Melkøya-kraftlinje kan ramme reindriften: – Økende press på arealene

Reindriften vil påvirkes betydelig av kraftlinjen skal sikre elektrifisering av Wisting-feltet og Melkøya LNG, ifølge NVE. – Virkningene for reindrift er større enn det som lå til grunn, sier NVE-direktør.

Statnett fikk bygge kraftlinjen Balsfjord-Skaidi, og nå vurderer regjeringen klagene på linjen som skal gå videre fra Skaidi til Hammerfest. Denne er nødvendig dersom Equinor skal elektrifisere Melkøya LNG og Wisting-feltet, ifølge NVE. Men reindriften kan rammes, og derfor gjør NVE avbøtende tiltak.
Publisert: Publisert:

Det grønne skiftet byr på mange dilemmaer. Blant annet kan behovet for å bygge ut mer kraft og nett for å sikre nok billig strøm kollidere med hensynet til naturvern, friluftsliv og reindrift.

Hvis Equinor skal elektrifisere oljefeltet Wisting og LNG-anlegget på Melkøya, trengs det en 54 kilometer lang kraftledning mellom Skaidi og Hammerfest.

Det skriver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i en melding. NVE har nå behandlet en oppdatert konsekvensutredning for kraftlinjen, og sendt et brev til regjeringen om med sine anbefalinger.

– Dersom Melkøya og Wisting skal elektrifiseres, er vår vurdering at det er nødvendig å bygge en ny ledning, sier Inga Nordberg, direktør for energi- og konsesjonsavdelingen i NVE, i meldingen.

NVE har ikke blitt bedt om å vurdere samfunnsnytten i linjen.

Dersom politikerne vil at Melkøya og Wisting skal elektrifiseres, anbefaler NVE at Statnett får bygge kraftlinjen, utvide Skaidi transformatorstasjon og bygge nye Hyggevatn transformatorstasjon.

Fikk lov i 2012

NVE ga Statnett tillatelse til å bygge kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest allerede i 2012, men siden da har deler av strekningen ligget til klagebehandling i Olje- og energidepartementet.

Byggingen av linjen på strekningen Balsfjord-Skaidi ble satt i gang for flere år siden, men behandlingen av klagene på strekningen mellom Skaidi og Hammerfest ble satt på vent inntil Equinor hadde bestemt seg for å elektrifisere.

Nå ønsker Equinor å gå for elektrifiseringen av Melkøya og Wisting, og klageprosessen er satt i gang igjen, ifølge NVE.

Men kraftlinjen kan skape hodepiner for både reindriften, fritidsboliger og friluftsinteresser, påpeker NVE i et brev til Olje- og energidepartementet.

Motsetter seg prosjektet

Rundt 7–8 siidandeler, bestående av 130 individer i alle aldre, driver reindrift i området. De motsetter seg hele kraftlinje-prosjektet slik det ser ut i dag og mener at den vil ødelegge rotasjonsmønsteret til dyrene i området.

– Det er skuffende at man ikke har fått vurdert alle avbøtende tiltak som kan hjelpe reindriften, sier Anja Jonassen.

Hun er advokat og partner i Advokatfirmaet Brønner & Co, og representerer en siidaandel som har kalving og trekk i område hvor kraftlinjen eventuelt skal bygges.

– Dette er jo et sentralt og viktig landområde som reinen er avhengig av. Man fragmenterer hele området med en slik kraftlinje. Det blir ødelagte beiter for dyrene, risiko for flokksammenbrudd og tapt levebrød for utøverne, sier Jonassen.

En løsning er eventuelt at kabelen legges delvis under bakken, noe som kan redusere de negative konsekvensene for reinen, ifølge Jonassen.

Anja Jonassen, advokat og partner i Advokatfirmaet Brønner & Co, og representerer en siidaandel som har kalving og trekk i område hvor kraftlinjen eventuelt skal bygges.

Kan true elektrifisering

Hvis linjen ikke bygges ut, kan det true elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, med rundt én million tonn i årlige CO₂-utslipp. Det er mer usikkert hvordan det vil påvirke Wisting-feltet, hvor operatør Equinor har planer om å levere utbyggingsplan i løpet av året.

Wisting skal elektrifiseres fordi det er for lite gass i feltet til å drive gasskraft om bord, og fordi gassimport til feltet er dyrt. Equinor og Aker BP eier 35 prosent hver av feltet, mens Petoro eier 20 prosent og Inpex Idemitsu 10 prosent.

«I likhet med andre nettkunder har vi bedt om tilgang på kraft fra Statnett, som har vurdert nett- og kraftsituasjonen i området, og om det er behov for forsterkninger av nettet», skriver Equinor-talsmann Gisle Ledel Johannesen i en e-post til E24.

«Vi registrerer at NVE har oppdatert sin konsekvensutredning for kraftledningen mellom Skaidi og Hammerfest og avventer myndighetenes videre saksbehandling», legger han til.

