Det grønne skiftet

Vil frakte CO₂ i rør fra Belgia til Norge: – Mye billigere enn skip

Equinor-direktør Grete Tveit vil bygge rør fra Europa for å lagre CO₂ i Norge, og tror CO₂-rensing kan bli lønnsomt i 2030. Når du får dette skalert opp blir økonomien i det bedre, sier hun.

Grete Tveit er direktør for lavkarbonløsninger i Equinor. Nå legger hun frem planer om et CO₂-rør som kan bidra til å redusere kostnadene ved frakt av CO₂ fra industrianlegg i Europa til norsk sokkel hvor den skal lagres.
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Onsdag la Equinor og belgiske Fluxys frem ambisiøse planer.

De vil bygge et 1.000 kilometer langt rør som kan frakte CO₂ fra industri i Belgia, Frankrike og landene rundt til norsk sokkel, hvor den kan lagres i reservoarer under havbunnen.

Grete Tveit er direktør for lavkarbonløsninger i Equinor. Etter planen skal røret gå fra belgiske Zeebrugge til et CO₂-lager på norsk sokkel.

– Det kan også ha forgreninger fra andre steder så vi kan hente CO₂ fra både Tyskland, Nederland og Frankrike. Vi har nettopp startet utredningen av dette, sier Tveit.

Les også

Støre: Danmark og Tyskland snur om CO₂-fangst

Usikkert hva det koster

Røret skal kunne frakte 20 til 40 millioner tonn CO₂ per år, og kan dermed betjene en rekke industrikunder i disse landene.

Dette kan for eksempel gjelde produsenter av stål og sement, som har begrenset med alternativer til fossil energi.

– Hva vil røret koste?

– Det er for tidlig å si hva et sånt rør vil koste. Vi har nettopp satt i gang prosjektet med å se på det, sier Tveit.

– For at vi skal legge penger på bordet og ta en beslutning, så må vi vite at vi har langsiktige kunder, eller ha avtale med et land om at deres industri har bruk for det, og at de går inn med garantier. Det er litt som når man skulle bygge gassrør i tidligere tider, sier hun.

Les også

Ny avtale: CO₂ fra Londons søppel skal ende under Nordsjøen

Kan være klart rundt 2030

– Når kan dette røret være klart?

– Det vi sier er sent i 2020-årene, frem mot 2030, sier Equinor-direktøren.

Equinor inngikk allerede i 2019 intensjonsavtaler med flere industriaktører som var interessert i å lagre CO₂ på norsk sokkel.

Interessen er økende nå som CO₂-lagrene er i ferd med å komme på plass, og det gjelder å være tidlig ute, påpeker hun.

– Vi tror etterspørselen etter CO₂-fangst og -lagring i starten vil være større enn tilbudet, sier Tveit.

Les også

Skal gjøre CO₂-lagring til butikk: – Vi øker ambisjonene

– Kanskje halve kostnaden

– Dere har som mål å få kostnaden på frakt og transport av CO₂ ned i 30–55 euro tonnet i 2030. Er et rør billigere enn å frakte med skip?

– Absolutt, rør er mye billigere enn skip. Men det avhenger av volumet. Du må ha store volumer for å legge rør. Når du får dette skalert opp blir økonomien i det bedre. Da kan du legge rør, og det er kanskje halve kostnaden sammenlignet med skip, sier Tveit.

Hun tror at CO₂-rensing kan bli lønnsomt i 2030, men det fordrer at selskapet har kunder som forplikter seg til å lagre CO₂ på norsk sokkel. Tveit trekker frem tre faktorer som må til for at dette skal bli lønnsomt:

  • Kvoteprisen på CO₂-utslipp i EUs ETS-marked må være høy nok. Den har gått fra 20 euro til 80 euro per tonn de siste tre årene, og Equinor tror den kommer til å øke videre. Det er også planer i EU om å redusere frikvotene
  • Equinor venter at stordriftsfordeler vil redusere prisen på fangst og lagring, og at noe teknologiutvikling innen selve fangsten vil bidra
  • I tillegg vil kunder som ønsker å kjøpe for eksempel rent stål være villig til å betale litt mer, tror selskapet

– Med alt dette så regner jeg med at vi er «in the money» i 2030, sier Tveit.

– Hva med sikkerheten og faren for lekkasjer og korrosjon, er det like greit som med gass?

– Det er ikke like greit som med gass. Men det finnes spesialmaterialer som ikke korroderer. Det får vi til. Men vi må gjøre det ordentlig. Sikkerhet er alltid i høysetet, sier Tveit.

