Skipet som viser at Iran er tilbake

Supertankeren «Atlantas» er i dette øyeblikk på vei fra Persiabukten til Polen fullastet med to millioner fat råolje. Etter å ha vært frosset ut, er iranerne tilbake i eksportmarkedet.

IRANSK OLJE PÅ VEI: Her er supertankeren Atlantas, som for øyeblikket er på vei til Polen.

Foto: Capital Ship Management Corp.
  • Tobias Fredø
Publisert:

Dette er første gang et skip, lastet med iransk olje, er på vei til en nordeuropeisk havn siden handelssanksjonene mot Iran ble fjernet i januar.

Det er ikke klart hvem kjøperen er, men det er trolig et av de to polske raffineriene PKN Orlen eller Grupa Lotos.

Det er også en mulighet for at oljen skal til Tyskland, da det er oljerør som går fra Gdansk til nabolandet i vest.

«Atlantas» forlot oljeeksportterminalen ved Kharkøya den 27. juni, for å levere olje til Polen.

Dette bekreftes av kilder innenfor shipping, og av nettsider som viser internasjonal skipstrafikk-oversikt.

Kamp om andeler

Ifølge Reuters er Polen helt avhengig av Russland for olje. Nyhetsbyrået skriver at «Atlantas» frakter første forsendelse til Østersjøen siden sanksjonene ble hevet i januar.

At de nå kjøper iransk olje skal være et tegn på at de vil fyre opp under den harde konkurransen i bransjen, for å skaffe seg bedre forhandlingskort ovenfor Russland.

Ifølge BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik er handelen mer enn

bare spill fra Polens side.

Ole Gunnar Austvik, professor ved BI og NUPI-forsker

Foto: Høgskolen i Lillehammer

– De polske raffineriene trenger iransk olje for å få en riktig blanding i raffineriene. Russisk olje er som kjent veldig tung, så utenom den sikkerhetspolitiske biten, dreier dette seg også om det raffineritekniske.

Les også

Iran nekter å godta oljeproduksjonstak

– På vei inn i varmen

Austvik tror man kommer til å se en økt eksportekspansjon fra Iran i tiden som kommer.

Dette gjelder flere varer, men først og fremst olje – da det er lettere å selge.

– De blir jo nå en del av markedet, men dette er det også kommersielle interesser som styrer. Uansett så er Iran på vei inn i varmen igjen, utdyper Austvik, før han fortsetter:

– Europa vil være et viktig marked for dem, og de har jo allerede kontrakter på plass – særlig i Sør-Europa.

Det er derimot ikke fritt fram for Iran helt enda. Det fortalte Børge Brende til pressen tidligere i år:

Les også

Dette er oljeprisens største joker

– Jeg vil understreke at det fortsatt vil være begrensninger i vårt forhold til Iran, blant annet tiltakene som er innført på grunn av menneskerettssituasjonen i landet.

I tillegg er Saudi-Arabia og Israel sterkt imot at Iran skal integreres i verdensøkonomien opplyser Austvik. Likevel tror han at ting vil bedres for Irans del.

– Jeg tror dette går etter planen og da kan man få se en iransk økonomi som vokser og integreres i verdensøkonomien. Oljen er jo viktigst, men de vil nok spille på flere strenger etter hvert, forklarer han.

TILBAKE I VARMEN: Et iransk flagg vaier i vinden på et oljefelt i den persiske gulf, 25. juli 2005.

Foto: Raheb Homavandi Reuters

Holdt avtalen

I januar i år kunngjorde Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) at Iran hadde oppfylt alle forpliktelsene i henhold til avtalen om landets atomprogram.

Avtalen gikk ut på at Iran skulle redusere sitt atomprogram og slippe til IAEAs inspektører ved alle deres atomanlegg.

– Opphevelsen av en stor del av sanksjonene mot Iran åpner for at landet blir tettere integrert i det internasjonale samfunnet, både politisk og økonomisk, sa utenriksminister Børge Brende (H) til NTB i kjølvannet av kunngjøringen.

Like etter erklærte EU, Norge og USA at de ville lette på sanksjonene mot Iran.

Samtidig varslet Iran at de nå ville pumpe 1 million fat olje inn i markedet – hver dag.

I juli forventes oljelandet å levere 2,1 millioner fat per dag, ifølge Reuters.

Dette er nesten det samme som før sanksjonene, da de eksporterte 2,2 millioner fat daglig.

Les også

Iran nekter å godta oljeproduksjonstak

Lang historie med sanksjoner

USA begynte å innføre handelssanksjoner mot Iran allerede i 1995 etter lengre tids diplomatiske konflikter mellom de to landene.

Dette gjaldt olje, forsikring, internasjonal handel og utenlandske foretak som handlet med Iran.

EU og FN meldte seg på senere, henholdsvis i 2007 og 2006. EU sine sanksjoner var nesten like omfattende som USAs, mens FN-sanksjonene primært gjaldt våpenhandel, atomprogrammet, skipsfart og banktjenester.

Sanksjonene rammet Irans olje -og eksportindustri hardt, og oljelagrene hopet seg opp.

På et tidspunkt skal de ha hatt 40 millioner fat liggende på enorme oljetankere langs kysten.

Til tross for sanksjonene har Iran eksportert olje under markedspris til Asia, og markeder hvor sanksjonene ikke har vært gjeldende.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Olje og gass
  2. Iran
  3. USA

Flere artikler

  1. Forventer ingen endring i produksjon

  2. To fraktoppdrag som viser at Iran er tilbake

  3. Slik har Donald Trump endret den globale oljeflyten

  4. Betalt innhold

    Norsk gründerselskap med milliardkontrakt i Iran

  5. Huawei-topp arrestert i Canada: – Nesten umulig ikke å ta hendelsen inn i det større bildet