Tar grep for å verne reindrift

Den eneste vesentlige nye informasjonen som har kommet til siden 2012 er ifølge NVE knyttet til reindriften.

– Basert på oppdatert forskning og kunnskap, mener vi at virkningene for reindrift er større enn det som lå til grunn da Statnett fikk konsesjon for ti år siden. Det er et økende press på arealene som reindriftsnæringen bruker, sier Nordberg.

Kraftlinjen vil gi «betydelige virkninger» for reindriften mens den bygges, og den kan også gi potensielle virkninger i driftsfasen. Dette gjelder spesielt ved enkelte nøkkelpunkter langs traseen, skriver NVE i meldingen.

I tillegg kan også fritidsboliger, friluftsliv, bebyggelse og naturmangfold bli påvirket av den 54 kilometer lange linjen.

NVE har derfor foreslått avbøtende tiltak både når det gjelder reindrift, fritidsboliger og naturmangfold, for å dempe noen av virkningene.

– NVE anbefaler at Olje- og energidepartementet vurderer ulempene anleggene vil medføre opp mot samfunnsnytten av elektrifiseringen, når elektrifiseringsspørsmålet skal behandles, sier Nordberg.

NVE mener det bør stilles strengere vilkår for gjennomføringen av anleggsarbeidet hvis det skal gis konsesjon, for å minimere virkningene for reindrifta.

«Samtidig mener NVE at konsesjon kan gis uten at det bryter med folkeretten», skriver NVE i et bakgrunnsnotat.

– Bra

– Det er bra at NVE anerkjenner at den nye kraftlinjen vil få konsekvenser for vårt samiske urfolk, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Han mener kraftlinjen er et av flere problemer med Wisting-feltet, som skal bygges ut i Barentshavet. Gulowsen trekker linjer til Høyesteretts dom som viste at vindprosjektet på Fosen brøt med reindriftens rettigheter.

Leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen holder appell på Eidsvolls plass under støttemarkering i Oslo for Natur og Ungdom og de lokale miljøvernerne som bruker sivil ulydighet for å hindre gruvedumping i Førdefjorden.

– Med Fosen-dommen i bakhodet er det et helt annet regelverk og rettighetsbilde man må forholde seg til. Den delen av det samiske urfolket som rammes av den planlagte kraftlinjen er den samme som vil rammes av gruveplanene i Repparfjorden, sier han.

Naturvernforbundet mener at linjen ikke bør bygges.

«Det finnes tålegrenser»

NVE går gjennom rettsspørsmålene rundt inngrep i samiske områder i sitt bakgrunnsnotat.

«Det finnes tålegrenser for hva som kan tillates av tiltak, før det kommer i strid med folkeretten og norsk rett. Det finnes ingen entydig angivelse, hverken i teori eller rettspraksis, av hvor slike tålegrenser går», skriver NVE.

«En vurdering av om et tiltak representerer en for stor belastning på samisk kultur, og hva det vil si å «nekte» samisk kulturutøvelse etter FN-konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27, vil måtte basere seg på best mulig skjønn», skriver NVE.

NVE sier de har lagt stor vekt på reindrift i vurderingen av om ledningen representerer en for stor belastning på utøvelsen av samisk kultur og kulturutøvelse.

Reindriften ønsker primært ikke kraftledningen, og har ifølge NVE krevd kabel i sjø som det eneste akseptable avbøtende tiltaket. Men det blir opp til Olje- og energidepartementet om linjen skal bygges for å elektrifisere Equinors anlegg.

«Som beskrevet i kapittel 3.3, er begrunnelsen for ledningen elektrifisering av petroleumsanleggene på Melkøya. Hvorvidt disse skal elektrifiseres er i stor grad et politisk spørsmål», skriver NVE.

Dette er et oversiktskart over kraftlinjen Skaidi-Hammerfest.

Reindriften frykter for fremtiden

Ifølge NVE bruker reindriften særlig det aktuelle området rundt linjen om våren, sommeren og høsten. Det vil ifølge NVE være vanskelig å ta hensyn til reindriftens bruk av områdene på en tilfredsstillende måte.

NVE mener anleggsarbeidet må tilpasses reindriftens bruk av området om våren når reinen flyttes og kalver, og om høsten under brunstperioden og flytting til vinterbeite. Flere reinbeitedistrikter vil påvirkes, påpeker NVE.

«I verste fall vil rein på fritt beite kunne bli avskåret fra viktige områder, slik som vårbeiter langs Repparfjorddalen», skriver NVE i bakgrunnsnotatet.

Ifølge notatet har reinbeitedistrikt 20 i konsultasjon med NVE ment at ledningen og andre inngrep i distriktet vil kunne medføre at det ikke blir mulig å drive med reindrift på Kvaløya.

«De har derfor krevd at det må opprettes erstatningsareal på Rolvsøya nord for Kvaløya. NVE bemerker at vi ikke har myndighet til å fatte en slik beslutning, og at dette er et krav som må rettes til reindriftsforvaltningen», skriver NVE.

Publisert:
Gå til e24.no