Mener CO₂-rensing blir avgjørende

Europa har en plan om å redusere sin avhengighet av russisk olje og gass og skal i tillegg redusere utslippene sine dramatisk. EU trenger mye energi, men det tar tid å bygge ut alternativer. Equinor mener CO₂-rensing blir nødvendig for å komme i mål.

– En del industrier kan ikke elektrifiseres. Skal de skifte ut kull og naturgass må de ha hydrogen. Den blir blå i begynnelsen på grunn av begrenset fornybar energi som kreves for å lage grønn hydrogen, og siden når det er utviklet store menger fornybar energi kan den bli grønn, sier Tveit.

Blått hydrogen kommer fra naturgass, men gir lave utslipp fordi den kombineres med fangst og lagring av CO₂. Grønt hydrogen er utslippsfritt, fordi det lages ved å splitte vann gjennom elektrolyse, med bruk av fornybar strøm.

– Så finnes det noen industrier, for eksempel sement, hvor CO₂ dannes i prosessen. Den må fanges og lagres. Det er den typen industri som ikke har noe alternativer som Fluxys nå er ute og snakker med for å få nok kunder inn til dette røret, sier hun.

CO₂ fra Londons søppel skal lagres på norsk sokkel

Nytt CO₂-lager gir muligheter

Equinor fikk nylig tilgang på betydelig CO₂-lagringskapasitet i Smeaheia-området. Tidligere har Equinor, TotalEnergies og Shell etablert CO₂-lageret Northern Lights, som del av regjeringens Langskip-prosjekt.

– Nå har vi også fått Smeaheia-lisensen hvor det er potensial for å lagre inntil 20 millioner tonn CO₂ i året. Det er den som er grunnlaget for at vi har begynt å se på rør, for da blir det stor nok skala. Lisensen ligger rett øst for Northern Lights og Troll, sier Tveit.

Equinor har ikke signert noen avtaler om lagring i Smeaheia-lisensen ennå, men ifølge Tveit er Fluxys i kontakt med kunder som er svært interessert.

– De har allerede et grunnlag på 10–15 millioner tonn per år, sier Tveit.

Tror ikke på kullkraft-CO₂

– Denne satsingen kan også gjøre at man Europa kan fortsette med fossil energi, som kullkraft, i lengre tid, fordi utslippene kan lagres?

– De store landene i Nordvest-Europa har sagt at de vil fase ut kullkraften, og det vil de gjøre før vi får dette røret på plass. Så jeg kan ikke se for meg at vi vil ta imot CO₂ fra kullkraftverk. Men at vi vil gjøre det i forbindelse med bruk av naturgass i en overgangsperiode, det tror jeg, sier Tveit.

– Dere må bruke mye tid på å analysere hvordan fremtidens energisystem ser ut for å vurdere dette?

– Ja, vi har et stort og dyktig fagmiljø som følger og analyserer både energimarkedene, økonomisk utvikling, politiske signaler og geopolitikk. Dette er viktig, og vi ser også til analyser fra andre som Wood Mackenzie og Rystad Energy, sier Tveit.

Hun mener at fangst og lagring av CO₂ (CCS) og produksjon av blått og grønt hydrogen blir sentralt for å lykkes med energiomstillingen.

– Derfor satser Equinor stort på å utvikle disse nye verdikjedene og har som ambisjon å bygge opp en betydelig portefølje innen CCS og hydrogen, legger hun til.

Equinor har mulighet til å lagre noen titalls millioner tonn på kort sikt. Men for å nå klimamålene må det fanges og lagres milliarder av tonn av CO₂, ifølge Tveit.

– FNs klimapanel snakker også om at 1,5-gradersmålet eller 2-gradersmålet forutsetter fangst og lagring på 4–8 gigatonn CO₂. I dette prosjektet snakker vi om å lagre megatonn. Så det er snakk om enorm utbygging for å nå klimamålene, sier hun.

Les også

Equinor inngår avtaler om CO₂-lagring

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Karbonfangst
  3. Hydrogen
  4. Northern Lights
  5. Fossil

Flere artikler

  1. Equinor og belgiske Fluxys: Vil sende CO2 i rør til Norge

  2. SV ønsker raskere omstilling i Equinor: Kan kreve ekstra utbytte

  3. Norge henger etter egne klimamål: – Dritt lei

  4. Storebrand stemmer mot Equinors omstillingsplan: – Har svakheter

  5. Equinor-eiere stiller spørsmål ved omstillingsplan