav til minst mulig utslipp fra virksomheten.

Kronikk: I 2030 vil alle ha et forhold til CO2-sporing – til tross for at regjeringen har glemt det i klimaplanen

Allerede i 1971 la Stortinget ned forbud mot fakling, det vil si brenning av naturgass, uten at energien utnyttes.

For å utnytte gassen ble det laget et omfattende nett av rørledninger, som i sin tur har bidratt til at vi i dag er en storeksportør av gass til Europa. Gass har et lavere karbonavtrykk enn for eksempel kull, og kan være et nyttig supplement til fornybar energi i omleggingen til grønnere energiproduksjon.

I 1991 ble CO₂-avgiften innført og siden 1996 har selskapene vært pålagt å vurdere kraft fra land til alle nye feltutbygginger og større ombygginger på felt i drift.

I 2008 ble næringen også underlagt EUs system for kjøp og salg av klimakvoter.

I 2021, 50 år etter at Stortinget vedtok forbudet mot fakling, skal politikerne igjen ta stilling til et sentralt klimatiltak.

I «Klimaplan 2021-2030» foreslår regjeringen å øke CO₂-avgiften, slik at summen av kvotepris og avgift blir mer enn dobbelt så høy i 2030 som den er i dag.

Arbeidet for å redusere utslipp har med andre ord lange tradisjoner, både blant politikere, forvaltning og selskap på norsk sokkel.

Norges petroleumsproduksjon har blant de laveste utslippene per produsert enhet i verden. Og næringen har satt ambisiøse mål om at netto-utslippene fra petroleumsproduksjonen skal være null innen 2050. Det er bra.

Sett denne? Regjeringens CO₂-grep blir dyrt: Equinor venter ekstraregning på 3,4 milliarder i 2030

Våre anslag viser at omtrent halvparten av oljen og gassen på sokkelen er produsert og solgt. Det har bidratt med enorme verdier til fellesskapet og dannet grunnlaget for Oljefondet. Gjennom god forvaltning utgjør fondet i dag en formue som kommer både dagens og framtidige generasjoner til gode.

En fjerdedel av oljen og gassen er under produksjon eller er funnet og vurderes for utbygging.

Den siste fjerdedelen er ikke funnet og er det vi kaller uoppdagede ressurser. Om lag 60 prosent av disse ligger i områder som er åpnet for petroleumsvirksomhet.

Uten tilførsel av olje og gass fra nye funn synker produksjonen gradvis, og vi anslår at i 2040 vil den i så fall være rundt en tredel av det den er i dag.

Leting og nye funn kan bremse produksjonsfallet. Men selv om vi finner mer som blir bygget ut, kommer produksjonen til å gå betydelig ned de neste 20 årene.

Det er staten som eier ressursene. Selskapene får lov til å lete etter, produsere og selge olje og gass i bytte mot at de betaler 78 prosent skatt på overskuddet.

Leting er den eneste måten vi kan finne ut hvor mye olje og gass vi faktisk har innenfor våre territorialgrenser.

Hver letebrønn gir store mengder data om undergrunnen som vi i Oljedirektoratet lagrer og gjør offentlig tilgjengelig for de som vil lære mer om geologien.

Teknologi- og kunnskapsutvikling har vært vesentlig for petroleumsnæringen.

Nå ser vi også at kompetanse og teknologi som er utviklet for å produsere olje og gass har stor overføringsverdi til andre og nye næringer. Blant annet næringer som er viktig for overgangen til lavutslippssamfunnet, som havvind og lagring av CO₂ i undergrunnen.

Et flertall av letebrønnene på norsk sokkel er tørre. Likevel har petroleumsnæringen skapt enorme verdier.

Dette kommer til syne både gjennom kunnskap og teknologi som brukes til å redusere utslippene fra produksjonen og til å utvikle nye næringer. Og som inntekter til statskassen, og grunnlag for Oljefondet, som i skrivende stund er på over 11 tusen milliarder kroner.

I snart 60 år har Norge akseptert risikoen for tørre letebrønner fordi den potensielle gevinsten er så stor. Det har vist seg å være en god investering.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Olje- og gassfunn
  2. CO2
  3. Teknologi
  4. Oljefondet
  5. Utslipp
  6. Gass
  7. Oljedirektoratet

Flere artikler

  1. Regjeringen vil mer enn doble CO₂-prisen for oljenæringen

  2. Equinor traff på Blasto: Årets hittil største oljefunn på norsk sokkel

  3. Frp ut mot SV og regjeringen: – Det ene hinsides forslaget etter det andre

  4. Avviser at oljelisenser bryter med klimamålene: – En grov forenkling

  5. Vil øke oljebransjens avgifter enda mer