Frykter mange år med energikrise

Trolig må vi slite med svindyr gass og strøm i årevis, mener både oljetopper og statsledere. Den dystreste spådommen: fem år.

Lave russiske gassleveranser sender energiprisene i været, og europeiske politikere strever med å hjelpe frustrerte husholdninger og industri. Statsminister Jonas Gahr Støre (t.v.) og Belgias statsminister Alexander de Croo frykter en langvarig krise.
Publisert:

ONS, STAVANGER (E24): Europa ønsker å kutte avhengigheten av russisk energi, og skriker etter mer gass fra blant andre Norge. Dyr gass og strøm skaper sterk uro blant europeiske forbrukere, og industriaktører som Yara stenger ned kapasitet.

I verste fall kan denne krisen vare i mange år, mener Belgias statsminister Alexander de Croo.

– Jeg tror vi står overfor fem vanskelige år. Hvis vi ikke gjør det på en god måte, kanskje ti vanskelige år, sa de Croo på et pressemøte sammen med Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under oljemessen ONS i Stavanger denne uken.

– Men hvis vi gjør dette riktig, kommer vi bare til å hoppe 20 år inn i fremtiden, i investeringer i avkarbonisering og fornybar energi og så videre. Det er den viktige diskusjonen, sier han.

Norge er en viktig gassleverandør for Belgia. Norske leveranser gjør at landet ikke er like avhengig av russisk gass som en del andre land i Europa.

– 40 prosent av gassen som kommer inn i Belgia, kommer fra Norge, sier de Croo.

Som E24 har skrevet ba landet Støre om billigere gass, men fikk et «kjølig» nei.

Les også

Vil kutte avhengigheten av russisk gass: Dette er EUs energiplan

Støre venter krevende år

Jonas Gahr Støre utelukker ikke at energikrisen kan vare i årevis.

– Vi kan nok få både ett og to og tre år som kommer til å bli veldig krevende. Det må bare motivere oss til å gjøre de riktige tingene nå, sier Støre til E24.

Han peker på at Russlands krigføring i Ukraina får store globale konsekvenser.

– Krigen Putin har lansert har først og fremst grusomme konsekvenser for ukrainere med drap og ødeleggelse, og den har store ringvirkninger for utviklingsland som ikke får mat eller får altfor høye matpriser, og det har ført til en energikrise i Europa, sier statsministeren.

En annen konsekvens av energikrisen er at EU vil kutte saksbehandlingstiden for fornybar energi og få fart på det grønne skiftet, gjennom RePowerEU-planen.

– Paradoksalt nok presser denne krigen frem tiltak for å få mer fornybar kraft produsert for det europeiske markedet. Det skjer ikke på kort sikt, men utviklingen kommer til å gå raskere i den retningen, sier Støre.

Statsminister Jonas Gahr Støre ankommer ONS-konferansen i Stavanger mandag.
Les også

Høringen om EUs fornybarplan: Over 5.000 har svart

– Kan bli langvarig

Tyske Wintershall eies av kjemigiganten BASF og den russiske milliardæren Mikhail Fridmans LetterOne, og sitter enn så lenge på eierskap i russiske felt, i tillegg til 15,5 prosent eierskap i det russisk-tyske gassrøret Nord Stream 1.

Toppsjef Mario Mehren håper på det beste, men frykter en langvarig krise.

– Hvis det verste slår til, kan dette bli en langvarig utfordring. Men jo lenger prisene holder seg høye som nå, så mer massiv etterspørselsnedgang vil det bli i industrien, sier han til E24.

Han håper at gassprisen skal stabilisere seg, og at russisk eksport kommer opp igjen på et rimelig nivå etter hvert.

– Jeg håper markedet blir mindre nervøst, sier han.

– Det beste vi kan håpe på er at prisene går betydelig ned. De vil ikke bli så lave som i 2020, men kanskje de kan gå tilbake til 2021-nivå. Det er fortsatt normalt, hvis du ser på tiårssnittet, sier Mehren.

Wintershall Dea-sjef Mario Mehren deltok denne uken på olje- og energimessen ONS i Stavanger.

– Kan ta tid

Kjetil Hove er konserndirektør for norsk sokkel i Equinor, og har i det siste tatt omfattende grep for å sikre Europa mer norsk gass enn vanlig i år. Norsk gasseksport kan øke med ti prosent til ny rekord.

Han vil ikke vedde på hverken Belgias statsminister som sier fem til ti år med krise, eller Støre som sier ett til tre år.

– Vi må forberede oss på at det kan ta tid, men om det er tre eller fem år, det skal ikke jeg svare på, sier Hove til E24.

– Gasspris tilsvarende 500 dollar fatet kan vel ikke vare i mange år, uten at noe rakner?

– Vi syns ikke det er bærekraftig, hverken for oss eller dem som kjøper dette. Det er faktisk ikke bærekraftig, derfor er det utrolig viktig at vi klarer å investere i ny produksjon som fornybar energi, slik at prisene blir bærekraftig både for oss og kundene, sier Hove.

Konserndirektør for norsk sokkel Kjetil Hove i Equinor.

Frykter flere vintre

På et pressemøte under ONS denne uken sa Shell-sjef Ben van Beurden at krisen kan strekke seg over mer enn en vinter.

– Det kan være at vi har flere vintre, hvor vi på en eller annen måte må finne løsninger gjennom energieffektivisering, gjennom rasjonering og en veldig, veldig rask utbygging av alternativer, sa van Beurden.

– Mye vil bli satt på prøve, hvordan industrien vil holde det gående, men også samholdet i EU vil bli utfordret, uten tvil, sa Shell-sjefen.

Fra venstre: TotalEnergies-sjef Patrick Poyanné, Shell-sjef Ben van Beurden, Equinor-sjef Anders Opedal og Yara-sjef Svein Tore Holsether.

– Kjenner den belastningen

De skyhøye energiprisene skaper misnøye i Europa og truer med å kaste flere ut i fattigdom. Politikere i mange land tyr til kreative løsninger for å håndtere problemene, som ulike former for kompensasjonsløsninger og pristak.

Også statsminister Jonas Gahr Støre må håndtere økende misnøye og usikkerhet blant befolkningen og i næringslivet.

Strømprisen i Sørvest-Norge var denne uken oppe i over åtte kroner uten nettleie og avgifter, eller nesten 11 kroner når alt er inkludert.

– Jeg tror du forstår at jeg kjenner den belastningen, og jeg forstår den fortvilelsen mange har når de får strømregningene. Derfor har vi innført en strømstøtte som gjør at det ikke er åtte kroner du betaler, over 70 øre tar staten 90 prosent, sier Støre.

– Men det skal vi også finansiere. Men det gjør også at vi nå får et statsbudsjett som nå må prioritere på helt andre måter, fordi vi stiller opp særlig for de som er mest sårbare, sier han.

Strømstøtten til husholdninger og landbruk er ventet å koste hele 41 milliarder i år, og kan bli enda dyrere etter at prisene har fortsatt å øke i høst. I løpet av september skal også en strømstøtte til næringslivet vedtas, til en ukjent kostnad.

Etter coronakrisen har oljepengebruken på statsbudsjettet steget til rundt 400 milliarder kroner, som er et kraftig byks fra nivåene på rundt 250 milliarder før krisen. Hoppet i pengebruk skulle være midlertidig.

Publisert:
Gå til e24.no